Høringssvar fra Institutt for Arkeologi og kulturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato: 22.01.2018 Svartype: Med merknad Kulturdepartementet legger fram forslag om endringer i lov om 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Endringsforslagene gjelder § 3 om navnevern og § 6 om saksbehandlingsregler i stedsnavnsaker. Forslaget innebærer blant annet at kommunen og fylkeskommunen får større frihet til å velge et stedsnavn som kan fortrenge et annet stedsnavn som har tradisjon som navn på det samme navneobjektet. Kommunene vil gjennom endringsforslagene få større selvråderett i saker som gjelder fastsetting, altså valg av, stedsnavn, og vedtakene vil ikke lenger kunne klages på til Klagenemnda for stedsnavnsaker. Unntatt fra disse endringene er samiske og kvenske navn. For å begrense svekkelsen av navnevernet foreslås det å skjerpe kravet til innhenting av faglige råd i kommunens saksbehandling. I praksis ville kommunene og fylkeskommunene imidlertid fritas fra å følge rådene ved at klageadgangen foreslås fjernet. Institutt for Arkeologi og kulturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet, vil gi følgende uttalelse: 1. Vi anser det som positivt at samiske og kvenske navn er unntatt fra de foreliggende endringsforslagene og dermed ikke vil være omfattet av en svekkelse av navnevern. 2. Når det gjelder norske stedsnavn stiller vi oss kritisk til forslaget om å gi kommuner og fylkeskommuner større frihet til å velge stedsnavn. Forslaget innebærer en tydelig svekkelse av det nåværende navnevernet som har som formål å bevare nedarvete stedsnavn som kulturminner og vil dermed være i konflikt med stadnamnlovas formålsparagraf: «[...] å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.». Nedarvede stedsnavn er en viktig del av kulturarven, på lik linje med automatisk fredete kulturminner, og vi er av den oppfatning at en svekkelse av navnevernet vil være problematisk i forhold til UNESCO-konvensjonen om immaterielle kulturminner, ratifisert i Norge i 2006 (St.prp. nr. 73 (2005-2006). Utallige norske stedsnavn forteller om kulturhistoriske forhold og er et unikt kildemateriale i arkeologiske og historiske sammenheng, som kan indikere f.eks. handelsplasser, maktsentre, kultsteder, forsamlingsplasser, ferdselsveier, forsvarsanlegg og forsvunne kulturminner. Gjennom deres språklige betydningsinnhold (semantiske innhold) kan stedsnavn opplyse om topografiske forhold, bebyggelse, vegetasjon og fauna mm. ved tidspunktet navnet ble gitt, selv om lokaliteten senere har endret seg. Til tross for at enkelte stedsnavn kan ha vært produktiv over lengre tidsrom, kan et stort antall navneklasser dateres med noenlunde sikkerhet innenfor enkelte tidsavsnitt innenfor jernalderen og middelalderen. Stedsnavnene kan dermed i kombinasjon med andre kilder hjelpe til å rekonstruere fortidens landskap og bidra til vår forståelse av hvordan landskap til ulike tider ble organisert. Når eldre, nedarvede stedsnavn blir byttet ut med nye navn eller med andre nedarvede navn uten tradisjon som navn på samme navneobjekt, kan viktig kulturhistorisk informasjon forsvinne eller bli forfalsket. Med vennlig hilsen Bernt Rundberget Birgit Maixner Instituttleder Førsteamanuensis Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen