Høringssvar fra Klinisk etikk-komite ved Oslo universitetssykehus.
Klinisk etikk-komite ved Oslo universitetssykehus (OUS) er bekymret for forslag om nedleggelse av Statens undersøkelseskommisjon (Ukom) og overføring av funksjoner til Helsetilsynet.
Dette er tredelt, først fordi Helsetilsynet ikke er uavhengig på samme måte som Ukom. Denne uavhengigheten har gitt Ukoms rapporter integritet og gitt Ukom en større mulighet til også analysere statlige systemer og institusjoner. Dernest har Ukom levert bredere og mer overordnede analyser av pasientsikkerhetsutfordringer enn Helsetilsynet, og selv om høringsnotatet beskriver at Helsetilsynet skal «systematisere og identifisere risikoområder», er høringsnotatet fokusert på melding av hendelser og ikke bredere analyser som burde tillegges mer vekt. Et typisk eksempel på et behov for bredere analyser er manglende samhandling, som ses i mange områder av helsetjenesten og er en svært viktig og hyppig årsak til uheldige hendelser. Til slutt er det også av avgjørende betydning at Ukom ikke har sanksjonsmyndighet, slik Helsetilsynet har, og det kan påvirke hva som meldes og hvordan hendelsene rapporteres.
Begrunnelse: I Høring om endringer i helsetilsynsloven mv. og opphevelse av lov om statens undersøkelseskommisjon - ny meldeordning (Oppfølging av Varselutvalgets rapport) står det: «Det foreslås i tillegg å lovfeste Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten» (vår utheving). Etter at Ukom ble etablert har Ukom i stadig større grad ivaretatt det å systematisere og identifisere risikoområder i tjenesten og leverer brede og uavhengige analyser som går utover Helsetilsynets rapporter knyttet til enkeltsaker og enkeltavvik. Ukoms rapporter har også vist større bredde ved å ha mer fokus på fag, kvalitet og etikk, mens Helsetilsynets rapporter er mer knyttet til jurdiske forhold, og der tilsyn avsluttes når man ikke finner lovbrudd. De to organene supplerer således hverandre, men en viktig del av styrken ved Ukoms rapporter er at de er mer uavhengig enn Helsetilsynet. Ukoms uavhengighet og at granskningene er fristilt fra sanksjoner er også viktige for samarbeidet med profesjonsorganisasjonene og for at rapportene har fått stort gjennomslag i helsetjenesten.
Klinisk etikk-komite ved OUS har hatt enn rekke saker til drøfting der Ukoms rapporter gir en overordnet analyse av verdi både for enkeltsaker, men også for organisering av tjenesten og forståelse av vanskelige etiske utfordringer. Noen av de viktigste rapportene er: Spesialiseringens pris – samhandling ved uavklarte tilstander, Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse og Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens. Den siste publikasjonen er et godt eksempel en pasientsikkerhetsutfordring som engasjerer politisk, faglig og pasient- og pårørende organisasjoner, og er bredt omtalt i pressen. Det er knyttet et rekke etiske dilemma til kjønnsinkongruens også etter at Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens ble oppdatert i 2021. Ukoms rapport systematiserte og identifiserte videre utfordringer, som er verdifullt for pasientsikkerheten og der nettopp Ukoms uavhengighet var svært viktig.
Klinisk etikk komite ved OUS ser at Ukom har tatt tak i noen av de vanskeligste overordnede etiske utfordringene norsk helsetjeneste har, som også innebærer pasientsikkerhetsutfordringer. Mye av styrken i Ukoms analyser er knyttet til deres uavhengige posisjon. Klinisk etikk komite ved OUS er derfor bekymret for konsekvensen av nedleggelse av Ukom.
Oslo, 06.01.2025, Oona Dunlop, leder Klinisk etikk-komite, Oslo universitetssykehus
Dette er tredelt, først fordi Helsetilsynet ikke er uavhengig på samme måte som Ukom. Denne uavhengigheten har gitt Ukoms rapporter integritet og gitt Ukom en større mulighet til også analysere statlige systemer og institusjoner. Dernest har Ukom levert bredere og mer overordnede analyser av pasientsikkerhetsutfordringer enn Helsetilsynet, og selv om høringsnotatet beskriver at Helsetilsynet skal «systematisere og identifisere risikoområder», er høringsnotatet fokusert på melding av hendelser og ikke bredere analyser som burde tillegges mer vekt. Et typisk eksempel på et behov for bredere analyser er manglende samhandling, som ses i mange områder av helsetjenesten og er en svært viktig og hyppig årsak til uheldige hendelser. Til slutt er det også av avgjørende betydning at Ukom ikke har sanksjonsmyndighet, slik Helsetilsynet har, og det kan påvirke hva som meldes og hvordan hendelsene rapporteres.
Begrunnelse: I Høring om endringer i helsetilsynsloven mv. og opphevelse av lov om statens undersøkelseskommisjon - ny meldeordning (Oppfølging av Varselutvalgets rapport) står det: «Det foreslås i tillegg å lovfeste Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten» (vår utheving). Etter at Ukom ble etablert har Ukom i stadig større grad ivaretatt det å systematisere og identifisere risikoområder i tjenesten og leverer brede og uavhengige analyser som går utover Helsetilsynets rapporter knyttet til enkeltsaker og enkeltavvik. Ukoms rapporter har også vist større bredde ved å ha mer fokus på fag, kvalitet og etikk, mens Helsetilsynets rapporter er mer knyttet til jurdiske forhold, og der tilsyn avsluttes når man ikke finner lovbrudd. De to organene supplerer således hverandre, men en viktig del av styrken ved Ukoms rapporter er at de er mer uavhengig enn Helsetilsynet. Ukoms uavhengighet og at granskningene er fristilt fra sanksjoner er også viktige for samarbeidet med profesjonsorganisasjonene og for at rapportene har fått stort gjennomslag i helsetjenesten.
Klinisk etikk-komite ved OUS har hatt enn rekke saker til drøfting der Ukoms rapporter gir en overordnet analyse av verdi både for enkeltsaker, men også for organisering av tjenesten og forståelse av vanskelige etiske utfordringer. Noen av de viktigste rapportene er: Spesialiseringens pris – samhandling ved uavklarte tilstander, Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse og Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens. Den siste publikasjonen er et godt eksempel en pasientsikkerhetsutfordring som engasjerer politisk, faglig og pasient- og pårørende organisasjoner, og er bredt omtalt i pressen. Det er knyttet et rekke etiske dilemma til kjønnsinkongruens også etter at Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens ble oppdatert i 2021. Ukoms rapport systematiserte og identifiserte videre utfordringer, som er verdifullt for pasientsikkerheten og der nettopp Ukoms uavhengighet var svært viktig.
Klinisk etikk komite ved OUS ser at Ukom har tatt tak i noen av de vanskeligste overordnede etiske utfordringene norsk helsetjeneste har, som også innebærer pasientsikkerhetsutfordringer. Mye av styrken i Ukoms analyser er knyttet til deres uavhengige posisjon. Klinisk etikk komite ved OUS er derfor bekymret for konsekvensen av nedleggelse av Ukom.
Oslo, 06.01.2025, Oona Dunlop, leder Klinisk etikk-komite, Oslo universitetssykehus