Innledning
DSB har tidligere ment at det ikke har vært et stort behov for en ny planretningslinje, da vi mener at eksisterende lover, forskrifter, veiledere og virkemidler innenfor samfunnssikkerhetsområdet er tilstrekkelig for å ivareta hensynet til klimaendringer i planleggingen. Utfordringen, slik vi har erfart, har mer handlet om at plan- og bygningslovens virkemidler ikke utnyttes godt nok. Vi er fortsatt usikre på om en ny planretningslinje er veien å gå for å bøte på dette. Vi har også vært bekymret for at planretningslinjen, gjennom sammenslåing med retningslinjen for klima- og energiplanlegging, skulle ha for lite fokus på samfunnssikkerhet.
DSB synes imidlertid at det foreliggende høringsutkastet har en god innretting for å ivareta samfunnssikkerhet i planlegging, selv om den etter vår mening, ikke har noen stor tilleggsverdi.
Imidlertid erkjenner vi at den kan ha en funksjon i å bidra til økt oppmerksomhet og bevissthet om at klimatilpasning må ivaretas i all statlig, fylkeskommunal og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.
I og med at retningslinjen retter seg mot ny bebyggelse, vil den ikke ha noen effekt på den bebyggelse og infrastruktur som allerede er bygget, og der skadeomfang etter hendelser ofte blir meget stort. For mange kommuner er dette en vel så stor utfordring.
DSB synes imidlertid at det foreliggende høringsutkastet har en god innretting for å ivareta samfunnssikkerhet i planlegging, selv om den etter vår mening, ikke har noen stor tilleggsverdi.
Imidlertid erkjenner vi at den kan ha en funksjon i å bidra til økt oppmerksomhet og bevissthet om at klimatilpasning må ivaretas i all statlig, fylkeskommunal og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.
I og med at retningslinjen retter seg mot ny bebyggelse, vil den ikke ha noen effekt på den bebyggelse og infrastruktur som allerede er bygget, og der skadeomfang etter hendelser ofte blir meget stort. For mange kommuner er dette en vel så stor utfordring.
Til kapitlene
Kap. 2 Virkeområde DSB mener teksten ikke gir en stor tilleggsverdi sammenlignet med det som allerede ligger i plan- og bygningsloven med forskrift, samt veiledere til denne. For eksempel skal det vurderes framtidige utfordringer i ROS-analyser, og det er da helt naturlig at klimaendringer er en del av denne vurderingen. Ut fra DSBs erfaring og ulike undersøkelser (bl.a. Kommuneundersøkelsen), ser vi at mange kommuner allerede gjør dette. Også fylkesmannsembetene følger opp dette på vegne av DSB, og temaet er ivaretatt i DSBs bidrag til styrende dokumenter for fylkesmannen.
Slik vi erfarer, har ikke utfordringen for kommunene vært at de ikke ønsker å ta hensyn til et endret klima, men at de har vært usikre på hvordan man skal gjøre dette – hvilke metoder, verktøy, virkemidler og kunnskapsgrunnlag. DSB har imidlertid sett en positiv utvikling fra tilnærmet ingen bevissthet om dette da vi gjennomførte den første spørreundersøkelsen til kommunene om klimatilpasning i 2007/2008, og fram til i dag. Kommunene har selv i stor grad bidratt til denne utviklingen, som f.eks. en økende bruk av flomvegskartlegging i planleggingen. Mye av dette utviklingsarbeidet har vært drevet fram av konkrete hendelser som har satt klimaendringer på kartet lokalt. Men for de som ennå ikke har like stor bevissthet om temaet, kan presiseringen i retningslinjen forhåpentligvis bidra til at dette blir bedre ivaretatt også hos dem.
DSB mener beskrivelsen av fylkesmannens roller og oppgaver, er mangelfull, og vil kunne medføre uklare linjer i ansvarsforholdet mellom fylkeskommune og fylkesmann. Det er her viktig å understreke at fylkesmannsembetene har et ansvar og en klar myndighet i arbeidet med å følge opp kommunens arbeid med samfunnssikkerhet. Denne oppgaven er bl.a. gitt i Instruks for fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering .
Embetene har en samordnings-, pådriver-, veilednings- og opplæringsrolle, i tillegg til at de fører tilsyn med at kommunene følger opp samfunnssikkerhetsarbeidet lokalt. Styringslinjen for arbeidet går i direkte linje fra departement, via direktorat til embetene. Embetene er det regionale bindeleddet mellom stat og kommune, og har et ansvar for å følge opp hvordan kommunene ivaretar samfunnssikkerhet lokalt. Dette medfører at retningslinjen må være tydeligere på at hensynet til kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid skal følges opp av fylkesmannsembetene.
Kap. 4 Klimatilpasning
"Statlige og regionale forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning. De skal tilrettelegge denne kunnskapen for bruk i lokal planlegging, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere".
Kap. 4.1 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag
1.avsnitt: DSB er positiv til henvisningen til Klimaprofilene og at disse skal være en del av kunnskapsgrunnlaget, men DSB er fortsatt usikker på hvordan man kan tolke begrepet "kunnskapsgrunnlag". Gjelder det spesifikt for kunnskapsgrunnlaget knyttet til klimaendringer, eller kunnskapsgrunnlaget på alle temaer/områder, herunder kunnskap om risiko og sårbarhet?
5 og 6. avsnitt: DSB er positiv til at man henviser til at hensynet til et endret klima skal inn på overordnet nivå i planleggingen (planstrategi og samfunnsdel)
6.avsnitt: DSB er positiv til at man har påpekt at samfunnssikkerhet og kritisk infrastruktur skal være tema allerede i samfunnsdelen.
6.avsnitt: DSB stiller spørsmål om hvorfor "vekstforhold" omtales som berørt næring?
DSB er usikker på om det er riktig at man i planprogrammet skal vurdere behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer. Spørsmålet er om ikke dette heller bør vurderes i planstrategien?
8.avsnitt: Det er positivt at man legger vekt på at ROS-analyser til kommuneplanens arealdel er et virkemiddel for å kunne forebygge mot tap av liv, helse, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier. DSB er også fornøyd med at man understreker at det er nødvendig at ROS-analysen skal utarbeides tidlig i planprosessen, og at man da også vurderer om klimaendringer gir et endret risiko- og sårbarhetsbilde.
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Avdeling for analyse og nasjonal beredskap
Elisabeth Longva fungerende avdelilngsdirektør
Guro Andersen seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk.
Slik vi erfarer, har ikke utfordringen for kommunene vært at de ikke ønsker å ta hensyn til et endret klima, men at de har vært usikre på hvordan man skal gjøre dette – hvilke metoder, verktøy, virkemidler og kunnskapsgrunnlag. DSB har imidlertid sett en positiv utvikling fra tilnærmet ingen bevissthet om dette da vi gjennomførte den første spørreundersøkelsen til kommunene om klimatilpasning i 2007/2008, og fram til i dag. Kommunene har selv i stor grad bidratt til denne utviklingen, som f.eks. en økende bruk av flomvegskartlegging i planleggingen. Mye av dette utviklingsarbeidet har vært drevet fram av konkrete hendelser som har satt klimaendringer på kartet lokalt. Men for de som ennå ikke har like stor bevissthet om temaet, kan presiseringen i retningslinjen forhåpentligvis bidra til at dette blir bedre ivaretatt også hos dem.
DSB mener beskrivelsen av fylkesmannens roller og oppgaver, er mangelfull, og vil kunne medføre uklare linjer i ansvarsforholdet mellom fylkeskommune og fylkesmann. Det er her viktig å understreke at fylkesmannsembetene har et ansvar og en klar myndighet i arbeidet med å følge opp kommunens arbeid med samfunnssikkerhet. Denne oppgaven er bl.a. gitt i Instruks for fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering .
Embetene har en samordnings-, pådriver-, veilednings- og opplæringsrolle, i tillegg til at de fører tilsyn med at kommunene følger opp samfunnssikkerhetsarbeidet lokalt. Styringslinjen for arbeidet går i direkte linje fra departement, via direktorat til embetene. Embetene er det regionale bindeleddet mellom stat og kommune, og har et ansvar for å følge opp hvordan kommunene ivaretar samfunnssikkerhet lokalt. Dette medfører at retningslinjen må være tydeligere på at hensynet til kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid skal følges opp av fylkesmannsembetene.
Kap. 4 Klimatilpasning
"Statlige og regionale forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning. De skal tilrettelegge denne kunnskapen for bruk i lokal planlegging, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere".
Kap. 4.1 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag
1.avsnitt: DSB er positiv til henvisningen til Klimaprofilene og at disse skal være en del av kunnskapsgrunnlaget, men DSB er fortsatt usikker på hvordan man kan tolke begrepet "kunnskapsgrunnlag". Gjelder det spesifikt for kunnskapsgrunnlaget knyttet til klimaendringer, eller kunnskapsgrunnlaget på alle temaer/områder, herunder kunnskap om risiko og sårbarhet?
5 og 6. avsnitt: DSB er positiv til at man henviser til at hensynet til et endret klima skal inn på overordnet nivå i planleggingen (planstrategi og samfunnsdel)
6.avsnitt: DSB er positiv til at man har påpekt at samfunnssikkerhet og kritisk infrastruktur skal være tema allerede i samfunnsdelen.
6.avsnitt: DSB stiller spørsmål om hvorfor "vekstforhold" omtales som berørt næring?
DSB er usikker på om det er riktig at man i planprogrammet skal vurdere behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer. Spørsmålet er om ikke dette heller bør vurderes i planstrategien?
8.avsnitt: Det er positivt at man legger vekt på at ROS-analyser til kommuneplanens arealdel er et virkemiddel for å kunne forebygge mot tap av liv, helse, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier. DSB er også fornøyd med at man understreker at det er nødvendig at ROS-analysen skal utarbeides tidlig i planprosessen, og at man da også vurderer om klimaendringer gir et endret risiko- og sårbarhetsbilde.
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Avdeling for analyse og nasjonal beredskap
Elisabeth Longva fungerende avdelilngsdirektør
Guro Andersen seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk.