Den norske tannlegeforening

Departementet tror at årsaken til at mange klager på karakterfastsettelsen i dag og får en ny vurdering som avviker mye fra den første skyldes manglende sensorveiledninger, ikke at det er blind sensur som er årsaken slik mange synes å mene. Videre at mangel på sensorveiledning fører til at sensorene vektlegger ulike forhold, som igjen leder til store ulikheter i resultatene. Departementet forslår derfor at det skal foreligge sensorveiledning ved alle eksamener.

NTF er positive til at det lovfestes plikt til å utarbeide sensorveiledning ved alle eksamener. I tillegg påpekes viktigheten av at det arrangeres sensormøter, for å sikre at sensorene vektlegger det samme i sensuren.

I dag er det opp til den enkelte sensor om begrunnelse for karakter gis muntlig eller skriftlig. Det forslås at det skal være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å ta beslutningen om hvordan begrunnelse for karakteren skal gis.

NTF er av den oppfatning at det bør være opp til den enkelte student om vedkommende vil ha skriftlig eller muntlig begrunnelse. Det vil være svært ressurskrevende å utarbeide skriftlig begrunnelse til alle studenter, men ved å la det være opp til den enkelte student sikrer man at de som ønsker skriftlig begrunnelse får det.

Departementet foreslår å lovfeste at hvis karakteren ved ny sensur endres med to eller flere karakterer, skal utdanningsinstitusjonen foreta en vurdering av om det siste sensurvedtaket bør oppheves. Grunnen til at det ikke skal være på studentens initiativ det foretas enda en sensur er at ingen vil be om det der karakteren går opp, bare der den går ned. 

NTF ønsker å påpeke at utdanningsinstitusjonens vurderingskriterier må være de samme uavhengig av om den nye sensuren gjør at karakteren går opp eller ned. Store karakteravvik ved ny sensur gjør at tilliten til systemet svekkes. Det er da viktig at utdanningsinstitusjonen går gjennom egne rutiner for å finne årsaken til store avvik i karakterfastsettelsen.

Det generelle opptakskravet til høyere utdanning er generell studiekompetanse. I dag må utdanningsinstitusjonene søke departementet om å ha tilleggskrav. Søknaden må være styrebehandlet og begrunnet.

Flere universiteter og høyskoler ønsker å innføre tilleggskrav på grunn av stor andel stryk i sentrale emner, og loven må endres hvis slike krav skal kunne fastsettes uten søknad til departementet. Denne retten foreslås innført, også for krav som ikke er karakterbasert, som for eksempel intervju. Man ønsker å innføre dette for å få et riktigere rekrutteringsgrunnlag og for å sikre seg de motiverte studentene. Tilleggskrav kan etter departementets oppfatning også sende er tydelig signal om hva som kreves for studiet. Det foreslås at tilleggskrav må fastsettes senest to år før de iverksettes. Dette av hensyn til fagvalg på vgs. Departementet vil også lovfeste at de kan pålegge samordnet praksis for like studier på ulike steder.

NTF deler departementets oppfatning om at det bør være opp til utdanningsinstitusjonene selv å innføre tilleggskrav. Spesielt innenfor helsefaglige yrker er det viktig å sile ut dem som ikke egner seg for å jobbe med pasienter så tidlig som mulig. Selv om tilleggskrav som for eksempel intervju av søkerne vil være ressurskrevende for utdanningsinstitusjonene, er det en mulig løsning som på sikt vil gi store besparelser i et samfunnsperspektiv. Frafallsprosenten i enkelte studieretninger er høy, og sannsynligheten for å få ned denne vil etter vårt syn øke ved at det er de best egnede studentene som får tilbud om studieplass. NTF vil allikevel påpeke at det er viktig at praksisen i stor grad samordnes på de ulike studiestedene slik at det ikke blir alt for store ulikheter i opptakskrav på samme studier på ulike steder.