Høringsuttalelse - NOU 2017 Særdomstoler på nye områder? Dato: 29.11.2017 Svartype: Med merknad 1. Innledning Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 26.05.2017 vedrørende NOU 2017: 8 - Særdomstoler på nye områder?— Vurdering av nye domstolsordninger for foreldretvister, barnevernsaker og utlendingssaker. Utvalget har vurdert ulike alternativer for hvem som bør avgjøre foreldretvister og saker om tvang etter barnevernloven. Videre har utvalget vurdert om Utlendingsnemnda bør erstattes av en forvaltningsdomstol. 2. Om konfliktrådene Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr gjenopprettende møter som metode for å håndtere konflikter og lovbrudd. Hensikten er at partene gjennom dialog selv kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete skader, eller gjenopprette krenkelser og mellommenneskelige relasjoner. Det finnes 22 konfliktråd over hele landet med til sammen 123 ansatte og ca. 550 meklere. Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) ligger i Oslo, og har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Sfk rapporterer til Justis- og beredskapsdepartementet. Konfliktrådene kan benyttes både i sivile saker og i egnede straffesaker på ulike trinn. Konfliktrådet har videre blitt en straffegjennomføringsetat med ansvar for gjennomføring av blant annet straffereaksjonene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff for ungdom i alderen 15-18 år. 3. Konfliktrådenes rolle i foreldretvister Utvalget har foretatt en helhetlig vurdering av hvordan de aktuelle sakene etter barneloven og barnevernloven skal behandles og avgjøres, herunder vurdert familievernkontorenes rolle. Utvalget har også vurdert tiltak som kan medvirke til at flere konflikter mellom foreldre løses ved familievernkontorene, uten å bringes inn for domstolene. Det er i denne sammenheng verdt å nevne at konfliktrådene også mottar saker som omhandler foreldretvister av ulike slag. Det er foreldrene selv som kontakter konfliktrådene og prosessen bygger på frivillighet. Konfliktrådene benyttes da som et tillegg til obligatorisk mekling ved familievernkontorene eller behandling i domstolen. Dette er foreldre som opplever at de fortsatt er i konflikt og ønsker bistand til å komme i en konstruktiv dialog om ulike sider av foreldresamarbeidet. Det kan for eksempel handle om rent praktiske sider av konflikten som hvordan overlevering av barn skal skje eller utøvelse av foreldrerollen som hvordan de snakker om hverandre foran barna. Foreldrene kan ha flere møter i konfliktrådet. Konfliktrådet vektlegger forarbeid og tilbud om støttepersoner for en best mulig tilrettelegging av partenes prosess. 4. Domstolens organisering av saker med mindreårige tiltalte Utvalgets mandat begrenser seg til å behandle barnesaker knyttet opp til barneloven og barnevern. Sfk vil påpeke at mange av de samme hensynene som utvalget drøfter gjør seg gjeldende når domstolen skal behandle saker hvor barn er tiltalt i straffesaker. Det vises til betydningen av god kunnskap om de særlige behov og utfordringer som kan oppstå i saker der mindreårige er tiltalt. FNs barnekomité har i sin Generelle kommentar nr. 10 Rettigheter for barn som er i konflikt med loven fra 2007 avsnitt 92 og 93 påpekt at et helhetlig system for behandling av mindreårige lovbrytere forutsetter at det opprettes spesialenheter innenfor blant annet domstolene. Videre anbefaler komiteen at partene oppretter egne rettsinstanser for mindreårige, enten som separate enheter eller som deler av eksisterende regionale domstoler eller distriktsdomstoler. Dersom dette ikke umiddelbart lar seg gjøre av praktiske grunner, skal partene sørge for å utnevne spesialiserte dommere eller forhørsdommere som skal ta seg av saker mot mindreårige lovbrytere. Komiteen har også påpekt at det er viktig med systematisk og kontinuerlig opplæring av blant annet dommere og at dommere og andre fagpersoner skal være godt informert om barns, og særlig ungdommers, fysiske, psykologiske, mentale og sosiale utvikling, og om de spesielle behovene til de mest utsatte barna. (avsnitt 40) I dag blir straffesaker mot mindreårige i Norge behandlet innenfor det ordinære rettssystemet. Sfk registrerer at FNs barnekomité legger noen føringer for hvordan disse sakene bør håndteres for å sikre at mindreårige møter et rettssystem som ivaretar deres rettigheter etter barnekonvensjonen. Komiteen fremhever mange av de samme hensynene som er drøftet av utvalget; nemlig spørsmålet om det er behov for spesialiserte dommere og ikke minst behovet for systematisk og kontinuerlig opplæring. For å sikre at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kun idømmes egnet ungdom som har gitt et informert og reelt samtykke, er det viktig at dommeren har god kunnskap om disse straffereaksjonene. Det vises til Nordlandsforskning sin underveisrapport Stemmer «kartet» med «terrenget»? hvor det fremkommer at saker har vært overført fra domstolen til konfliktrådet uten at den aktuelle ungdommen har gitt et reelt informert samtykke. [1] Sfk vil anmode om at domstolens håndtering av mindreårige tiltalte tas med som et tema i de videre drøftelsene av hvordan domstolen skal organisere seg når det gjelder foreldretvister og tvangssaker etter barnevernloven. Vennlig hilsen Sekretariatet for konfliktrådene Lise Sannerud Frøydis Heyerdahl direktør seniorrådgiver [1] Nordlandsforskning Stemmer «kartet» med «terrenget»? (2017) s. 27 Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
