Høringssvar fra Frelsesarmeen Dato: 09.12.2017 Svartype: Med merknad Vi vil benytte anledningen til å gi honnør til Helse- og omsorgsdepartementet for å ha jobbet videre med anbefalingene fra NOU 2016:12 og presentere et konkret forslag til hvordan Staten kan ta ansvar for sine forpliktelser knyttet til de ideelles pensjonsforpliktelser opparbeidet på bakgrunn av drift for staten. Forslaget innebærer i hovedtrekk følgende: Utvalgets avgrensning av mottakerne legges til grunn for ordningen. Pensjonsforpliktelsene blir værende i KLP, og staten kompenserer deler av de årlige pensjonspremiene knyttet til historiske pensjonskostnader som KLP krever av virksomhetene. Kun premie for historiske pensjonskostnader knyttet til opptjeningstid før 2010, og som forfaller etter ordningens ikrafttredelse, kompenseres. Tilskuddet avkortes for kostnader knyttet til annen aktivitet enn lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlig barnevern (bl.a. mot kommuner og private kunder). Med bakgrunn i høringsnotatet og forslag til forskrift har Frelsesarmeen følgende kommentarer: A. Balanseføring av historiske pensjonsforpliktelse – behov for lovfesting (7.1) At kompensasjonen har bakgrunn i lov og forskrift medfører at virksomhetene ikke vil måtte balanseføre framtidige kostnader til reguleringspremie og andre engangskostnader, da disse garanteres dekket av staten i sin helhet ut i fra de begrensninger som ligger i forskriften. Imidlertid vil virksomhetene fortsatt måtte balanseføre kostnader til de delene som ikke er omfattet av forskriften. Dette innebærer kostnader til regulering av pensjon opptjent etter 01.01.2010, kostnader som er definert til å ikke være omfattet (tjenester for kommunene og egen frivillig virksomhet) samt kostnader i de årene fram i tid til avtale utgår eller reforhandles. Frelsesarmeen fremmet opprinnelig forslag til utvalget om å basere en løsning på overføring av forpliktelsene til Statens Pensjonskasse. I og med at forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet innebærer en forskrift som gir en permanent og forutsigbar overføring av ansvaret til Staten gjennom rettighetsfestet kompensasjon er vi positive til forslaget. B. Dokumentasjon (7.7) I forskriften reguleres innretningen av tilskuddsordningen, som virkeområde, krav til søknad og dokumentasjon, beregning av tilskuddet, utbetaling, samt bestemmelser om tilsyn, kontroll og forvaltningstiltak ved brudd på regelverket. Vi ser at det vil medføre et betydelig dokumentasjonskrav fra aktørene for å kunne motta tilskuddet. Særlig er dette knyttet til avgrensning mot kommunale tiltak og egne frivillige tiltak. Selv om dette vil være en betydelig innsats vil det for det meste være en engangsjobb. Vi ber om at krav til dokumentasjon innrettes på en slik måte at det ikke påligger aktørene et merarbeid utover den engangsjobben som må gjøres i forhold til avgrensning. Førøvrig bør henvisning til forskriftsutkastet §6, 3 ledd til regnskapsloven, når det gjelder oppbevaringsplikt, rettes til bokføringsloven (§13). C. «Dobbeltkompensasjon» (3.4) Departementet foreslår at det ikke gis tilskudd for dekning av historiske pensjonskostnader i den perioden eksisterende avtaler løper. Dette med bakgrunn i at dette skal være dekket gjennom prisforhandlinger for eksisterende avtaler, som skulle dekke alle kostnader ved leveransen. Det kan derimot stilles spørsmål ved om det offentlige gjennom eksisterende avtaler betaler for alle kostnader knyttet til historisk drift. For eksempel er også betalt reguleringspremie i 2010-2017 for historisk drift for tiltak som er nedlagt. Det er ikke lagt til grunn fra det offentlige at det er rom for å legge inn disse kostnadene i konkurranse, da det har vært et stort fokus på pris. I perioden 2010-2017 har ideelle virksomheter som leverer tjenester til statlig barnevern hatt avtaler som er inngått med bakgrunn i offentlig utlyst konkurranse med forhandlinger- både konkurranser som omfatter bare ideelle og i konkurranse med kommersielle. For reguleringspremie knyttet til den delen som er opptjent ved avtaler som har vært i konkurranse med kommersielle burde dette uansett kompenseres, da kostnaden har gått på bekostning av et overskudd som de kommersielle har fått. D. Kostnader som påløper i fremtiden – ikke forfalte kostnader (3.2) Departementet foreslår å kompensere kun for pensjonspremier som forfaller etter ordningens ikrafttredelse, i tråd med utvalgets vurdering i NOU 2016:12 punkt 7.4.2.2. Dette begrunnes med at historiske pensjonskostnader som er påløpt og betalt i stor grad er dekket gjennom mottatt betaling, driftstilskudd og enkelttilskudd for leveranser av helse- og sosialtjenester til det offentlige. Også her kan det stilles samme kommentarer som over. E. Opptjeningstid (3.5.2) Det legges til grunn at kompensasjonen skal gjelde for pensjonsrettigheter opparbeidet fram tom 31.12.2009. Dette begrunnes med at det fra 2010 ikke kan anses å ha vært et krav fra staten om at leverandørene skulle ha offentliglik tjenestepensjon. Det kan likevel dokumenteres at det ikke har vært praktisk gjennomførbart å bytte pensjonsordning før nylig. For ideell sektor har det ikke vært tydelig hvilke alternativer og muligheter til offentlig tjenestepensjon som ville være mulig å bytte til. Organisasjonene har vært bundet til offentlig tjenestepensjon gjennom VIRKE som arbeidsgiverorganisasjon. Bytte av pensjonsordning ville medført at en også måtte melde bytte av arbeidsgiverorganisasjon. Uten et klart alternativ har det ikke vært praktisk gjennomførbart for ideell sektor å bytte pensjonsordning før alternativene har vært klare og en løsning forankret hos partene i arbeidslivet. Det har derfor vært naturlig for organisasjonene å avvente innstillingene til Banklovkommisjonen, som kom med anbefaling om framtidig pensjonsløsninger. Banklovkommisjon III avga sin utredning til Finansdepartementet 7 januar 2013. En framforhandlet løsning som innebar den nye «hybridpensjonen» kom på plass mellom arbeidsgiverorganisasjonen Virke og Fagforbundet i 2014. Dette er det første tidspunktet som ideell sektor har hatt et konkret alternativ for å vurdere ny pensjonsløsning. På dette tidspunktet var det mulig å vurdere offentliglik tjenestepensjon opp mot ny hybrid pensjonsordning, alternativt å gå over til innskuddspensjon dersom denne ble vurdert som mer hensiktsmessig. En prosess med bytte av pensjonsordning involverer tillitsvalgte, fagforeninger, arbeidsgiverforening og interessenter. For å ivareta våre ansatte på best mulig måte og vårt ansvar som arbeidsgiver innebærer dette en prosess basert på et grundig og inkluderende arbeid, og der alle parter blir hørt - noe som nødvendigvis vil ta tid. Det kan for øvrig her vises til statens egen praksis med hensyn til privatisering av statlig virksomhet. Det bør således være god argumentasjon for å kreve at opptjeningstid legges flere år senere, tidligst i 2014. F. Administrasjon av ordningen og mottaker av tilskuddet (7.5) Departementet foreslår at tilskuddet bør utbetales til KLP, som grunnlag for å redusere virksomhetens løpende premiebetaling. Vi stiller oss bak dette forslaget da dette gitt modellen for øvrig vil være den mest effektive måten å administrere ordningen på. Dette innebærer da at virksomhetene slipper å legge ut for premiebetaling, for deretter å få refundert fra de offentlige. I tillegg vil dette innebære at det ikke vil være nødvendig med å innføre en egen løsning for å kompensere for arbeidsgiveravgift. G. Egenkapitaltilskuddet Det er i høringen ikke omtalt hvem som skal innbetale eventuelt egenkapitaltilskudd til KLP som følge av regulering av oppsatte rettigheter. For organisasjonene vil en slik egenkapitalinnbetaling være å anse som en kostnad og ikke en egenkapital, da dette er midler som organisasjonene ikke vil få tilbakebetalt med mindre en hadde flyttet pensjonsordningen over til annen pensjonstilbyder som ikke har et slikt krav. I og med at KLP nå er eneste aktør som tilbyr en slik pensjonsavtale vil det ikke være mulig å flytte midlene. Prinsipielt må derfor staten ta kostnaden med dekke egenkapitaltilskuddet for virksomhetene etter ikrafttredelse av kompensasjonsordningen, i den grad egenkapitaltilskuddet er knyttet til regulering av oppsatte rettigheter. H. Premiefond Det er i høringen ikke omtalt eierskapet til opparbeidet premiefond fram tom. 2009. Dersom staten kun tar ansvar for opparbeidede rettigheter fram til 2009 vil endringer i premiefond fra 2010 naturlig tilfalle virksomhetene til bruk for framtidig premiebetaling for den andelen som ikke er omfattet av kompensasjonsordningen. Premiefond opparbeidet fram tom. 2009 må også tilfalle virksomhetene, da dette er midler som virksomhetene ellers kunne tatt ut som overskudd ved å belaste premiefondet fortløpende. Det ville også vært en urimelig forskjellsbehandling av de virksomhetene som har opparbeidet seg et premiefond, i forhold til de som har belastet premiefondet fortløpende. Helse- og omsorgsdepartementet Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
