Høringssvar Fylkesmannen i Oslo og Akershus - forslag om å endre beløpsgrensen for fylkesmannens forvaltning, vergemålsforskriften § 26 Dato: 26.01.2018 Svartype: Med merknad Det vises til brev av 27. oktober 2017, med forslag til endringer i vergemålsforskriften § 26. Nedenfor er vårt høringssvar. Forslaget og begrunnelse: Departementet foreslår å heve beløpsgrensen for når fylkesmannen skal forvalte finansielle eiendeler for personer under vergemål, fra dagens grense på to ganger grunnbeløpet, til fire ganger grunnbeløpet. Hovedformålet er ifølge forslaget å legge til rette for at foreldre kan spare mer til egne barn uten at midlene skal forvaltes av fylkesmannen. Vårt syn på forslaget: Innledningsvis ønsker vi å redegjøre kort for bestemmelsene i vergemålsloven knyttet til hhv vergens og fylkesmannens forvaltning. Lovens forvaltningsbestemmelser er i all hovedsak like for mindreårige og voksne under vergemål. En endring som den foreslåtte vil derfor omfatte forvaltning både av mindreåriges og voksnes finansielle eiendeler. Det er, etter det vi kan se, ikke åpninger i loven for å etablere ulike systemer for vergens og fylkesmannens forvaltning for de to gruppene av vergetrengende. Forskjellene i loven er kun knyttet til i hvilken grad eieren selv kan forvalte midlene, det vises til hhv kapittel 3 for mindreårige og blant annet til §§ 33 og 48 andre ledd hva gjelder voksne. Vergemålsloven § 49 første ledd, jf. vergemålsforskriften § 26 gjelder for personer under vergemål, i medhold av vergemålsloven § 2 omfatter dette personer under 18 år og voksne det er besluttet vergemål for. Lovens system innebærer at en endring som den foreslåtte vil omfatte samtlige som er under vergemål. Det er regler om vergens forvaltning i loven § 36. Bestemmelsen omfatter alle verger, både for voksne og mindreårige. Etter bestemmelsens tredje ledd skal penger, som ikke forvaltes av fylkesmannen i medhold av §§ 48 følgende, settes på bankkonto i eierens navn. Bestemmelsen innebærer at vergen ikke står fritt mht plassering av midlene, de kan eksempelvis ikke benyttes til å plasseres i fond, aksjer, IPS og lignende. Fylkesmannen i Oslo og Akershus støtter i utgangspunktet ikke den foreslåtte endringen. Vår hovedinnvending knyttet til endringsforslaget er at en heving av beløpsgrensen etter vårt syn vil innebære en større fare for mislighold fra vergens side, og bekymringen er her særlig rettet mot voksne under vergemål. Endringen vil ikke ha noen betydning for voksne under ordinært vergemål, med samtykkekompetanse i behold, som ønsker å forvalte midler selv. Disse personene vil i alle tilfeller ha full selvbestemmelsesrett i behold, uavhengig av hvor grensen for fylkesmannens forvaltning settes. For andre voksne under vergemål vil imidlertid endringen innebære at deres verge får ansvaret for et svært høyt beløp, i de aller fleste tilfeller vil beløpet være betydelig høyere enn det som er nødvendig for at vergen skal ivareta sine oppgaver. Vergen vil ha regnskapsplikt for sin forvaltning, og vil plikte å sende inn årlig regnskap til fylkesmannen. Per i dag er kravet til kontroll det uttrekk som foretas av Statens sivilrettsforvaltning (SRF), dette omfatter 15 % av de vergene som har regnskapsplikt. I tillegg skal det foretas ytterligere kontroller basert på en risikovurdering. Per i dag er det ikke ressurser i vergemålsforvaltningen til å kontrollere samtlige vergeregnskap, og det er derfor påregnelig at det vil oppstå fare for tap av de vergetrengendes midler. Det vises i denne sammenheng til at voksne under vergemål, som mangler samtykkekompetanse, i liten grad selv vil kunne kontrollere vergens forvaltning. Det bemerkes videre at for en voksen sårbar person vil det kunne være et svært stort tap, og ha store konsekvenser for vedkommendes økonomi, å miste nærmere kr. 375 000. For å avhjelpe en slik virkning kan en tenke seg at fylkesmannen i større utstrekning bør fatte vedtak om forvaltning av midler underbeløpsgrensen, jf. vergemålsloven § 49 første ledd siste punktum. Det kreves at det foreligger særlige grunner for at fylkesmannen skal fatte et slikt vedtak. Det må derfor antas at et slikt vedtak ikke kan fattes rutinemessig fordi en mener vergen får et for høyt beløp til forvaltning ved en heving av beløpsgrensen. Slik vi ser det er ikke dagens beløpsgrense et inngrep i friheten til eieren av midlene. Voksne med samtykkekompetanse i behold, og som ikke er fratatt den rettslige handleevnen i økonomiske forhold, vil fritt kunne råde over sine midler innenfor et ordinært vergemål. For mindreårige regulerer § 12 adgangen til å selv råde over midler i bestemte situasjoner. Rådigheten til så vel voksne og mindreårige er ikke knyttet opp mot, eller har noen sammenheng med, beløpsgrensen i vergemålsforskriften § 26. Etter det vi kan se, og som det er redegjort for innledningsvis, vil endringen heller ikke gi særlig mer fleksibilitet for foreldreverger, da midlene som tilhører den mindreårige uansett må plasseres på konto i bank. Riktignok er ikke vergene pålagt å benytte de godkjente «vergemålsbankene», jf. vergemålsloven § 51 andre ledd, vergen står fritt i sitt valg av hvilken bank som skal benyttes. Dette innebærer trolig også at vergene har adgang til å velge for eksempel plassering i BSU-konto, men denne muligheten finnes også i dag. En endring i beløpsgrensen vil i denne sammenheng ha liten betydning, det vises til at BSU-plasseringen er begrenset til kr. 25 000 per år. Den eneste fordelen vi kan se ved en heving av beløpsgrensen, er at dette vil medføre færre søknader til fylkesmannen om bruk av kapital. Sett opp mot den økte faren for tap for de vergetrengende er dette etter vårt syn ikke et tungtveiende argument for å heve beløpet. Generelle kommentarer til lovens regler om forvaltning av midler for personer under vergemål: Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i flere sammenhenger bedt departementet og SRF om å vurdere endringer i forvaltningsreglene. Hovedargumentet for dette er at vi anser reglene for å være diskriminerende, da plasseringsalternativene i alle hovedsak er begrenset til bankplassering. Vi stiller spørsmål ved om dagens regelverk på dette punkt tilfredsstiller de krav som fremgår blant annet i CRPD [1] . Det vises i denne sammenheng til at mennesker med nedsatt funksjonsevne på alle områder skal ha de samme muligheter som befolkningen ellers. Vergemålslovens forvaltningsbestemmelser innebærer at de som kommer inn under lovens system, og som enten formelt eller rent faktisk ikke selv kan beslutte noe i denne forbindelse, er henvist til å få sine midler forvaltet i bank med en avkastning som per i dag er svært lav. I tillegg er dagens bankordning for vergemålsmidler svært arbeids- og kostnadskrevende, og forventingen om at konkurranse skulle innebære god avkastning har ikke slått til. Etter vårt syn vil det ha en mye større betydning for personer under vergemål dersom forvaltningsbestemmelsene endres slik at det gis adgang til alternative plasseringer der dette fremstår hensiktsmessig. Sikkerheten mot mislighold vil kunne ivaretas gjennom ordninger med godkjenning og krav om urådighetspåtegning. Et slikt system ville kunne ivareta både hensynet til likebehandling, større frihet for vergene mht valg av plassering, og medføre mindre kostnadskrevende og byråkratiske ordninger. [1] FNs konvensjon av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
