Oslo 30. november 2017
Ref. 17/3919 Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 29. august 2017, hvor fristen for høringssvar er satt til 1. desember 2017.
Høringsforslaget foreslår endringer i domstolloven § 197 a og i den tilhørende forskriften om elektronisk kommunikasjon med domstolene (ELSAM-forskriften). Forslaget går ut på at elektronisk kommunikasjon gjøres obligatorisk for advokater og advokatfullmektiger, og at denne elektroniske kommunikasjonen skjer gjennom obligatorisk bruk av en nettportal.
Høyesterett gir sin tilslutning til forslaget om at bruk av en nettportal – som hovedregel – gjøres obligatorisk for korrespondanse med advokater og advokatfullmektiger.
I forslaget til ny § 3 a i ELSAM-forskriften foreslås det i bestemmelsens tredje ledd en mulighet for å beslutte plikt til å bruke nettportalen hvor elektronisk kommunikasjon etter forskriften ikke er obligatorisk. I fjerde ledd foreslås det å innføre en mulighet for å gjøre unntak i tilfeller hvor bruken etter forskriften er obligatorisk, men hvor det av ulike årsaker ikke er hensiktsmessig med elektronisk innsendelse. Ordlyden i utkastet til forskriftsbestemmelse legger kompetansen til "retten". I Domstolsadministrasjonens redegjørelse for forslaget, legges det opp til at det er saksforberedende dommer i den enkelte sak som skal treffe avgjørelsen.
Høyesterett slutter seg til at det kan være hensiktsmessig å innføre slike unntaksbestemmelser som foreslått i forslaget til § 3 a tredje og fjerde ledd. Høyesterett vil imidlertid oppfordre departementet til å foreta en nærmere vurdering av hvor kompetansen til å beslutte slike pålegg eller fritak bør plasseres, og reiser spørsmålet om ikke dette bør komme tydeligere frem av forskriftsbestemmelsens ordlyd.
Slik Høyesterett ser det, er behandlingen av spørsmålet om advokaten skal gis slik fritak eller pålegg, en avgjørelse av administrativ karakter. Det er ikke en oppgave som det er naturlig eller nødvendig å legge til den enkelte saksforberedende dommer. Hensynet til likebehandling av aktørene kan også tilsi at kompetansen ikke spres mer enn nødvendig. Avgjørelseskompetansen bør derfor heller legges til domstolen som sådan. I domstoler hvor det finnes hensiktsmessig, bør domstolleder kunne delegere beslutningskompetansen til administrasjonen eller til en bestemt dommer. På denne bakgrunn foreslås uttrykket "retten" i forslaget til § 3 a tredje og fjerde ledd erstattet med "domstolen".
Departementet bør også, som alternativ til at det kan gis unntak fra plikten til å bruke portalen i enkeltsaker etter fjerde ledd, vurdere om det skal kunne gis fritak i en bestemt tidsperiode slik at unntaket gjelder for flere parallelle saker som verserer for samme domstol.
Høringsforslaget foreslår endringer i domstolloven § 197 a og i den tilhørende forskriften om elektronisk kommunikasjon med domstolene (ELSAM-forskriften). Forslaget går ut på at elektronisk kommunikasjon gjøres obligatorisk for advokater og advokatfullmektiger, og at denne elektroniske kommunikasjonen skjer gjennom obligatorisk bruk av en nettportal.
Høyesterett gir sin tilslutning til forslaget om at bruk av en nettportal – som hovedregel – gjøres obligatorisk for korrespondanse med advokater og advokatfullmektiger.
I forslaget til ny § 3 a i ELSAM-forskriften foreslås det i bestemmelsens tredje ledd en mulighet for å beslutte plikt til å bruke nettportalen hvor elektronisk kommunikasjon etter forskriften ikke er obligatorisk. I fjerde ledd foreslås det å innføre en mulighet for å gjøre unntak i tilfeller hvor bruken etter forskriften er obligatorisk, men hvor det av ulike årsaker ikke er hensiktsmessig med elektronisk innsendelse. Ordlyden i utkastet til forskriftsbestemmelse legger kompetansen til "retten". I Domstolsadministrasjonens redegjørelse for forslaget, legges det opp til at det er saksforberedende dommer i den enkelte sak som skal treffe avgjørelsen.
Høyesterett slutter seg til at det kan være hensiktsmessig å innføre slike unntaksbestemmelser som foreslått i forslaget til § 3 a tredje og fjerde ledd. Høyesterett vil imidlertid oppfordre departementet til å foreta en nærmere vurdering av hvor kompetansen til å beslutte slike pålegg eller fritak bør plasseres, og reiser spørsmålet om ikke dette bør komme tydeligere frem av forskriftsbestemmelsens ordlyd.
Slik Høyesterett ser det, er behandlingen av spørsmålet om advokaten skal gis slik fritak eller pålegg, en avgjørelse av administrativ karakter. Det er ikke en oppgave som det er naturlig eller nødvendig å legge til den enkelte saksforberedende dommer. Hensynet til likebehandling av aktørene kan også tilsi at kompetansen ikke spres mer enn nødvendig. Avgjørelseskompetansen bør derfor heller legges til domstolen som sådan. I domstoler hvor det finnes hensiktsmessig, bør domstolleder kunne delegere beslutningskompetansen til administrasjonen eller til en bestemt dommer. På denne bakgrunn foreslås uttrykket "retten" i forslaget til § 3 a tredje og fjerde ledd erstattet med "domstolen".
Departementet bør også, som alternativ til at det kan gis unntak fra plikten til å bruke portalen i enkeltsaker etter fjerde ledd, vurdere om det skal kunne gis fritak i en bestemt tidsperiode slik at unntaket gjelder for flere parallelle saker som verserer for samme domstol.
Høyesterett benytter i dag elektroniske faktiske og juridiske utdrag under ankeforhandlingene, såkalte "digitale utdrag". Flertallet av Høyesteretts dommere har nå kun utdragene tilgjengelig elektronisk på nettbrett under ankeforhandlingene, slik at digitale utdrag i praksis er hovedregelen i Høyesterett.
Høyesterett oppfordrer prosessfullmektigene til å laste opp det digitale utdraget i en egen nettportal. Datafilen, som de digitale utdragene leveres i, er søkbar, og den enkelte dommer kan lage personlige markeringer. Høyesterett har ikke i dag hjemmel til å gjøre innsendelsen av digitale utdrag obligatorisk. I straffesaker og i benefiserte saker er det Høyesterett selv som produserer det faktiske utdraget, og står også selv for forberedelsen av det digitale (faktiske) utdraget.
I lys av denne utviklingen vil Høyesterett be om at departementet vurderer om det bør innføres en adgang i lov om utdrag i sivile saker og straffesaker (rettsutdragsloven) for Høyesterett til å pålegge partene å sende inn utdrag digitalt. Den konkrete innholdet i plikten bør fastsettes i forskrift.
Rettsutdragslovens § 10 regulerer lovens anvendelse på andre domstoler enn Høyesterett. I hvilken utstrekning øvrige domstoler skal kunne pålegge partene å sende inn elektronisk utdrag, bør reguleres i forskrift. Det bør legges til rette for at utvidelse av området for plikten – hvilke domstoler og hvilke sakstyper – kan skje gradvis.
På vegne av Høyesterett
Høyesterett oppfordrer prosessfullmektigene til å laste opp det digitale utdraget i en egen nettportal. Datafilen, som de digitale utdragene leveres i, er søkbar, og den enkelte dommer kan lage personlige markeringer. Høyesterett har ikke i dag hjemmel til å gjøre innsendelsen av digitale utdrag obligatorisk. I straffesaker og i benefiserte saker er det Høyesterett selv som produserer det faktiske utdraget, og står også selv for forberedelsen av det digitale (faktiske) utdraget.
I lys av denne utviklingen vil Høyesterett be om at departementet vurderer om det bør innføres en adgang i lov om utdrag i sivile saker og straffesaker (rettsutdragsloven) for Høyesterett til å pålegge partene å sende inn utdrag digitalt. Den konkrete innholdet i plikten bør fastsettes i forskrift.
Rettsutdragslovens § 10 regulerer lovens anvendelse på andre domstoler enn Høyesterett. I hvilken utstrekning øvrige domstoler skal kunne pålegge partene å sende inn elektronisk utdrag, bør reguleres i forskrift. Det bør legges til rette for at utvidelse av området for plikten – hvilke domstoler og hvilke sakstyper – kan skje gradvis.
På vegne av Høyesterett