Høring vedrørende utlysing av nye tillatelser for krillfiske i Antarktis
Monica Mæland, næringsminister
Per Sandberg, fiskeriminister
Jon Georg Dale, landbruks- og matminister
Kjære minister Mæland:
Takk for muligheten til å kommentere på din høring vedrørende utlysingen av nye tillatelser til fjernfiske av antarktisk krill.
Nedenfor finnes kommentarer fra The Pew Charitable Trusts, som arbeider tett med partnere, regjeringer, samfunn, forskere og industri for å utvikle et vitenskapelig informasjonsgrunnlag som vil informere politiske avgjørelser med tanke på å sørge for at dyrelivet i Antarktis, spesielt pingviner, overlever og trives i fremtiden. Hovedtruslene mot pingviner over hele verden er overfiske, forurensning og degradering av habitat. I området rundt Antarktishalvøya og Scotiahavet, der krillfisket har vært konsentrert i de siste årene, har det blitt dokumentert en nedgang på cirka 50 prosent i noen avlende populasjoner av adelie- og ringpingviner siden 1970-tallet [1] .
Den norske regjeringen har kunngjort sin plan om å åpne mellom to og fire krillkonsesjoner. Pew har flere grunner til bekymring over utvidelsen av fisket. Et økt antall fiskefartøy vil gi økt konkurranse mellom fartøy og rovdyr. Nytt bevis demonstrerer at foringsområdene til avlende pingviner og pelsseler konsekvent overlapper området for krillfisket innen deler av området rundt Antarktishalvøya [2] , derfor kan et økt antall fartøy forårsake lokalisert tømming av krillpopulasjonen i områder som er viktige for rovdyr. Videre er beregningen av biomasse som ble brukt til å avgjøre krillkvoter i CCAMLR Område 48, basert på opplysninger innhentet i år 2000 som nå er feilaktige. Klimamodeller antyder også at krillbestander vil bli påvirket av klimaendring [3] . Gitt disse vitenskapelige usikkerhetene antyder føre-var-prinsippet at antallet tillatelser bør begrenses.
Norge er en dominerende interessent i krillfisket, med mer enn halvparten av den totale fangsten i løpet av de siste årene. Til dags dato har Norge demonstrert en interesse i å oppnå drift basert på føre-var-prinsippet. Vi roser Norge for: å alltid ta med internasjonale observatører under fiskevirksomhet, å forplikte seg til å ta del i en undersøkelse av krillbiomasse under 2018/2019-sesongen, å utvikle en arbeidsplan for klimaendring som nylig ble levert til CCAMLR, og for å ha en ledende rolle i ARK (Association of Responsible Krill Harvesting Companies).
I stedet for å utvide krillfisket finnes det flere kritiske steg Norge kan iverksette for å forbli en leder innen bærekraftig og ansvarlig krillfiske i Antarktis. Rapportering av kontinuerlig fangst med to timers intervall bør prioriteres, for å skaffe nøyaktig informasjon om romlig spesifisert distribusjon av krill som er sammenlignbart med fangstdata fra tradisjonelle fiskemetoder. Videre kan det være uvisshet om passende rapportering av bifangst ved bruk av den kontinuerlige fiskemetoden. Unnlatelse av å utvikle passende metoder for to-timers rapportering og rapportering av bifangst kan indikere mislighold av CCAMLR sine betingelser. Videre, en oppdatert vurdering av bestanden bør fullføres så raskt som mulig for Område 48. Til sist bør Norge i samarbeid med andre CCAMLR-medlemmer skape en detaljert arbeidsplan og tidslinje for å utvikle og implementere beslutningsprosesser, som ledelse av tilbakemelding, for driften av krillfisket.
I tillegg til å øke det vitenskapelige grunnlaget som trengs for å implementere drift av krillfiske som er basert på økosystemet, bør Norge aktivt støtte opprettelsen av et havreservat rundt Antarktishalvøya (område CCAMLR Domain 1) med en fiskefri buffersone som dekker fôringsområder til landbaserte rovdyr, beskytter gyte- og oppveksthabitater for antarktisk krill og dessuten inneholder referanseområder for klimaendring slik at forskere og ledere kan informeres om påvirkningen klimaendring har når det ikke fiskes. Utviklingen av fullstendig beskyttede havreservat i stor målestokk kan hjelpe med å lette belastningen på pingviner i forbindelse med klimaendring, lokalisert overfiske og degradering av habitat. Selv om havreservat ikke kan mildne klimaendring og forsuring av havet, viser studier [4] at de kan bidra til å øke motstandsdyktigheten til økosystemet. Reservater lar også forskere observere hvordan fullstendig funksjonelle økosystemer i stor målestokk virker, og kan brukes som viktige klimareferanseområder for å måle effekten av miljøendringer. Havreservat gjenoppbygger også havets helse. Studier [5] har vist at havreservat forbedrer helsen til havmiljøet innenfor grensene sine. I mange tilfeller gir de en overskuddseffekt, noe som forbedrer helsen til sjøliv i nærliggende områder og fører til økonomiske fordeler i form av fiske og turisme.
Det gleder oss at Norge allerede har tatt steg for å beskytte økosystemet i Antarktis. Imidlertid er Pew sitt synspunkt fortsatt at gitt dette områdets miljømessige betydning og usikkerheten vedrørende klimaendringens påvirkning, finnes det en viktig mulighet og et vesentlig behov for forsterket beskyttelse av sjøen samt drift som er føre-var.
Vi setter pris på at dere vurderer disse kommentarene.
Per Sandberg, fiskeriminister
Jon Georg Dale, landbruks- og matminister
Kjære minister Mæland:
Takk for muligheten til å kommentere på din høring vedrørende utlysingen av nye tillatelser til fjernfiske av antarktisk krill.
Nedenfor finnes kommentarer fra The Pew Charitable Trusts, som arbeider tett med partnere, regjeringer, samfunn, forskere og industri for å utvikle et vitenskapelig informasjonsgrunnlag som vil informere politiske avgjørelser med tanke på å sørge for at dyrelivet i Antarktis, spesielt pingviner, overlever og trives i fremtiden. Hovedtruslene mot pingviner over hele verden er overfiske, forurensning og degradering av habitat. I området rundt Antarktishalvøya og Scotiahavet, der krillfisket har vært konsentrert i de siste årene, har det blitt dokumentert en nedgang på cirka 50 prosent i noen avlende populasjoner av adelie- og ringpingviner siden 1970-tallet [1] .
Den norske regjeringen har kunngjort sin plan om å åpne mellom to og fire krillkonsesjoner. Pew har flere grunner til bekymring over utvidelsen av fisket. Et økt antall fiskefartøy vil gi økt konkurranse mellom fartøy og rovdyr. Nytt bevis demonstrerer at foringsområdene til avlende pingviner og pelsseler konsekvent overlapper området for krillfisket innen deler av området rundt Antarktishalvøya [2] , derfor kan et økt antall fartøy forårsake lokalisert tømming av krillpopulasjonen i områder som er viktige for rovdyr. Videre er beregningen av biomasse som ble brukt til å avgjøre krillkvoter i CCAMLR Område 48, basert på opplysninger innhentet i år 2000 som nå er feilaktige. Klimamodeller antyder også at krillbestander vil bli påvirket av klimaendring [3] . Gitt disse vitenskapelige usikkerhetene antyder føre-var-prinsippet at antallet tillatelser bør begrenses.
Norge er en dominerende interessent i krillfisket, med mer enn halvparten av den totale fangsten i løpet av de siste årene. Til dags dato har Norge demonstrert en interesse i å oppnå drift basert på føre-var-prinsippet. Vi roser Norge for: å alltid ta med internasjonale observatører under fiskevirksomhet, å forplikte seg til å ta del i en undersøkelse av krillbiomasse under 2018/2019-sesongen, å utvikle en arbeidsplan for klimaendring som nylig ble levert til CCAMLR, og for å ha en ledende rolle i ARK (Association of Responsible Krill Harvesting Companies).
I stedet for å utvide krillfisket finnes det flere kritiske steg Norge kan iverksette for å forbli en leder innen bærekraftig og ansvarlig krillfiske i Antarktis. Rapportering av kontinuerlig fangst med to timers intervall bør prioriteres, for å skaffe nøyaktig informasjon om romlig spesifisert distribusjon av krill som er sammenlignbart med fangstdata fra tradisjonelle fiskemetoder. Videre kan det være uvisshet om passende rapportering av bifangst ved bruk av den kontinuerlige fiskemetoden. Unnlatelse av å utvikle passende metoder for to-timers rapportering og rapportering av bifangst kan indikere mislighold av CCAMLR sine betingelser. Videre, en oppdatert vurdering av bestanden bør fullføres så raskt som mulig for Område 48. Til sist bør Norge i samarbeid med andre CCAMLR-medlemmer skape en detaljert arbeidsplan og tidslinje for å utvikle og implementere beslutningsprosesser, som ledelse av tilbakemelding, for driften av krillfisket.
I tillegg til å øke det vitenskapelige grunnlaget som trengs for å implementere drift av krillfiske som er basert på økosystemet, bør Norge aktivt støtte opprettelsen av et havreservat rundt Antarktishalvøya (område CCAMLR Domain 1) med en fiskefri buffersone som dekker fôringsområder til landbaserte rovdyr, beskytter gyte- og oppveksthabitater for antarktisk krill og dessuten inneholder referanseområder for klimaendring slik at forskere og ledere kan informeres om påvirkningen klimaendring har når det ikke fiskes. Utviklingen av fullstendig beskyttede havreservat i stor målestokk kan hjelpe med å lette belastningen på pingviner i forbindelse med klimaendring, lokalisert overfiske og degradering av habitat. Selv om havreservat ikke kan mildne klimaendring og forsuring av havet, viser studier [4] at de kan bidra til å øke motstandsdyktigheten til økosystemet. Reservater lar også forskere observere hvordan fullstendig funksjonelle økosystemer i stor målestokk virker, og kan brukes som viktige klimareferanseområder for å måle effekten av miljøendringer. Havreservat gjenoppbygger også havets helse. Studier [5] har vist at havreservat forbedrer helsen til havmiljøet innenfor grensene sine. I mange tilfeller gir de en overskuddseffekt, noe som forbedrer helsen til sjøliv i nærliggende områder og fører til økonomiske fordeler i form av fiske og turisme.
Det gleder oss at Norge allerede har tatt steg for å beskytte økosystemet i Antarktis. Imidlertid er Pew sitt synspunkt fortsatt at gitt dette områdets miljømessige betydning og usikkerheten vedrørende klimaendringens påvirkning, finnes det en viktig mulighet og et vesentlig behov for forsterket beskyttelse av sjøen samt drift som er føre-var.
Vi setter pris på at dere vurderer disse kommentarene.
Med vennlig hilsen