Fra høringsnotat, avsnitt 4.5.1 ‘Om krav til innhold i helsestasjonstjenesten’:
‘Forslagene i ny § 6 bokstav e) tilbud om hjemmebesøk og bokstav f) oppsøkende virksomhet til barn og familier med spesielle behov er en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett. Det foreslås ikke tatt inn en egen bestemmelse om tidlig hjemmebesøk til nyfødte og/eller barselkvinner.
Det er opp til kommunen, eventuelt i samarbeid med regionalt helseforetak, å vurdere hvordan tjenesten organiseres, og det er opp til helsestasjonen å vurdere behov for hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet i det enkelte tilfellet.’
Videre viser høringsnotatet til nettopp retningslinje for barselomsorgen der slikt hjembesøk er beskrevet og sterkt anbefalt i pkt 2.1 ‘God start for familien’. Retningslinjen sier:
‘For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.
For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.’
Ammehjelpen reagerer på at det ikke er foreslått tatt inn en egen bestemmelse i helsestasjonsforskriften om tidlig hjemmebesøk ved jordmor, til mor og barn, og kanskje like mye på at det ikke er tatt inn noe punkt i forskriften som sikrer beredskap i barnets første levedøgn da det er oppfordret fra mange institusjoner til at mødre uten åpenbare komplikasjoner skal reise hjem innen ett døgn fra fødsel. Tidlig hjemreise fra barsel og sen oppfølging fra kommunehelsetjenesten etter hjemkomst utgjør en risiko for uønsket ammeslutt og for andre plager som kan oppstå i dagene etter en fødsel. Rapporten fra kartleggingen høsten 2016 viste at få kommuner har implementert det i tråd med retningslinjene, og institusjonene er enda mer presset enn de var da, med trussel om nedbemanning og enda kortere liggetid.
Ammehjelpen anbefaler på det sterkeste at det blir presisert i helsestasjonsforskrift at tidlig hjembesøk er en del av tilbudet til barselkvinner og nyfødte barn. Det er også ønskelig med en avklaring om hvor barselkvinner skal henvende seg for å få hjelp om natten og i helgene de første 2-3 dagene i barnets liv.
‘Forslagene i ny § 6 bokstav e) tilbud om hjemmebesøk og bokstav f) oppsøkende virksomhet til barn og familier med spesielle behov er en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett. Det foreslås ikke tatt inn en egen bestemmelse om tidlig hjemmebesøk til nyfødte og/eller barselkvinner.
Det er opp til kommunen, eventuelt i samarbeid med regionalt helseforetak, å vurdere hvordan tjenesten organiseres, og det er opp til helsestasjonen å vurdere behov for hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet i det enkelte tilfellet.’
Videre viser høringsnotatet til nettopp retningslinje for barselomsorgen der slikt hjembesøk er beskrevet og sterkt anbefalt i pkt 2.1 ‘God start for familien’. Retningslinjen sier:
‘For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.
For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.’
Ammehjelpen reagerer på at det ikke er foreslått tatt inn en egen bestemmelse i helsestasjonsforskriften om tidlig hjemmebesøk ved jordmor, til mor og barn, og kanskje like mye på at det ikke er tatt inn noe punkt i forskriften som sikrer beredskap i barnets første levedøgn da det er oppfordret fra mange institusjoner til at mødre uten åpenbare komplikasjoner skal reise hjem innen ett døgn fra fødsel. Tidlig hjemreise fra barsel og sen oppfølging fra kommunehelsetjenesten etter hjemkomst utgjør en risiko for uønsket ammeslutt og for andre plager som kan oppstå i dagene etter en fødsel. Rapporten fra kartleggingen høsten 2016 viste at få kommuner har implementert det i tråd med retningslinjene, og institusjonene er enda mer presset enn de var da, med trussel om nedbemanning og enda kortere liggetid.
Ammehjelpen anbefaler på det sterkeste at det blir presisert i helsestasjonsforskrift at tidlig hjembesøk er en del av tilbudet til barselkvinner og nyfødte barn. Det er også ønskelig med en avklaring om hvor barselkvinner skal henvende seg for å få hjelp om natten og i helgene de første 2-3 dagene i barnets liv.
En eventuell merknad kunne enkelt vise til barselretningslinjene for hjembesøk etter fødsel, slik at ingen som kommer hjem mindre enn 2 døgn etter fødsel måtte vente mer enn ett døgn etter hjemreise på å få det første besøk, og at dette besøket bør som hovedregel være av en fagperson med kunnskap om mor og barn i barseltid, samt ammeveilederkompetanse. Det kan være enten jordmor eller barnepleier med ekstrautdanning i ammeveiledning. Vi er klare over at dette kan medføre behov for opprettelse av helgeberedskap også i helsestasjonstjenesten. Dette er nødvendig for å tette hullet som oppstod for nesten 20 år siden da barseltid på sykehus ble drastisk kortet ned, uten at kommunene foretok noen opprustning av sin tjeneste for å gjøre opp for det. Barselkvinner blir skrevet ut på alle ukens dager og de blir skrevet ut fra kl 08 om morgenen til kl 23 på kvelden. De fleste samarbeidsavtaler mellom første- og annenlinjetjeneste fastslår at kommunen har alt ansvar etter utskriving, og at sykehuset avgjør når mor og barn er klare til å skrives ut. De raske fysiske endringene i brystene i forbindelse med ammestart skjer i løpet av de første 2-5 dagene etter fødsel, og mødrene som trenger det må ha rask tilgang til hjelp daglig gjennom den perioden. Det er ikke snakk om medisinske komplikasjoner som nødvendiggjør akutthjelp fra lege. Det er snakk om helt normale fysiologiske endringer som ofte krever hjelp fra en kyndig person midt på natten – en person som var i enden av en ringeklokke på barsel og som mødre har mistet tilgang til med kortere liggetid.
Ammehjelpen står bak den hittil eneste landsomfattende kartlegging av praktisering av barselomsorgens retningslinjer, utført høsten 2016, der det viste seg at et mindretall av kommuner oppfyller retningslinjene for barselomsorgen (Ammehjelpen i Tromsø, 2017). Særlig anbefalingen for hjembesøk ved jordmor kort tid etter hjemreise fra barsel, samt smidig kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og helsestasjonen viste seg å være svake punkter. Begge disse er sentrale elementer for å unngå prematur ammeslutt. Rapporten avdekket for øvrig svært ujevn kvalitet på ammeveiledningen som ble gitt ved hjemmebesøk. Det er rimelig å anta at det skyldes manglende minstekrav til helsestasjonspersonellets kompetanse om nettopp ammeveiledning.
Vi minner om at amming en faktor av stor betydning for å oppnå målsetningen om å gi familiene den beste starten. Amming er en faktor som er særlig sårbar i en tid med stadig kortere opphold i institusjon etter fødsel. Hvis ikke mødrene klarer å opprettholde sin amming gjennom de første par ukene vil helsen til både mor og barn svekkes. Derfor er tidlig hjembesøk av en ammekyndig helsefagperson av kritisk betydning. Mødre bør ha mulighet for å få hjelp uansett tid på døgnet de første 5-7 døgn etter fødsel. Det må være tilstrekkelig personale med riktig kompetanse til å etterleve retningslinjene for barselomsorg. Det er signifikant bedre ammerater hvis mødrene blir veiledet av helsepersonell med oppdatert ammekunnskap (Bærug, 2016). Derfor mener vi at det bør være et krav at alle kommuner har tilstrekkelig antall helsestasjonsansatte med formell kompetanse i ammeveiledning.
Vi er klare over at helsestasjonen har et bredt mandat, med å følge barn fra fødselen og enda før, gjennom svangerskapsomsorgen, og fram til de er 18 år. Amming kan virke som et sært og snevert felt blant alle oppgavene helsestasjonen skal ta seg av hvis man ikke kjenner til dens effekter. Fordi den har livslange konsekvenser for både mor og barn, er samfunnskostnadene fra prematur ammeslutt store. Samfunnsgevinsten er tilsvarende stor dersom alle som kan og vil amme, får den nødvendige hjelpen til å få det til. Derfor håper vi at avgjørelsen om å droppe merknader revurderes, slik at ammingens rolle kan utdypes der og nevnes alle stedene den er særlig relevant, som for eksempel i forebygging av vold og alle typer overgrep, og i utjevning av sosiale ulikheter i helse.
Ammehjelpen står bak den hittil eneste landsomfattende kartlegging av praktisering av barselomsorgens retningslinjer, utført høsten 2016, der det viste seg at et mindretall av kommuner oppfyller retningslinjene for barselomsorgen (Ammehjelpen i Tromsø, 2017). Særlig anbefalingen for hjembesøk ved jordmor kort tid etter hjemreise fra barsel, samt smidig kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og helsestasjonen viste seg å være svake punkter. Begge disse er sentrale elementer for å unngå prematur ammeslutt. Rapporten avdekket for øvrig svært ujevn kvalitet på ammeveiledningen som ble gitt ved hjemmebesøk. Det er rimelig å anta at det skyldes manglende minstekrav til helsestasjonspersonellets kompetanse om nettopp ammeveiledning.
Vi minner om at amming en faktor av stor betydning for å oppnå målsetningen om å gi familiene den beste starten. Amming er en faktor som er særlig sårbar i en tid med stadig kortere opphold i institusjon etter fødsel. Hvis ikke mødrene klarer å opprettholde sin amming gjennom de første par ukene vil helsen til både mor og barn svekkes. Derfor er tidlig hjembesøk av en ammekyndig helsefagperson av kritisk betydning. Mødre bør ha mulighet for å få hjelp uansett tid på døgnet de første 5-7 døgn etter fødsel. Det må være tilstrekkelig personale med riktig kompetanse til å etterleve retningslinjene for barselomsorg. Det er signifikant bedre ammerater hvis mødrene blir veiledet av helsepersonell med oppdatert ammekunnskap (Bærug, 2016). Derfor mener vi at det bør være et krav at alle kommuner har tilstrekkelig antall helsestasjonsansatte med formell kompetanse i ammeveiledning.
Vi er klare over at helsestasjonen har et bredt mandat, med å følge barn fra fødselen og enda før, gjennom svangerskapsomsorgen, og fram til de er 18 år. Amming kan virke som et sært og snevert felt blant alle oppgavene helsestasjonen skal ta seg av hvis man ikke kjenner til dens effekter. Fordi den har livslange konsekvenser for både mor og barn, er samfunnskostnadene fra prematur ammeslutt store. Samfunnsgevinsten er tilsvarende stor dersom alle som kan og vil amme, får den nødvendige hjelpen til å få det til. Derfor håper vi at avgjørelsen om å droppe merknader revurderes, slik at ammingens rolle kan utdypes der og nevnes alle stedene den er særlig relevant, som for eksempel i forebygging av vold og alle typer overgrep, og i utjevning av sosiale ulikheter i helse.
Referanser
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/130/IS-2057-Barsel-fullversjon.pdf
Bærug A et al. Effectiveness of Baby-friendly community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction: a pragmatic trial. July 2016 Mat Child Nutr 12:3 pp 428-439 DOI: 10.1111/mcn.12273
Kremer Kristen P. and Kremer Theodore R.. Association between breastfeeding and maltreatment in childhood. Breastfeeding Medicine. November 2017, https://doi.org/10.1089/bfm.2017.0105
Victora CG et al. Association between breastfeeding and intelligence, educational attainment, and income at 30 years of age: a prospective birth cohort study from Brazil. Lancet Global Health 3:4 April 2015 http://dx.doi.org/10.1016/S2214-109X(15)70002-1
McFadden A et al. Support for healthy breastfeeding mothers with healthy term babies. Cochrane Database of Systematic Reviews. 28 February 2017 DOI: 10.1002/14651858.CD001141.pub5
Vedlegg: Ammehjelpen i Tromsø. Jordmor hjem etter fødsel – skjer det? En undersøkelse av norske kommuners etterfølgelse av Helsedirektoratets anbefaling om hjembesøk av jordmor etter fødsel. Rapport. 2017
Bærug A et al. Effectiveness of Baby-friendly community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction: a pragmatic trial. July 2016 Mat Child Nutr 12:3 pp 428-439 DOI: 10.1111/mcn.12273
Kremer Kristen P. and Kremer Theodore R.. Association between breastfeeding and maltreatment in childhood. Breastfeeding Medicine. November 2017, https://doi.org/10.1089/bfm.2017.0105
Victora CG et al. Association between breastfeeding and intelligence, educational attainment, and income at 30 years of age: a prospective birth cohort study from Brazil. Lancet Global Health 3:4 April 2015 http://dx.doi.org/10.1016/S2214-109X(15)70002-1
McFadden A et al. Support for healthy breastfeeding mothers with healthy term babies. Cochrane Database of Systematic Reviews. 28 February 2017 DOI: 10.1002/14651858.CD001141.pub5
Vedlegg: Ammehjelpen i Tromsø. Jordmor hjem etter fødsel – skjer det? En undersøkelse av norske kommuners etterfølgelse av Helsedirektoratets anbefaling om hjembesøk av jordmor etter fødsel. Rapport. 2017