Høringssvar - NOU 2017 8 Særdomstoler på nye områder? Dato: 28.11.2017 Svartype: Med merknad Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 24.05.2017 med høringsnotat vedrørende ovennevnte NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder. Vår høringsuttalelse er utarbeidet av sosial- og familieavdelingen ved barne- og familieseksjonen og omhandler enkelte av temaene under Del I til og med Del IV. Generelt vil vi framheve at høringsnotatet fremstår som solid med gode problemstillinger og grundige vurderinger. Vi slutter oss i hovedsak til utvalgets forslag, men ønsker å utdype enkelte punkter i høringsnotatet. Vi har følgende kommentarer til høringsnotatet: Kap. 15.2 Tilliten til fylkesnemndene - uavhengighet Utvalget påpeker i kapittel 15.2 at det er nærliggende å tro at tilliten til de avgjørelser som tas i barnevernssaker vil være noe høyere hvis avgjørelsesorganet formelt sett er en domstol, i alle fall hos befolkningen. Fylkesnemndas formelle status som forvaltningsorgan, og dermed som en del av den utøvende makt, kan innebære en risiko for at den ikke oppfattes som et uavhengig avgjørelsesorgan. Fylkesmannen slutter seg til denne vurderingen. Barnevern som fagfelt er gjenstand for kritikk, både fra privatpersoner og fagpersoner. Det er ofte høyt konfliktnivå i sakene som skal behandles av fylkesnemndene, og i enkelte saker er det lav tillit til barneverntjenesten, samt til de sakkyndige og advokater som betales av det offentlige. Det er uheldig om avgjørelsesorganets formelle status skal være med på å bidra til å svekke den generelle troverdigheten til organet. Domstolenes generelle legitimitet blant befolkningen, er slik Fylkesmannen ser det, et vektig argument for å innføre en modell der tingrettene er førsteinstans i tvangssaker etter barnevernloven. En slik modell harmonerer også med den grunnleggende tanken om at de mest inngripende avgjørelsene i samfunnet skal treffes av en domstol, og ikke av et forvaltningsorgan. Kap. 18.3.2 Kvalifikasjonskrav mv. i tingrettsmodellen Utvalget viser til at etter deres syn er det nødvendig at dommere som behandler saker om barn har særskilt kompetanse om dette. Utvalget legger til grunn at det er sentralt at dommerne har nødvendig faglig kunnskap om barn, psykologi og mennesker i krise. Utvalget forutsetter derfor at det er nødvendig at det etableres et opplæringsløp for dommerne som skal behandle foreldretvister, saker om tvang etter barnevernloven og internasjonale barnebortføringssaker. Spørsmålet som reises i høringsnotatet er om en slik opplæring bør være obligatorisk og om opplæringskravet bør lovfestes. Utvalget viser til at utvalgets flertall går inn for at opplæringen skal være obligatorisk for dommere som skal behandle barnesaker og internasjonale barnebortføringssaker. Begrunnelsen for dette synet er at det er nødvendig å sikre at dommere som skal behandle slike saker faktisk har nødvendig kunnskap. Det å gjennomgå opplæringen vil da bli en betingelse for å kunne behandle foreldretvister, saker om tvang etter barnevernloven og saker om internasjonal barnebortføring. Det foreslås videre at det opprettes et nasjonalt register over hvilke dommere som deltar i opplæringsløpet. Etter Fylkesmannens oppfatning er det en betingelse for hele forslaget om at barnesaker skal behandles i domstolene som første instans at dommerne innehar tilstrekkelig kompetanse til å behandle barnesakene. Dersom dommernes kompetanse ikke er tilstrekkelig på barneområdet, vil hele ordningen med overføring av sakene fra fylkesnemndene til domstolene miste sin betydning. Etter vårt syn er det helt nødvendig at rett kompetanse sikres for de dommerne som skal behandle barnesaker, som påpekt av utvalgets flertall. Dette bør derfor gjøres ved at opplæringen for dommerne gjøres obligatorisk og gjennom en lovfesting av opplæringskravene. Vi støtter flertallets syn i disse spørsmålene. Domstolene behandler allerede i dag barnesakene. De behandler sakene som har blitt påanket videre etter først en grundig behandling i fylkesnemndene. Dette innebærer at domstolen besitter god dokumentasjon ved sin behandling av sakene. Fra vårt ståsted er det knyttet en viss bekymring for at det vil ta en viss tid før opplæringen av dommerne vil nå et tilstrekkelig høyt nivå. Dersom det i en overgangsperiode vil bli behandlet barnesaker i domstolene og av dommere uten nødvendig kompetanse i første instans, så vil det kunne føre til alvorlige konsekvenser for de barna det gjelder. Vi vil derfor foreslå at det legges til rette for overgangsordninger som sikrer at det kun er dommere med tilstrekkelig kompetanse som vil få barnesaker til behandling inntil nødvendig opplæring av dommerne er etablert og gjennomført. Kap. 18.5 Bør foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven kunne forenes til felles behandling? Fylkesmannen støtter utvalgets forslag i kapittel 18.5, om at sak om tvang etter barnevernloven og foreldretvist skal kunne forenes til en felles behandling. Vi vurderer at en forening av sakene vil være til barnets beste. Det bidrar ikke bare til en helhetlig behandling, men også en raskere avklaring av barnets omsorgssituasjon. En forening vil være mindre belastende for barnet fordi det reduserer antall ganger barnet må uttale seg om vanskelige spørsmål knyttet til sakene. En forening vil også frigjøre ressurser i barneverntjenesten. Enkelte arbeidsoppgaver barneverntjenesten har i et tosporet system i dag, vil bortfalle eller reduseres med en felles behandling. Kap. 18.7.1 Rett til ankebehandling Fylkesmannen er enig med utvalget at i saker om tvang i barnevernet, som utgangspunkt, må kunne overprøves. Likevel er det slik at et system som sikrer rettssikkerheten for foreldrene i noen tilfeller går på bekostning av barna, og deres beste. Barn som er involvert i disse sakene har i majoriteten av tilfellene behov for ro og stabilitet, ikke langvarige prosesser rundt avklaring av bosted og samværsspørsmål. I tillegg vet vi at resultatet av prosessene sjelden fører til store endringer. Fylkesmannen støtter derfor forslaget om begrenset ankeadgang slik det er fremstilt i forslag til ny § 7-27 og som er i tråd med utvalgets flertall. Kap. 18.7.2 Enkelte spørsmål om hvilken form ulike beslutninger i barnevernsaker bør ha – betydning for ankebehandlingen Fylkesmannen støtter videre forslaget om at akuttvedtak, som blir behandlet av Tingretten i første instans, får status som kjennelse. Et akuttvedtak er et midlertidig vedtak for å avhjelpe en akutt situasjon. Således vil det ikke være det samme behovet for muntlig overprøving dersom førsteinstans opprettholder vedtaket. Med hilsen Bente Rygg avdelingsdirektør Tove Narud seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
