Fråsegn til Forslag til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetenesten. Dato: 14.11.2017 Svartype: Med merknad Konkretisering av kjernekompetanse Vi er positive til ein konkretisering av kjernekompetanse i § 3-1 i helse- og omsorgstenestlova. Dette kravet må sjåast i samanheng med faktiske utfordringar som (distrikts-)kommunar har med å rekruttere kvalifisert personell. Det er naudsynt å styrke nasjonale og regionale tiltak for å rekruttere og halde på aktuelle yrkesgrupper i distriktskommunar. Endringar i formålsparagraf Vi støtter endringane i forskriftas formålsparagraf. I §1d) går det tydeleg fram at helsestasjon- og skulehelsetenesta skal bidra til å utjamne sosiale helseskilnader i befolkninga. Ei konkretisering av dette målet kan bidra til at helsestasjon og skulehelseteneste vert meir bevisste i konkretisering av tiltak i folkehelsearbeidet for barn og unge (jmf. folkehelselova si §5 og forskrift om oversikt over folkehelse). Helsestasjon og skulehelseteneste er i kontakt med dei fleste familiane i kommunen og har slik eit godt utgangspunkt for å få eit godt bilete av lokale levekår og helseutfordringar. Helsestasjonen skal varsle om utsette grupper sine behov til andre kommunale avgjerdstakarar. I tillegg bør dei bidra med informasjon, idear og fagkunnskap i kommunen sitt arbeid for å skape eit godt oppvekstmiljø med gode levekår for alle barn og unge. Helsestasjon og skulehelsetenesta si rolle i å forebygge, avdekke og hindre vald, overgrep og omsorgssvikt Helsestasjonen står i ein særstilling blant helsetilbod ved at dei har spesielt stor oppslutning og høg tillit blant sped- og småbarnsforeldre. Fagleg god rådgiving, gode sjukdomsførebyggande tiltak (td. vaksinar) og god psykososial støtte har vore grunnlaget for den tilliten helsestasjonen nyter i dag. Dersom helsestasjonen- og skulehelsetenesta skal halde fast på denne tilliten, må tenestene også under skiftande forhald finne ein skjør balanse mellom støtte til familiane og kontroll. Familiar med utfordringar knytt til helse, økonomi og nettverk kan ha spesielt behov for støtte, og det vert helsestasjonen si oppgåve å finne ut korleis ein best kan hjelpe familien. I familiar som slit med å gi borna god nok omsorg, er det avgjerande at helsestasjonen forvaltar denne oppgåva på ein fagleg og klok måte. Det handlar om balanse mellom støtte og kontroll. Om helsepersonellet ikkje finn denne balansen, misser dei tillit, og rettleiingsarbeid vil kunne oppfattast som forhøyr, mistru og kritikk. Dei som jobbar i denne krevjande delen av førstelinetenesta har også i dag betydelege kontrolloppgåver på kjenslevare område, til dømes knytt til identifisering av overvektige barn. Det er soleis ikkje ei ny balanse som helsestasjonen skal finne fram til. Vi meiner likevel at det utsendte høyringsnotatet har ein sterkare tone av kontroll, identifisering, avdekking og melding som kan stå i fare for å flytte fokus vekk frå støttedelen av helsestasjonsarbeidet slik vi kjenner det. Sterkare fokus på kontroll formar innretning på tenking og oppgåveløysing, også hos helsepersonell. Fylkesmannen er godt kjend med samanhengen mellom hard oppvekst og seinare dårleg helse gjennom heile livet. Vi er også godt kjende med at nokre av dei barna som har hatt ein hard oppvekst kunne ha vore identifisert tidlegare og kanskje vore gitt betre tilbod. Vi er derfor klar over at helsestasjonen også på feltet omsorgssvikt må ha ein kontrollfunksjon. Men når kommunen blir pålagt ein meir konkretisert og tydeleg plikt til å avdekke og hindre vald og overgrep, trengst likevel ein betydeleg forsterka innsats for å utvikle arbeidsmåtar tilpassa helsestasjonen med eigna arbeidsverktøy som kan hjelpe helsestasjonen til også å bevare oppslutning og tillit. I enklaste form handlar det om å bevare god relasjon med foreldre og ungdommar gjennom utfordrande og tidvis konfliktfylte samtaler. Noko av dette handlar om auka kunnskap om handtering av teieplikt og opplysningsplikt. Men det handlar i særleg grad om å utvikle helsestasjonen som læringsstad for helsepersonell med vekt på utvikling av kollegastøtte, intern og ekstern rettleiing, endringsarbeid og etikk. Trass i ein betydeleg kvantitativ utbygging av helsestasjon og skulehelseteneste dei seinare åra, er det behov for slik å utvikle kvalitet gjennom lokal fagutvikling. Dette lar seg ikkje løyse gjennom fleire nye yrkesgrupper (td. psykologar) i kommunane, men ved medviten satsing på fagutvikling hos yrkesgruppene som ber denne tenesta, helsesøstrer og jordmødrer. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
