Høringsnotat Særdomstoler på nye områder Dato: 01.09.2017 Svartype: Med merknad Vi viser til departementets utsendte høringsnotat om NOU 2017:8 Særdomstoler på nye områder? NOBO har konsentrert seg om høringens forslag til om det bør opprettes en egen særdomstol for barne- og familiesakene. Spørsmålet om en egen forvaltningsdomstol for utlendingssakene kommenteres derfor ikke. Foreldretvister avgjøres i dag av domstolene, med tingretten som første instans. Tvangssaker etter barnevernloven avgjøres av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, med adgang for partene til å bringe avgjørelsen inn for tingretten. Noen av avgjørelsene er av de mest alvorlige og inngripende overfor enkeltpersoner som samfunnet kan treffe. Videre er det en utfordring at avgjørelsene skal bygge på en vurdering av hvordan forholdene vil utvikle seg framover under ulike forutsetninger, ut over en ren tolkning under rettslige kriterier. Det stilles særskilte krav til behandlingen av saker som berører barn. Hensynet til barnets beste skal vektlegges og barn skal høres før avgjørelser tas. De som skal fatte avgjørelsene må derfor ha gode ferdigheter i å ivareta barneperspektivet. NOBO er enig med utvalget i at den som skal avgjøre barns fremtidige omsorgssituasjon, må ha tilstrekkelig innsikt i psykologisk og barnefaglige fagområder til at vedkommende kan analysere betydningen og kvaliteten av faglige synspunkter fra barneverntjenesten og sakkyndige. Det er i dag tolv fylkesnemnder. Etter NOBO sin oppfatning oppfyller fylkesnemndene i dag de kravene til forsvarlig saksbehandling som barnevernssakene krever. Nemndene fatter avgjørelser i en relativt ensartet type saker, og mange av nemndslederne har dermed over tid utviklet stor erfaring og spisskompetanse for fagfeltet. Dette er det viktig at en ikke mister ved en eventuell endring i organiseringen. På den annen side er det problematisk dersom tilliten i befolkningen til at fylkesnemndene treffer avgjørelser på uavhengig basis svekkes over tid. Det at barnevernet og fylkesnemndene tilhører samme sektor kan medføre slik svekkelse. Selv om domstolen de siste årene har hatt større oppmerksomhet mot barnesakene, og noen av landets 63 tingretter har innført en viss spesialisering for barnesaker, vil den enkelte dommer med dagens ordning ha et begrenset antall av denne type saker. Vurderingen av hvem som bør behandle barnesakene er komplisert og beror i noen grad på verdimessige avveininger. NOBO deler utvalgets syn på at å samle kompetansen knyttet til foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven i et felles avgjørelsesorgan vil være den beste løsningen. Det gir sannsynligvis de beste betingelsene for å utvikle og opprettholde de faglige kvalifikasjonene som disse sakene krever. Dette kan slik utvalget skisserer, løses gjennom både en egen barne- og familiedomstol og ved å legge disse sakstypene til tingrettene. Dersom tingrettene velges er NOBO enig med utvalget i at forutsetningen må være at det er et utvalg tingretter (20 til 30) som er store nok til at det kan utvikles et sterkt fagmiljø med bred erfaring fra slike saker. Videre bør det lovfestes krav til kvalifikasjoner for de dommerne som skal behandle sakene, og utvikles et opplæringsløp for dem. Dersom det ikke utvikles en slik spesialisering og regionalisering av behandlingen av saker som gjelder omsorgen for barn, så er det ikke forsvarlig å nedlegge dagens fylkesnemnder. Siden barnevernsakene med tingrettsmodellen ikke vil være behandlet i fylkesnemnda, kan en ikke videreføre dagens regler om at ankebehandling av tingrettens dom er betinget av samtykke fra lagmannsretten. NOBO er enig i at avgjørelser om tvang i barneversaker må kunne overprøves, men behovet for å begrense adgangen til overprøving anses også som reelt. Det vil være tilfeller hvor det er klart at anken ikke vil føre fram og hvor belastningen for barnet er så stor at full ankebehandling utgjør en risiko for barnets utvikling. Utvalgets flertall foreslår i ny barnevernlov § 7-27 fjerde ledd at omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 eller om samtykke til adopsjon etter § 4-20 ikke kan nektes fremmet for lagmannsretten. Mindretallet mener den foreslåtte lovbestemmelsen ikke bør inneholde et absolutt hinder for å nekte ankebehandling i slike saker. Etter en samlet vurdering er NOBO kommet til at en er enig med utvalgets flertall. Avgjørelsene etter barnevernloven § 4-12 og 4-20 er særdeles inngripende, og av hensyn til de private partene bør det være anledning til å få disse avgjørelsene overprøvd. Barnevernloven bygger på en forutsetning om at barnets situasjon skal være ferdig utredet fra barnevernets side før en begjæring fremmes for fylkesnemnda. Innføring av tingrettsmodellen utfordrer ikke denne intensjonen, og det vil derfor bare unntaksvis være behov for å oppnevne sakkyndig i tingretten. Etter NOBO sin oppfatning vil det imidlertid styrke private parters opplevelse av uavhengighet og rettssikkerhet om domstolene oppnevner sakkyndig i de tilfeller det er uenighet om en slik oppnevnelse. NOBO er enig i forslaget om at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere sakkyndigrapporter også i foreldretvister. Dette uavhengig av om den sakkyndige er oppnevnt av retten eller engasjert av partene. Utvalget foreslår ingen endringer i regelverket om barneverntjenestens rolle i foreldretvister etter barneloven. Det betyr at barneverntjenesten ikke skal kunne reise sak om fast bosted eller samvær, og heller ikke opptre som part eller partshjelper i slike saker. NOBO er enig i at dagens ordning der deltakelse i forberedende møter beror på samtykke fra partene, er den beste løsningen. Når det gjelder selve lov strukturen og ordlyden i forslag til endringer i barnevernloven (kapittel 25) vil NOBO vise til forslagene i NOU 2016:16 Ny barnevernlov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Det ble da foreslått at en ny barnevernlov bør ha som hovedprinsipp at rettigheter for barn og det som antas å være viktig for barn, inntas først i loven. Videre at loven i størst mulig grad bør ha en kronologisk oppbygning som følger gangen i barnevernsprosessen. Dette vil gjøre det lettere for barn, foreldre og offentlige instanser å vite hva som skal skje i de ulike fasene. Barn og unge har ved flere anledninger gitt tilbakemeldinger om at noen av begrepene som brukes i dagens lov virker stigmatiserende, og skaper avstand mellom barnet og barneverntjenesten. Utvalget foreslo derfor å endre alvorlige atferdsvansker til barn som utsetter sin egen helse eller utvikling for alvorlig fare, akuttvedtak til hastevedtak, plassering til bosted, samvær til kontakt og tillitsperson/talsperson/tilsynsperson til trygghetsperson. Forslagene om disse endringene i NOU 2016:16 er i tråd med NOBO sitt syn. På vegne av NOBO, 01.09.17 Elisabeth Rundtom Hadle Blikra Marianne Johnsen Lisbet Gjønnes Heidi Salvesen Laila Sveen Østli Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
