Forandringsfabrikken

Proffene er barn og unge som har gått til skolehelsetjenesten og helsestasjon med ulike, men likevel en del like erfaringer. Noen av oss har fått god hjelp - andre ikke så god hjelp. Noen av oss har ikke fått hjelp i det hele tatt. Noen av oss har opplevd vold, overgrep eller omsorgssvikt. Mange av oss har aldri snakket med voksne som skal hjelpe om det vonde vi har opplevd.

Noen av oss proffer har møtt åpne, trygge voksne på helsestasjon eller i skolen. De har laget rom der vi slapper av og tør å spørre om det vi lurer på. Men mange av oss som har opplevd vold, overgrep eller omsorgssvikt har ikke snakket om disse tingene med voksne før. De aller fleste av oss har ikke visst hva voksne har lov til og ikke har lov til – og heller ikke visst hva vold og overgrep er. Mange av oss har ikke møtt voksne som vi har hatt nok tillit til, sånn at vi har kunnet fortelle om så vonde ting. En årsak vi hører fra ulike deler av Norge, til at barn og unge ikke har hatt nok tillit, er at de ikke vet om og hvordan informasjonen de forteller går videre. En annen årsak er at det er for lite fokus og spørsmål om hva som er grunnen til at barn og unge strever, men mer fokus på hva man kan gjøre for å dempe strevet. Sånn kan det ikke være framover.

Det er nå veldig viktig at denne forskriften blir riktig for oss, så ikke flere barn og unge må vokse opp med vold, overgrep eller omsorgssvikt – og uten å ha fått fortalt om det vondeste.

Vi er kjempeglade for forandringene i helse- og omsorgstjenesteloven, og for forslaget til ny forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som sier tilbudet skal inneholde “ kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer, skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet p å̊ å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp”.

Vi har to konkrete tilleggsforslag til forskriften:

Dette handler om hvordan samarbeide og samhandle. Vi tenker det må stå at det er tjenesten sitt ansvar å skape trygghet. Det kan ikke kjennes som samhandling eller samarbeid, uten at menneskene som jobber i tjenesten kjennes trygge nok. Uten dette er det mange som ikke tør å åpne seg og fortelle om det viktigste til skolehelsetjenesten/helsesøster. Uten trygghet i bunn blir det ikke samarbeid. Og det må være tjenesten som har ansvar for dette. Dette er et av hovedsvarene fra barn og unge rundt i Norge, på hva som skal til for at i hvert fall barn og unge skal kunne fortelle om det som er viktigst for seg. Vi tror ikke dette er spesielt for barn og unge. Helsestasjon og skolehelsetjenesten vil ikke få gjort en god jobb, om de ikke kan lage det trygt for alle som kommer dit. Og da blir det mye dårlig hjelp – og mange penger ut av vinduet.

Vi foreslår derfor å legge til i §4:

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samarbeide med pasienter og brukere på en måte som gjør det trygt nok å fortelle om det viktigste for pasienten eller brukeren.

Videre skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten ha rutiner for, og legge til rette for nødvendig samarbeid med relevante kommunale (...)