Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – oppheving av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, endringer i helsetilsynsloven mv. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er finansiert over Statsbudsjettet med Helsedirektoratet som styringsakse, og organisert som et senter i forskningsselskapet NORCE. NKLM skal gjennom forskning, fagutvikling og i samarbeid med andre fagmiljø bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevakt. NKLM takker for muligheten til å komme med innspill. Hovedpunktene i våre innspill er at: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har bidratt med viktige innspill for å identifisere risikoområder og fremme forbedring av legevakttjenestene. En nedleggelse av Ukom med flytting av funksjonen til Helsetilsynet vil svekke mulighetene til å følge opp læring og forbedringsarbeid etter alvorlige uønskede hendelser. Vilkåret for meldingsplikt for hendelser bør være der utfallet er «uventet ut fra påregnelig risiko». Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har bidratt med viktige innspill for å identifisere risikoområder og fremme forbedring av legevakttjenestene Ukom mottar meldinger om uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten, og har mottatt mange meldinger om hendelser fra legevakt. Det har ført til at de har utarbeidet to store rapporter om risikoområder på legevakt «Tidlig diagnostikk og behandling av det alvorlig febersyke barnet» i 2021, og «Gjentatte henvendelser til legevakt» 2024. Begge disse tar utgangspunkt i enkelthendelser, noe som gjør det vanskelig å være sikker på om disse representerer risikoområder for tjenesten som helhet, eller om de representerer uønsket håndtering og utfall kun i denne. Likevel beskriver Ukom at de velger ut hendelsene de går gjennom ut fra mange henvendelser der de nettopp identifiserer temaer som utfordrer pasientsikkerheten. NKLM mener at Ukoms innspill til tjenestene har vært relevante og konkrete, og gitt gode bidrag til faglig forbedring av tjenestene og økning av pasientsikkerheten. Blant annet har rapportene gitt innspill til presiseringer og forbedring av beslutningsstøtteverktøy for klinisk håndbok for legevaktleger (Legevakthåndboken) og for legevaktsentral (Legevaktindeks). Siste legevaktrapport fra Ukom løftet behovet for god kompetanse innen klinisk kommunikasjon i legevaktsentralen. Det er et viktig innspill i den faglige debatten. Ukoms rapporter får stor oppmerksomhet. Det er ikke til å legge skjul på at legevakter som har vært involvert i hendelser gransket av Ukom har opplevd det som en stor belastning. Selv om legevaktene ikke navngis, kommer det ofte likevel frem hvor hendelsen er hentet fra. Også legevaktene som ikke har vært involvert kan komme under press. Ved publikasjon av Ukom-rapporter blir det en massiv negativ offentlig oppmerksomhet mot en tjeneste. For legevaktens del, en tjeneste som har et stort samfunnsoppdrag, og som i sin natur innebærer risiko. Derfor bør anonymiseringen av hendelsene ivaretas på en bedre måte enn i dag. Ved publiseringen av rapporter om uønskede utfall må pasientsikkerheten omtales i lys av helsetjenestens rolle, oppgavenes natur og rammene som er gitt. Det gjøres mye godt arbeid i legevakt, og de aller fleste får god hjelp. En nedleggelse av Ukom med flytting av funksjonen til Helsetilsynet vil svekke mulighetene til å følge opp læring og forbedringsarbeid etter alvorlige uønskede hendelser I høringsnotatet foreslås det å legge ned Ukom og flytte funksjonen til Helsetilsynet. En av Ukoms styrker har vært den uavhengige stillingen og fravær av sanksjoner til helsetjenesten og helsepersonell. Dersom oppfølging av risikoområder skal kobles til sanksjoner vil det kunne skape spenninger i dette arbeidet som hindrer det gode arbeidet for bedret pasient- og brukersikkerhet, og kvalitet i helse og omsorgstjenesten. En forenkling av arbeid med varsling for alvorlige hendelser er likevel en forbedring. En større vekting av helsetjenestens arbeid med læring og forbedring for å forhindre uønskede alvorlige hendelser er mer konstruktivt enn å vektlegge tilsyn og sanksjoner. Krav til tjenestens egen oppfølging av pasienter og pårørende utsatt for uønskede hendelser tror vi vil kunne bedre tilliten til tjenestene over tid. Vilkåret for meldingsplikt for hendelser bør være der utfallet er «uventet ut fra påregnelig risiko». I høringsnotatet foreslås det å utvide meldeplikten til også å gjelde hendelser som kunne ha medført dødsfall eller svært alvorlig skade. NKLM er enig i at også slike hendelser kan være utgangspunkt for læring og forbedring, og bør inngå i virksomhetens forbedringsarbeid. Om dette også skal meldes i denne ordningen er vi mer usikker på. Det vil innebære et økt byråkrati som ikke nødvendigvis gir mer pasientsikkerhet. NKLM mener at meldeplikten bør omfatte hendelser der utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko . Vi vil derimot advare mot en bestemmelse der meldeplikten utløses når utfallet kunne vært unngått . Det vil få uønskede effekter og kunne hindre helsetjenesten til å utøve sin funksjon. I helsetjenesten er 0-visjoner ofte kontraproduktivt. Her er et eksempel: I mange deler av helsetjenesten, blant annet legevakt, er det i tjenestens natur en iboende risiko. For eksempel kan det være umulig å forutsi om en pasient på legevakt med nyoppstått feber vil utvikle en alvorlig livstruende infeksjon (for eksempel sepsis/blodforgiftning) i løpet av det kommende døgnet, eller om feberen skyldes en uskyldig influensasykdom. En faglig god vurdering ved første kontakt vil da kunne resultere i symptomlindrende behandling og videre observasjon i hjemmet. I noen svært få tilfeller med dette sykdomsbilde vil infeksjonen utvikle seg med forverring og alvorlig infeksjon som kan medføre dødsfall eller svært alvorlig skade som ikke var mulig å oppdage ved første kontakt. En slik utvikling kan komme raskt. Muligheten for å oppdage dette ville vært større i sykehus. Altså kan det argumenteres for at dette kunne vært unngått dersom alle pasienter med feber ble lagt inn til intensiv oppfølging på sykehus. Men dette ville ført til en voldsom overbelastning på sykehus, overdiagnostikk og overbehandling, og er faglig ikke ønskelig. Derfor vil en varslingsplikt ved hendelser der utfallet kunne vært unngått ikke fungere etter intensjonen i praksis. NKLM støtter forslaget om å etablere et nasjonalt register for alvorlige hendelser. NKLM ønsker HOD lykke til videre i dette arbeidet for å styrke pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Vennlig hilsen Jesper Blinkenberg, leder NKLM, NORCE Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
