Høringssvar fra Norsk Fjernvarme til forslag om SPR for energi og klimaplanlegging i kommunene Dato: 01.12.2017 Svartype: Med merknad Vi viser til denne høringen iht PBL § 6-2 annet ledd. Norsk Fjernvarme støtter departementets forslag om å styrke kommunenes klimaarbeid gjennom SPR for klimatilpasning. Det er viktig at KLD koordinerer dette, fordi de har et overordnet perspektiv på klimaarbeidet nasjonalt for alle sektorer. Våre kommentarer til kapitlene: 1) Formål: Klimatiltak skjer lokalt, og kommunene samhandler med alle sektorer. Vi støtter forslag til formål som gir kommunene et mandat til å følge opp alle tiltak som reduserer klimagassutslipp, og spesifikt nevne effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. 2) Virkeområde Vi mener at det bør legges et større krav på sektormyndighetene til samarbeid med kommuner, og at forslag i 3.avsnitt 4. linje "skal vurdere behovet for samarbeid" er for svakt. Det er i dag for stor avstand mellom arbeidet som utføres hos sektormyndigheter på klimaområdet og det arbeidet kommunene gjør for å få til klimatiltak. Det innebærer at SPR for klima og energiplanlegging ikke kan ta ut det potensialet som er tiltenkt disse. Dette blir videre en direkte barriere for utslippskutt. 3) Klima og energiplaner Dette er et viktig verktøy for kommunenes klimaarbeid, og derfor er det svært uheldig at nasjonalt regelverk som ikke er direkte klimarelevant, kan overstyre kommunenes klima og energiplaner. Vi støtter derfor alle forslag til innholdet i planverket. 4) Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag Vi støtter departementets forslag på de fleste punker, men vi anbefaler at kommunenes myndighet styrkes når det gjelder valg og gjennomføring av klimatiltak. For å illustrere dette med et konkret eksempel, er det svært bekymringsfullt at kommunens egne krav til energi og klimatiltak i arealplanen blir satt til side av teknisk forskrift til PBL (TEK), som regulerer byggsektoren. Kap 14-7 som bl.a regulerer energifleksibilitet og energibruk i bygg over 1000 kvm, er utvannet i veileder slik at man i praksis kan utstyre bygg med ufleksibel, direkte elektrisk oppvarming. For alle bygg under 1000 kvm er det ingen krav til fleksibilitet, og de fleste bygges med elektriske løsninger. Resultatet er at kommunene ikke har det nødvendige verktøyet som sørger for at deres egen urbane energi kan bli brukt i byer og tettsteder. Disse valgene tidlig i prosessen gir mindre valgfrihet og høyere effektkostnader for utslippsfrie byggeplasser. KMD endret TEK i 2015 og fjernet de tidligere kravene som kommunene selv velger å ha med i sine klimaplaner. Konklusjon Vårt eksempel viser at SPR for kommunene har liten betydning, dersom kommunene ikke får en større myndighet, og dersom de ansvarlige myndigheter ikke samarbeider. Konsekvensen er at en forskrift i PBL, under KMDs ansvar, hindrer arbeidet i KLD og i OED med energiomlegging, utslippsreduksjoner og utvikling av alternativer til effekt, og dermed direkte motarbeider regjerningens egne mål. Energimyndighetene, NVE og Statnett er bekymret for økte kostnader for investeringer i nettutbygging og nye nettariffer. Disse anbefaler å bidra med tiltak som kan være alternativer til strøm. Slike lokale alternativer, det vi kaller urban energi/ fjernvarme og andre energifleksible varme og kjøleløsninger, vil redusere behovet for kraftnettinvesteringer, styrke forsyningssikkerheten, øke fleksibiliteten i energisystemet og gi forbrukerne reduserte kostnader ved å kutte både nettleie og effekttopper. Dette støttes av klimaminister Helgesen, som uttaler at det ikke alltid er smartes å bruke el til oppvarming. Fjernvarmen i Norge har faset ut egen fossil olje i vanlig bruk og er samtidig den viktigste kilden til fjerning av oljefyr i byene. Eksempelet viser også at statlige retningslinjer kan bidra til å rydde opp i forhold der det er motstridende interesser mellom kommunenes valg av klimatiltak og den enkelte nærings- interesser for å velge de billigste løsningene for å maksimere utbytte. Boligutbyggere hevder at energifleksible varme og kjøleløsninger er svært kostbare, men i realiteten er forskjellen til elektrisk oppvarming marginal, kr 8000-20000 pr leilighet avh av valgt løsning. Vi ber derfor KLD gjennom SPR om å gi kommunene økt myndighet til å gjennomføre vedtak, gjennom å - sikre at kommunene kan bruke egne planer som klimaverktøy - sette krav til utnyttelse av lokale energiressurser Vi ber også om at KLD påvirker prosessen for tilbakeføring av opprinnelige fleksibilitetskrav i TEK, slik Stortinget har vedtatt, slik at den kommer i gang og endringer gjennomføres. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
