Høyring av forslag til endringar i vassforskrifta og naturmangfaldlova
Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser til høyring av forslag til endringar i naturmangfaldlova og vassforksrifta datert 5.10.2017, med høyringsfrist 15.01.2018.
Fylkesmannen er generelt positiv til at det opnast for ei forenkling og effektivisering av prosessane med å utarbeide regionale vassforvaltningsplanar. Arbeidet med å utarbeide planar i førre planperiode var omstendelege, omfattande og svært ressurskrevjande. Vi meiner likevel at forslaga til endringar i vassforskrifta i sum ikkje nødvendigvis vil gi ønska effekt.
Vi ser det som ein styrke at styresmaktene legg opp til at organisering av prosessen tilpassast behov og ønsker i den enkelte region. Dette vil gi ein fleksibilitet i organisering av arbeidet og prosessen med å revidere vassforvaltningsplanane. Vi viser her til at det kan etablerast vassregion- og vassområdeutval, dersom ein finn det tenleg. Vi ser trong til involvering frå alle aktuelle sektorar for å sikre forankring.
Fylkesmannen viser til eit særs godt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkeskommunens rolle som regional leiar av planarbeidet samt Fylkesmannens rolle som samordnar, initiativtakar og rettstryggleiksinstans har gitt prosessen med å utarbeide planar, prioritere tiltak, overvakingsprogram og gjennomføring av overvaking mv. nødvendig regional tyngde. Det er svært store interesser knytt til bruk og vern av dei marine ressursane samt ressursane i vassdraga, og eit skilje mellom den leiande planetaten (fylkeskommunen) og miljøforvaltninga har slik vore konfliktdempande. Ei leiing av prosessen regionalt og ansvarsfordeling mellom likeverdige regionale etatar har gitt nødvendig regional forankring av planane.
I høyringsnotatet går det fram at Miljødirektoratet vil ha fagleg leiing av Fylkesmannens arbeid. Fylkesmannen skal ha ansvar for å leie det forberedande arbeidet, innhente innspel til revidering av planar og koordinere desse, medan Miljødirektoratet og relevante direktorat skal ha ansvar for å skrive planane. Fylkesmannen skal vidare sørge for høyring og samanstille høyringsinnspela. Miljøforvaltninga skal med dette ha ansvar for å styre og drive prosessen med å utarbeide nye planar. Å flytte oppgåvene frå fylkeskommunen til Miljødirektorat vil i praksis svekke den regionale forankringa av prosess og plan.
Vi ser det som naturleg at vassforskrifta også vert heimla i naturmangfaldlova. Vi viser til føremålet med naturmangfaldlova samt føremålet med vassforskrifta, der berekraftig bruk og vern samt heilskapleg beskyttelse – både no og i framtida – er vesentleg ved utvisning av mynde.
Det er vidare foreslått at vassforskrifta ikkje lengre skal forankrast i plan- og bygningslova (PBL). I føremålsparagrafen til PBL går det fram:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. …»
PBL er såleis eit reiskap som sikrar gode og heilskaplege avvegingar og prioriteringar for dei samla behova i samfunnet. Planprosessane er demokratiske, og sikrar at alle gjeldande partar deltek aktivt både i planfase og planoppfølging. Vi er skeptiske til at det etablerast prosessar på sida av PBL, og tilrår at vassforskrifta framleis vert heimla i PBL.
God organisering, involvering samt tilstrekkeleg kunnskap er nødvendige fundament for å lykkast med arbeidet med ei føremålstenleg revidering av vassforvaltningsplanane. Fylkesmannen tilrår at vassforskrifta framleis vert forankra i plan- og bygningslova, og at fylkeskommunen leier prosessen med å utarbeide nye, reviderte planer.
Fylkesmannen er generelt positiv til at det opnast for ei forenkling og effektivisering av prosessane med å utarbeide regionale vassforvaltningsplanar. Arbeidet med å utarbeide planar i førre planperiode var omstendelege, omfattande og svært ressurskrevjande. Vi meiner likevel at forslaga til endringar i vassforskrifta i sum ikkje nødvendigvis vil gi ønska effekt.
Vi ser det som ein styrke at styresmaktene legg opp til at organisering av prosessen tilpassast behov og ønsker i den enkelte region. Dette vil gi ein fleksibilitet i organisering av arbeidet og prosessen med å revidere vassforvaltningsplanane. Vi viser her til at det kan etablerast vassregion- og vassområdeutval, dersom ein finn det tenleg. Vi ser trong til involvering frå alle aktuelle sektorar for å sikre forankring.
Fylkesmannen viser til eit særs godt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkeskommunens rolle som regional leiar av planarbeidet samt Fylkesmannens rolle som samordnar, initiativtakar og rettstryggleiksinstans har gitt prosessen med å utarbeide planar, prioritere tiltak, overvakingsprogram og gjennomføring av overvaking mv. nødvendig regional tyngde. Det er svært store interesser knytt til bruk og vern av dei marine ressursane samt ressursane i vassdraga, og eit skilje mellom den leiande planetaten (fylkeskommunen) og miljøforvaltninga har slik vore konfliktdempande. Ei leiing av prosessen regionalt og ansvarsfordeling mellom likeverdige regionale etatar har gitt nødvendig regional forankring av planane.
I høyringsnotatet går det fram at Miljødirektoratet vil ha fagleg leiing av Fylkesmannens arbeid. Fylkesmannen skal ha ansvar for å leie det forberedande arbeidet, innhente innspel til revidering av planar og koordinere desse, medan Miljødirektoratet og relevante direktorat skal ha ansvar for å skrive planane. Fylkesmannen skal vidare sørge for høyring og samanstille høyringsinnspela. Miljøforvaltninga skal med dette ha ansvar for å styre og drive prosessen med å utarbeide nye planar. Å flytte oppgåvene frå fylkeskommunen til Miljødirektorat vil i praksis svekke den regionale forankringa av prosess og plan.
Vi ser det som naturleg at vassforskrifta også vert heimla i naturmangfaldlova. Vi viser til føremålet med naturmangfaldlova samt føremålet med vassforskrifta, der berekraftig bruk og vern samt heilskapleg beskyttelse – både no og i framtida – er vesentleg ved utvisning av mynde.
Det er vidare foreslått at vassforskrifta ikkje lengre skal forankrast i plan- og bygningslova (PBL). I føremålsparagrafen til PBL går det fram:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. …»
PBL er såleis eit reiskap som sikrar gode og heilskaplege avvegingar og prioriteringar for dei samla behova i samfunnet. Planprosessane er demokratiske, og sikrar at alle gjeldande partar deltek aktivt både i planfase og planoppfølging. Vi er skeptiske til at det etablerast prosessar på sida av PBL, og tilrår at vassforskrifta framleis vert heimla i PBL.
God organisering, involvering samt tilstrekkeleg kunnskap er nødvendige fundament for å lykkast med arbeidet med ei føremålstenleg revidering av vassforvaltningsplanane. Fylkesmannen tilrår at vassforskrifta framleis vert forankra i plan- og bygningslova, og at fylkeskommunen leier prosessen med å utarbeide nye, reviderte planer.