Andre løysingar
Departementet skriv i innleiinga til høyringa at hovudformålet med forslaget er å leggje til rette for at foreldre skal kunne spare meir til sine born, utan at midlane må forvaltast av fylkesmannen.
Under punkt 3.6 i høyringsnotatet er det vist til at det er lite kjennskap til verjemålslova § 95. Denne ordninga opnar for at foreldre kan spare til sine born også utover dagens grense på 2G dersom ein ynskjer det. I høyringsnotatet er det lagt til grunn at dagens grense må aukast til 4G fordi at det er lite kjennskap til denne heimelen. Dersom det blir informert meir om denne moglegheita, vil ikkje behovet for å auke grensa være like stor. Bankane bør mellom anna ha god kjennskap til denne ordninga.
Ein kan også tenke seg at det hadde vore meir hensiktsmessig å skilje på type utbetaling når det gjeld forvaltning for mindreårige. Det er til dømes større grunn til å forvalte erstatningsbeløp, arv m.m. enn det som foreldre sjølv sparer til sine born.
Fylkesmannen legg soleis til grunn at det finnes andre tiltak for å nå dette målet.
Under punkt 3.6 i høyringsnotatet er det vist til at det er lite kjennskap til verjemålslova § 95. Denne ordninga opnar for at foreldre kan spare til sine born også utover dagens grense på 2G dersom ein ynskjer det. I høyringsnotatet er det lagt til grunn at dagens grense må aukast til 4G fordi at det er lite kjennskap til denne heimelen. Dersom det blir informert meir om denne moglegheita, vil ikkje behovet for å auke grensa være like stor. Bankane bør mellom anna ha god kjennskap til denne ordninga.
Ein kan også tenke seg at det hadde vore meir hensiktsmessig å skilje på type utbetaling når det gjeld forvaltning for mindreårige. Det er til dømes større grunn til å forvalte erstatningsbeløp, arv m.m. enn det som foreldre sjølv sparer til sine born.
Fylkesmannen legg soleis til grunn at det finnes andre tiltak for å nå dette målet.
Auka grense – meir tilsyn
I høyringsnotatet er det vist til fordelar og ulemper ved ei høg beløpsgrense versus lav beløpsgrense. Det er mellom anna vist til at verjene får større råderett over midlane til verjehaver ved ei auka beløpsgrense. Verjene vil då ha større summar som dei forvaltar og det vert meir behov for tilsyn med verjene.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal legg til grunn at eit tilsyn krev langt større ressursar enn ei forvaltningssak gjer. Den største utfordringa med dette er at verjene då lettare kan forvalte beløp utan at fylkesmannen går inn og ser på formålet med bruk av midlar. Dette kan igjen medføre at midlane til verjehaver lettare vert brukt til formål som ikkje er i verjehaver si interesse. Vidare kontrollerer ikkje fylkesmannen verjerekneskapa fortløpande, dei vert kontrollert ein gong i året, og mykje kan skje i løpet av eit år.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal legg til grunn at eit tilsyn krev langt større ressursar enn ei forvaltningssak gjer. Den største utfordringa med dette er at verjene då lettare kan forvalte beløp utan at fylkesmannen går inn og ser på formålet med bruk av midlar. Dette kan igjen medføre at midlane til verjehaver lettare vert brukt til formål som ikkje er i verjehaver si interesse. Vidare kontrollerer ikkje fylkesmannen verjerekneskapa fortløpande, dei vert kontrollert ein gong i året, og mykje kan skje i løpet av eit år.
Oppsummering
Fylkesmannen legg til grunn at andre tiltak kan nyttas for å nå målet om at foreldre skal kunne spare meir til sine born. Vidare ytrar fylkesmannen bekymring rundt verja sitt handlerom sett opp mot fylkesmannens kapasitet til å føre tilsyn med verjene ved ei auka forvaltningsgrense.