RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:
Larvik kommune anbefaler at forslag til endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet som Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring ikke gjennomføres i inneværende planperiode (2016-2021).
Begrunnelsen for anbefalingen er at Larvik kommune mener at de foreslåtte endringene er for omfattende og at de kommer for tidlig. Forslaget fører til at de demokratiske prosessene i vannforvaltningsarbeidet innskrenkes både lokalt og regionalt. En eventuell vurdering av endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet bør alternativt evalueres mot slutten av inneværende planperiode.
Endringer i vannforvaltningsarbeidet bør ikke vurderes før de nye regionene har fungert i noen år.
Dersom endringene gjennomføres, må muligheter for lokal medvirkning til tiltaksgjennomføring og innflytelse på revurdering og oppdatering av forvaltningsplanene og tiltaksplanene sikres ved å ta dette inn i framtidige bestemmelser.
Begrunnelsen for anbefalingen er at Larvik kommune mener at de foreslåtte endringene er for omfattende og at de kommer for tidlig. Forslaget fører til at de demokratiske prosessene i vannforvaltningsarbeidet innskrenkes både lokalt og regionalt. En eventuell vurdering av endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet bør alternativt evalueres mot slutten av inneværende planperiode.
Endringer i vannforvaltningsarbeidet bør ikke vurderes før de nye regionene har fungert i noen år.
Dersom endringene gjennomføres, må muligheter for lokal medvirkning til tiltaksgjennomføring og innflytelse på revurdering og oppdatering av forvaltningsplanene og tiltaksplanene sikres ved å ta dette inn i framtidige bestemmelser.
Møtebehandling:
Rådmannens forslag til vedtak ble tatt opp til votering og enstemmig vedtatt.
FSKNY- 027/17 Vedtak:
Larvik kommune anbefaler at forslag til endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet som Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring ikke gjennomføres i inneværende planperiode (2016-2021).
Begrunnelsen for anbefalingen er at Larvik kommune mener at de foreslåtte endringene er for omfattende og at de kommer for tidlig. Forslaget fører til at de demokratiske prosessene i vannforvaltningsarbeidet innskrenkes både lokalt og regionalt. En eventuell vurdering av endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet bør alternativt evalueres mot slutten av inneværende planperiode.
Endringer i vannforvaltningsarbeidet bør ikke vurderes før de nye regionene har fungert i noen år.
Dersom endringene gjennomføres, må muligheter for lokal medvirkning til tiltaksgjennomføring og innflytelse på revurdering og oppdatering av forvaltningsplanene og tiltaksplanene sikres ved å ta dette inn i framtidige bestemmelser.
Begrunnelsen for anbefalingen er at Larvik kommune mener at de foreslåtte endringene er for omfattende og at de kommer for tidlig. Forslaget fører til at de demokratiske prosessene i vannforvaltningsarbeidet innskrenkes både lokalt og regionalt. En eventuell vurdering av endringer i organiseringen av vannforvaltningsarbeidet bør alternativt evalueres mot slutten av inneværende planperiode.
Endringer i vannforvaltningsarbeidet bør ikke vurderes før de nye regionene har fungert i noen år.
Dersom endringene gjennomføres, må muligheter for lokal medvirkning til tiltaksgjennomføring og innflytelse på revurdering og oppdatering av forvaltningsplanene og tiltaksplanene sikres ved å ta dette inn i framtidige bestemmelser.
SAMMENDRAG:
Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. De viktigste punktene i endringsforslaget er:
· Vannforvaltningsplanene skal ikke lenger være regionale planer etter plan- og bygningsloven (PBL)
· Vannforskriften hjemles i naturmangfoldloven; - frakoples PBL
· Fylkeskommunene skal ikke ha noen formell rolle lenger
· Utvalgte fylkesmenn får rollen som regionale vannkoordinatorer
· Fylkesmennene skal koordinere det forberedende regionale arbeidet og kan velge om de vil oppnevne/utpeke vannområder
· Miljødirektoratet (Mdir) i samråd med andre direktorater sørger for høring av revurderte og oppdaterte vannforvaltningsplaner.
· Mdir får tilråding fra direktoratene og Klima- og miljødepartementet (KLD) godkjenner planene
KLD gir følgende begrunnelse for forslaget til endringer:
· Mer effektiv prosess
· Lavere kostnader
· Harmonisering med vanndirektivet
· Staten ønsker å ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger
Rådmannens forslag til vedtak begrunnes med følgende forhold:
· De foreslåtte endringene er for omfattende
· Vannforvaltningsarbeidet er nå inne i sin første planperiode (2016-2021). Det bør ikke gjøres endringer i vannforvaltningsarbeidet før man har opparbeidet seg erfaringer fra arbeidet i denne perioden
· Endringene bør ikke gjennomføres før Regionreformens ekspertgruppe har levert sin rapport
· Plan- og bygningslovens bestemmelser bør ikke frakoples. På denne måten blir også kommunene involvert på politisk nivå i prosessene.
· Vannforvaltningsplanene skal ikke lenger være regionale planer etter plan- og bygningsloven (PBL)
· Vannforskriften hjemles i naturmangfoldloven; - frakoples PBL
· Fylkeskommunene skal ikke ha noen formell rolle lenger
· Utvalgte fylkesmenn får rollen som regionale vannkoordinatorer
· Fylkesmennene skal koordinere det forberedende regionale arbeidet og kan velge om de vil oppnevne/utpeke vannområder
· Miljødirektoratet (Mdir) i samråd med andre direktorater sørger for høring av revurderte og oppdaterte vannforvaltningsplaner.
· Mdir får tilråding fra direktoratene og Klima- og miljødepartementet (KLD) godkjenner planene
KLD gir følgende begrunnelse for forslaget til endringer:
· Mer effektiv prosess
· Lavere kostnader
· Harmonisering med vanndirektivet
· Staten ønsker å ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger
Rådmannens forslag til vedtak begrunnes med følgende forhold:
· De foreslåtte endringene er for omfattende
· Vannforvaltningsarbeidet er nå inne i sin første planperiode (2016-2021). Det bør ikke gjøres endringer i vannforvaltningsarbeidet før man har opparbeidet seg erfaringer fra arbeidet i denne perioden
· Endringene bør ikke gjennomføres før Regionreformens ekspertgruppe har levert sin rapport
· Plan- og bygningslovens bestemmelser bør ikke frakoples. På denne måten blir også kommunene involvert på politisk nivå i prosessene.
HANDLINGSROM:
Saken gjelder høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Formannskapet står fritt til å vedta høringsuttalelser til forslagene i høringsnotatet.
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Endringene gjelder hovedsakelig frikopling av plan- og bygningsloven fra vannforvaltningsarbeidet.
Det foreslås at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakopling fra plan- og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndigheter, ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet.
Det foreslås at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet.
Det foreslås videre at en hjemmel tas inn i naturmangfoldloven, og at naturmangfoldloven dermed erstatter plan- og bygningsloven som en av de tre hjemmelslovene for vannforskriften. De to andre hjemmelslovene er Vannressursloven og Forurensningsloven.
Videre foreslås enkelte justeringer for å bringe vannforskriften mer i samsvar med vanndirektivet.
Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs
rammedirektiv for vann fra 2000 (vanndirektivet). Vannforskriftens formål er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder og gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. For å oppfylle miljømålene, skal det utarbeides tverrsektorielle forvaltningsplaner og tiltaksprogram.
De første vannforvaltningsplanene som Norge var forpliktet til å utarbeide i henhold til vanndirektivet, ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 1. juli 2016, etter vedtak og godkjenning av planene i fylkestingene. Planene bidrar til å oppfylle norske miljømål for naturmangfold og forurensning, og til gjennomføring av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold i vassdrag og kystvann. Ifølge vanndirektivet skal vannforvaltningsplanene revurderes og oppdateres hvert sjette år. Vi er nå inne i det andre året av den første planperioden på 6 år.
Bakgrunnen for endringsforslaget er at KLD mener at eksisterende forvaltningsmodell er omfattende, omstendelig og ressurskrevende. KLD mener også at « den foreslåtte endringen vil føre til en betydelig reduksjon i økonomiske og administrative konsekvenser ».
Endringen vil føre til at fylkeskommunene, både administrativt og politisk, vil frakoples vannforvaltningsarbeidet. Det er utvalgte fylkeskommuner som til nå har koordinert arbeidet på regionalt nivå i den enkelte vannregion. Vestfold er en del av Vest-Viken vannregion. Vannområdene i Vest-Viken vannregion ligger i til sammen 8 fylker. 4 av disse vannområdene ligger innenfor Larviks grenser. Disse fire vannområdene er: Numedalslågen, Horten-Larvik, Skien-Grenlandsfjordene og Siljan-Farris. Lardal har kun ett vannområde å forholde seg til, Numedalslågen.
Det lokale vannforvaltningsarbeidet ledes av lokale styringsgrupper som består av ordførerne i de involverte kommunene og to representanter fra fylkeskommunen. Ordføreren i Larvik er leder i styringsgruppa for vannområde Horten-Larvik.
Utarbeidelsen av forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner skjedde med bred medvirkning fra alle ledd. Kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannen deltok i arbeidet. Planene skal i følge vannforskriften « revurderes og oppdateres » hvert 6. år.
Det foreslås at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakopling fra plan- og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndigheter, ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet.
Det foreslås at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet.
Det foreslås videre at en hjemmel tas inn i naturmangfoldloven, og at naturmangfoldloven dermed erstatter plan- og bygningsloven som en av de tre hjemmelslovene for vannforskriften. De to andre hjemmelslovene er Vannressursloven og Forurensningsloven.
Videre foreslås enkelte justeringer for å bringe vannforskriften mer i samsvar med vanndirektivet.
Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs
rammedirektiv for vann fra 2000 (vanndirektivet). Vannforskriftens formål er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder og gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. For å oppfylle miljømålene, skal det utarbeides tverrsektorielle forvaltningsplaner og tiltaksprogram.
De første vannforvaltningsplanene som Norge var forpliktet til å utarbeide i henhold til vanndirektivet, ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 1. juli 2016, etter vedtak og godkjenning av planene i fylkestingene. Planene bidrar til å oppfylle norske miljømål for naturmangfold og forurensning, og til gjennomføring av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold i vassdrag og kystvann. Ifølge vanndirektivet skal vannforvaltningsplanene revurderes og oppdateres hvert sjette år. Vi er nå inne i det andre året av den første planperioden på 6 år.
Bakgrunnen for endringsforslaget er at KLD mener at eksisterende forvaltningsmodell er omfattende, omstendelig og ressurskrevende. KLD mener også at « den foreslåtte endringen vil føre til en betydelig reduksjon i økonomiske og administrative konsekvenser ».
Endringen vil føre til at fylkeskommunene, både administrativt og politisk, vil frakoples vannforvaltningsarbeidet. Det er utvalgte fylkeskommuner som til nå har koordinert arbeidet på regionalt nivå i den enkelte vannregion. Vestfold er en del av Vest-Viken vannregion. Vannområdene i Vest-Viken vannregion ligger i til sammen 8 fylker. 4 av disse vannområdene ligger innenfor Larviks grenser. Disse fire vannområdene er: Numedalslågen, Horten-Larvik, Skien-Grenlandsfjordene og Siljan-Farris. Lardal har kun ett vannområde å forholde seg til, Numedalslågen.
Det lokale vannforvaltningsarbeidet ledes av lokale styringsgrupper som består av ordførerne i de involverte kommunene og to representanter fra fylkeskommunen. Ordføreren i Larvik er leder i styringsgruppa for vannområde Horten-Larvik.
Utarbeidelsen av forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner skjedde med bred medvirkning fra alle ledd. Kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannen deltok i arbeidet. Planene skal i følge vannforskriften « revurderes og oppdateres » hvert 6. år.
ØKONOMISKE KONSEKVENSER:
Forslaget vurderes til ikke å innebære økonomiske konsekvenser for Larvik kommune. Til nå har kommunenes deltagelse vært frivillig, men alle kommunene i Vestfold deltar i arbeidet. Dette forholdet vil etter all sannsynlighet fortsette uansett endring eller ikke.
Dersom tilskuddsmidler fra Mdir blir redusert, vil kommunene måtte ta en større del av kostnadene med forvaltningsarbeidet.
Larvik kommune bidrar med midler til drift av vannforvaltningsarbeidet i de fire nevnte vannområdene. Midlene går til lønn for vannområdekoordinator og drift. I høringsnotatet er det ikke nevnt at kommunenes råderett over egen innsats skal endres.
Dersom tilskuddsmidler fra Mdir blir redusert, vil kommunene måtte ta en større del av kostnadene med forvaltningsarbeidet.
Larvik kommune bidrar med midler til drift av vannforvaltningsarbeidet i de fire nevnte vannområdene. Midlene går til lønn for vannområdekoordinator og drift. I høringsnotatet er det ikke nevnt at kommunenes råderett over egen innsats skal endres.
MILJØFAKTORER:
Siden kommunen har sektoransvar innenfor vannforvaltningen, vil kommunens ansvar ikke endres.
ALTERNATIVE LØSNINGER:
Alternativet til rådmannens forslag til vedtak er å anbefale KLD´s forslag til endringer.
Den økonomiske konsekvensen av å støtte KLD´s forslag til endringer vurderes å være ubetydelig. Kommunene har et sektoransvar som ikke vil endres og som må følges opp som før.
Den økonomiske konsekvensen av å støtte KLD´s forslag til endringer vurderes å være ubetydelig. Kommunene har et sektoransvar som ikke vil endres og som må følges opp som før.
VURDERINGER OG KONSEKVENSER:
Plan- og bygningsloven ivaretar demokratiske prosesser der administrasjonen og politikerne er med i beslutningsprosesser. Ved å frikople PBL vil kommunenes mulighet til å delta aktivt i vannforvaltningsarbeidet innskrenkes. I høringsnotatet står det imidlertid følgende: « Den foreslåtte nye organiseringen av arbeidet åpner for fortsatt samarbeid på lokalt nivå, og det er viktig også framover å legge til rette for nye lokale initiativ for å bedre vannmiljøet .» I dag organiseres vannforvaltningsarbeidet lokalt i styringsgrupper og arbeidsgrupper. Styringsgruppene består av ordførerne i de involverte kommunene og to representanter fra fylkeskommunen. Arbeidsgruppene består av fagfolk fra vann, avløp og landbruk fra administrasjonen i kommunene. Denne lokale medvirkningen bør det tilstrebes å beholde i en eventuell ny forvaltningsmodell. Siden kommunen er sektormyndighet på vann, avløp og landbruk er det viktig med lokal deltakelse når beslutninger om tiltak skal tas. Dette bør framgå av anbefalingen fra Larvik kommune.
De demokratiske prosessene er nedfelt i PBL. Larvik kommunes anbefaling bør derfor være at PBL beholdes som hjemmelslov som nå.
Siden vannforskriften ble innført i 2006 har det blitt opparbeidet mye kunnskap om vann på regionalt og lokalt nivå. Viktige nettverksgrupper som fungerer godt er etablert i denne perioden. Tolking av vannprøver og utarbeidelse av overvåkingsprogram er viktige arbeidsoppgaver. Fylkeskommunene har vært en viktig aktør som sitter inne med verdifull kompetanse. Denne kompetansen kan nå bli borte i vannforvaltningsarbeidet. Selv om fylkesmennene også har mye kompetanse vil verdifull kompetanse kunne gå tapt som følge av frikoplingen av fylkeskommunen. Denne kompetansen må i så fall bygges opp på nytt, noe som er tidkrevende.
I høringsnotatet står det følgende: « For neste planperiode skal det bare skje en revurdering og oppdatering av de vedtatte planene. Dette tilsier en mindre omfattende prosess enn for utarbeidelsen av de første planene. » Dette oppfattes ikke nødvendigvis som en god grunn for å frikople fylkeskommunen. Tvert imot. Fylkeskommunen vurderes som meget kompetent til å nettopp gjøre denne jobben siden de var med på den omstendelige jobben med å utarbeide planene.
I høringsnotatet står det videre:»(…) at staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger, og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning .» Løsningen på dette kan være at staten gir detaljerte retningslinjer for utarbeidelsen av forvaltningsplanene.
I forbindelse med Regionreformen skal et ekspertutvalg legge fram sin rapport om de nye regionenes arbeidsoppgaver i løpet av våren 2018. Med bakgrunn i dette bør man vente med å vurdere endringer av forvaltningsmodellen i vannforskriften.
Den første planperioden på seks år er nå inne i sitt andre år. Gjennomføringen av planene bør gå som planlagt ut hele planperioden før man vurderer en drastisk omorganisering. De foreslåtte endringene bør vurderes grundig. Med høringsfrist 15. januar 2018 er ikke dette mulig. Den foreslåtte endringen bør eventuelt vurderes et stykke ut i den neste planperioden.
Vedlagte pressemelding fra landets 11 vannregioner viser en samlet motstand mot de foreslåtte endringene. De peker på at det lokale selvstyret svekkes og at den demokratiske medvirkningen uteblir.
De demokratiske prosessene er nedfelt i PBL. Larvik kommunes anbefaling bør derfor være at PBL beholdes som hjemmelslov som nå.
Siden vannforskriften ble innført i 2006 har det blitt opparbeidet mye kunnskap om vann på regionalt og lokalt nivå. Viktige nettverksgrupper som fungerer godt er etablert i denne perioden. Tolking av vannprøver og utarbeidelse av overvåkingsprogram er viktige arbeidsoppgaver. Fylkeskommunene har vært en viktig aktør som sitter inne med verdifull kompetanse. Denne kompetansen kan nå bli borte i vannforvaltningsarbeidet. Selv om fylkesmennene også har mye kompetanse vil verdifull kompetanse kunne gå tapt som følge av frikoplingen av fylkeskommunen. Denne kompetansen må i så fall bygges opp på nytt, noe som er tidkrevende.
I høringsnotatet står det følgende: « For neste planperiode skal det bare skje en revurdering og oppdatering av de vedtatte planene. Dette tilsier en mindre omfattende prosess enn for utarbeidelsen av de første planene. » Dette oppfattes ikke nødvendigvis som en god grunn for å frikople fylkeskommunen. Tvert imot. Fylkeskommunen vurderes som meget kompetent til å nettopp gjøre denne jobben siden de var med på den omstendelige jobben med å utarbeide planene.
I høringsnotatet står det videre:»(…) at staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger, og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning .» Løsningen på dette kan være at staten gir detaljerte retningslinjer for utarbeidelsen av forvaltningsplanene.
I forbindelse med Regionreformen skal et ekspertutvalg legge fram sin rapport om de nye regionenes arbeidsoppgaver i løpet av våren 2018. Med bakgrunn i dette bør man vente med å vurdere endringer av forvaltningsmodellen i vannforskriften.
Den første planperioden på seks år er nå inne i sitt andre år. Gjennomføringen av planene bør gå som planlagt ut hele planperioden før man vurderer en drastisk omorganisering. De foreslåtte endringene bør vurderes grundig. Med høringsfrist 15. januar 2018 er ikke dette mulig. Den foreslåtte endringen bør eventuelt vurderes et stykke ut i den neste planperioden.
Vedlagte pressemelding fra landets 11 vannregioner viser en samlet motstand mot de foreslåtte endringene. De peker på at det lokale selvstyret svekkes og at den demokratiske medvirkningen uteblir.
KONSEKVENSER FOR DEN NYE KOMMUNEN:
Larvik kommune deltar aktivt i vannforvaltningsarbeidet med sine representanter i styringsgrupper og arbeidsgrupper i fire forskjellige vannområder. Til nå har en person ansatt i sentraladministrasjonen i Larvik kommune hatt en koordinerende rolle i dette arbeidet. Den nye kommunens samlede arbeidsoppgaver i forhold til vannforvaltningen øker i takt med kommunens økte utstrekning.
Dok.ID
Høringsnotat ny organisering vann
Pressemelding - endringer i vannforvaltningen - godkjent
Pressemelding - endringer i vannforvaltningen - godkjent