Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til høringnotat om endringer i vergemålsforskriften § 26, med høringsfrist 27. januar 2018.
Ombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av blant annet nedsatt funksjonsevne. Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter blant annet FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
I lys av vårt mandat har vi merknader til forslaget.
Ombudets hovedsynspunkter er følgende:
Ombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av blant annet nedsatt funksjonsevne. Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter blant annet FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
I lys av vårt mandat har vi merknader til forslaget.
Ombudets hovedsynspunkter er følgende:
Forslaget om å heve beløpsgrensen
Justis- og beredskapsdepartementets foreslår å heve grensen for når fylkesmannen plikter å forvalte finansielle eiendeler for personer under vergemål. Grensen foreslås hevet fra 2 til 4 G.
På samme måte som departementet, ser vi at det er utfordringer ved heving av beløpsgrensen. Det er mange verger som ikke kjenner personen de er verge for, og derfor vanskelig kan ivareta selvbestemmelsen til den det gjelder. Det fremgår av årsrapporten til Statens Sivilrettsforvaltning at det er over 600 verger som har mer enn 10 personer de er verge for, og 24 personer er verge for mer enn 100 personer. [1] Dette er særlig problematisk hvis fylkesmennene ikke har tilstrekkelige ressurser til å føre tilsyn med at vergene ivaretar selvbestemmelsen til de som er underlagt vergemål. Det fremgår av årsrapporten til Fylkesmannen i Oslo og Akershus at vergemålsavdelingen per i dag har store restanser. [2] Også Statens Sivilrettsforvaltning mener at det er behov for mer ressurser. [3]
Ombudet er likevel enig med departementet i at de mest tungtveiende hensynene taler for å heve beløpsgrensen. Ombudet anser det mer i tråd med retten til selvbestemmelse at midlene forvaltes av en verge, enn av fylkesmannen. De fleste verger er pårørende eller nærstående som vil være i stand til å ivareta viljen og preferansene til personen de er verge for. Ombudet støtter derfor departementets forslag om å heve beløpsgrensen fra 2 til 4 G. Vi forventer imidlertid at fylkesmennene fører tilsyn med at transaksjonene vergene foretar, er i tråd med viljen og preferansene til den som er underlagt vergemål, og merker oss i den sammenheng at det i statsbudsjettet for 2018 er foreslått en permanent styrking av vergemålsforvaltningen.
[1] Statens Sivilrettsforvaltning, Årsrapport 2016 s. 6. Tilgjengelig her: https://www.vergemal.no/Images/%C3%85rsmelding%202016%20.pdf?epslanguage=no
[2] Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Årsrapport 2016. Tilgjengelig her: https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOA/Om%20fylkesmannen/%C3%85rsrapport%20for%20Fylkesmannen%20i%20Oslo%20og%20Akershus%202016.pdf
[3] Statens Sivilrettsforvaltning, Årsrapport 2016 s. 24. Tilgjengelig her: https://www.vergemal.no/Images/%C3%85rsmelding%202016%20.pdf?epslanguage=no
På samme måte som departementet, ser vi at det er utfordringer ved heving av beløpsgrensen. Det er mange verger som ikke kjenner personen de er verge for, og derfor vanskelig kan ivareta selvbestemmelsen til den det gjelder. Det fremgår av årsrapporten til Statens Sivilrettsforvaltning at det er over 600 verger som har mer enn 10 personer de er verge for, og 24 personer er verge for mer enn 100 personer. [1] Dette er særlig problematisk hvis fylkesmennene ikke har tilstrekkelige ressurser til å føre tilsyn med at vergene ivaretar selvbestemmelsen til de som er underlagt vergemål. Det fremgår av årsrapporten til Fylkesmannen i Oslo og Akershus at vergemålsavdelingen per i dag har store restanser. [2] Også Statens Sivilrettsforvaltning mener at det er behov for mer ressurser. [3]
Ombudet er likevel enig med departementet i at de mest tungtveiende hensynene taler for å heve beløpsgrensen. Ombudet anser det mer i tråd med retten til selvbestemmelse at midlene forvaltes av en verge, enn av fylkesmannen. De fleste verger er pårørende eller nærstående som vil være i stand til å ivareta viljen og preferansene til personen de er verge for. Ombudet støtter derfor departementets forslag om å heve beløpsgrensen fra 2 til 4 G. Vi forventer imidlertid at fylkesmennene fører tilsyn med at transaksjonene vergene foretar, er i tråd med viljen og preferansene til den som er underlagt vergemål, og merker oss i den sammenheng at det i statsbudsjettet for 2018 er foreslått en permanent styrking av vergemålsforvaltningen.
[1] Statens Sivilrettsforvaltning, Årsrapport 2016 s. 6. Tilgjengelig her: https://www.vergemal.no/Images/%C3%85rsmelding%202016%20.pdf?epslanguage=no
[2] Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Årsrapport 2016. Tilgjengelig her: https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOA/Om%20fylkesmannen/%C3%85rsrapport%20for%20Fylkesmannen%20i%20Oslo%20og%20Akershus%202016.pdf
[3] Statens Sivilrettsforvaltning, Årsrapport 2016 s. 24. Tilgjengelig her: https://www.vergemal.no/Images/%C3%85rsmelding%202016%20.pdf?epslanguage=no
Behov for en evaluering av vergemålsordningen
I ombudets rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne stilte vi spørsmål ved om den nye vergemålsordningen ivaretar selvbestemmelsen til personer med nedsatt funksjonsevne. [1] Ombudets vurdering var at vergemålsordningen ikke sørger for å gi personer som trenger det, tilstrekkelig støtte til selv å ta beslutninger. Etter vår vurdering innebærer vergemålsordningen, slik den praktiseres i dag, uforholdsmessige inngrep i selvbestemmelsen til personer med nedsatt funksjonsevne.
Også organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne er kritiske til vergemålsordningen. I sin alternative rapport til FN-komiteen skriver organisasjonene at vergemålsordningen bryter med menneskerettighetene. [2]
Doktorgradsstipendiat Kjersti Skarstad har nylig gjennomgått 167 vedtak om vergemål. Også hun påpeker at vergemålsordningen er på kollisjonskurs med menneskerettighetene. [3]
Ombudet oppfordrer derfor departementet til å vurdere mulighetene for en evaluering av den nye vergemålsordningen. Det er behov for kunnskap om blant annet hvem som får oppnevnt verge, innholdet i vergemandatene, lengden på oppdragene, og om vergene ivaretar selvbestemmelsen til den som er underlagt vergemål.
På sikt må vergemålsordningen erstattes av en ikke-diskriminerende ordning med beslutningsstøtte. Det har norske myndigheter forpliktet seg til ved ratifisering av CRPD.
Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med en eventuell evaluering av vergemålsordningen.
Ombudet gjør for øvrig oppmerksom på at vi ber om å bli ført opp som høringsinstans i saker som gjelder vergemål.
likestillings- og diskrimineringsombud
[1] CRPD 2015: Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport. Tilgjengelig her: http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-publikasjonar/rapporter/crpd-rapport-2015/
[2] Første CRPD-rapportering fra sivilt samfunn i Norge, 2015, Alternativ rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilgjengelig her: http://ffo.no/globalassets/altrapptilfn_web.pdf
[3] Skarstad, Kjersti: Ensuring Human Rights for Persons with Intellectual Disabilities? –Self-Determination Policies and the Use of Force in the Case of Norway (21. november 2017). Tilgjengelig her: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3075235
Se også Dagbladets papiravis 17. november 2017
Også organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne er kritiske til vergemålsordningen. I sin alternative rapport til FN-komiteen skriver organisasjonene at vergemålsordningen bryter med menneskerettighetene. [2]
Doktorgradsstipendiat Kjersti Skarstad har nylig gjennomgått 167 vedtak om vergemål. Også hun påpeker at vergemålsordningen er på kollisjonskurs med menneskerettighetene. [3]
Ombudet oppfordrer derfor departementet til å vurdere mulighetene for en evaluering av den nye vergemålsordningen. Det er behov for kunnskap om blant annet hvem som får oppnevnt verge, innholdet i vergemandatene, lengden på oppdragene, og om vergene ivaretar selvbestemmelsen til den som er underlagt vergemål.
På sikt må vergemålsordningen erstattes av en ikke-diskriminerende ordning med beslutningsstøtte. Det har norske myndigheter forpliktet seg til ved ratifisering av CRPD.
Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med en eventuell evaluering av vergemålsordningen.
Ombudet gjør for øvrig oppmerksom på at vi ber om å bli ført opp som høringsinstans i saker som gjelder vergemål.
likestillings- og diskrimineringsombud
[1] CRPD 2015: Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport. Tilgjengelig her: http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-publikasjonar/rapporter/crpd-rapport-2015/
[2] Første CRPD-rapportering fra sivilt samfunn i Norge, 2015, Alternativ rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilgjengelig her: http://ffo.no/globalassets/altrapptilfn_web.pdf
[3] Skarstad, Kjersti: Ensuring Human Rights for Persons with Intellectual Disabilities? –Self-Determination Policies and the Use of Force in the Case of Norway (21. november 2017). Tilgjengelig her: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3075235
Se også Dagbladets papiravis 17. november 2017