Også relativt lavt lønnede og deltidsansatte må ha noe økonomisk igjen for å stå lenge i jobb i staten Dato: 16.12.2017 Svartype: Med merknad Høringssvar på regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Jeg leste mye av dette da høringen var ny, og det er kompliserte saker. Men det virker å være slik at jo lengre vi statsansatte jobber, jo mindre vil mange av oss få i tjenestepensjon om disse reglene blir vedtatt. Det synes jeg blir helt feil. For det første, vi kommer nok til fortsatt å få høre at det er viktig at vi jobber lenger. Da kan man ikke ha en ordning som gjør at en får mindre tjenestepensjon jo lengre en jobber. Slik jeg har forstått det får en mindre tjenestepensjon så snart en har tjent inn levealdersjusteringen, og for mitt årskull, 1959, vil det si at det er lite å hente på å jobbe lenge dersom reglene blir vedtatt. Den enkelte vil jo se det i sammenheng med AFP. Dersom reglene for offentlig AFP ikke endres, vil man ha lite igjen for å jobbe f.eks. 60 % og delvis AFP, og dersom en allikevel gjør det, og vil få mindre og mindre tjenestepensjon om en jobber lenge, hva vil det føre til? Skal man ved slike vilkår jobbe lengre enn til 62 år, så må det jo være veldig trivelig på jobb. For det blir jo veldig lite igjen dersom en først blir sittende igjen med lite ved å jobbe 60 % og delvis AFP sammenlignet med ikke å jobbe i det hele tatt, og deretter strenge samordningsregler som gjør at en har veldig lite igjen økonomisk for å jobbe lenge. Det kan ha mye å si for den enkelte å være i jobb, men samtidig kan en lett føle seg utnyttet dersom det blir veldig lite igjen pga. strenge avkortingsregler for AFP og deretter streng samordning. Jeg begynte å jobbe i 1982, og jeg jobbet i 100 % stilling i ganske mange år og har nå jobbet i 80 % stilling i ganske mange år. Jeg begynte som kontorassistent og er nå førstekonsulent. Det er jo en relativt beskjeden lønn (lønnstrinn 46 i dag). Og slik jeg har forstått det, er det nettopp de som jobber deltid eller ligger i et relativt lavt lønnssjikt som hardest blir rammet av samordningsreglene. For de med relativt lav lønn får jo mesteparten av pensjonen fra NAV, og jeg og mange andre har tross alt betalt inn 2 % av lønna i flere tiår, og i tillegg har arbeidsgiver betalt inn langt mer. Jeg er jo i et årskull som får noe levealdersjustering. Og så skal vi altså trekkes mye om vi jobber lengre enn til levealdersjusteringen er inntjent. Privatansatte får da beholde tjenestepensjonen sin. Hvorfor foreslå så dårlig kompensasjon for statsansatte? Dersom reglene blir slik, så får man i hvert fall slutte å si at det er viktig at vi jobber lenge, for da er det i så fall forskjell på liv og lære. Vil man at folk skal jobbe lenge, så skal man ikke lage regler som samordner vekk så mye av tjenestepensjonen at man lurer på om det er verdt det å jobbe lenge. Det er tross alt dager hvor en ikke har veldig lyst til å gå ut i snøføyk mv. også. Man må faktisk få føle at man har en del igjen for å jobbe lenge, og ikke bare det sosiale i tillegg til en beskjeden sum penger. Da kan det hende dere oppnår det motsatte av hva dere sier at dere vil, og dere sier at dere vil at folk skal stå lenge i jobb. Jeg har alltid sett for meg at jeg ville jobbe lenge, men heller deltid og jobbe lenge, framfor full stilling og tidligst mulig pensjon. Men mitt inntrykk er at jeg blir sittende igjen med lite sammenlignet med å ikke jobbe i det hele tatt fra 62 år, og dersom det blir sterk avkorting med samordningsregler etter det, og jeg er glad jeg ikke trenger å bestemme meg ennå. Men jeg håper det blir regler som gjør at også statsansatte har et incitament til å stå lenge i jobb, i motsatt fall får dere presisere at ønsket om at folk skal stå lenge i jobb først og fremst gjelder privatansatte. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
