Begrunnelse:
Det finnes et stort handlingsrom for annen organisering av opplæringen relatert til bruk av lærlingordningen, i tillegg til praksiskandidatordningen og praksisbrev som kan anvendes for målgruppen.
Kombinasjonen av telling av måneder og realkompetansevurdering svekker både praksiskandidatordningen og realkompetansevurderingen. Veiledning av kandidater som ønsker fag- og svennebrev, men som på ett punkt faller utenfor "fagbrev på jobb"-ordningen kan oppleve forskjellsbehandlingen som urimelig. Høringsinstansen setter pris på ansvarlige lærebedrifter som ønsker å inngå lærekontrakter med eldre ungdom og voksne for å gjøre de til kompetente fagarbeidere. Vi ser gjerne at slike kontrakter inngås fra oppstart av arbeidsforholdet. Med fagbrev på jobb-ordningen premieres lærebedrifter som ikke starter en planlagt opplæring tidlig i ansettelsesforholdet, samtidig som kandidater som starter uten planlagt opplæring premieres med å slippe å dokumentere kompetanse i fellesfagene. De ansvarlige lærebedrifter som inngår lærekontrakt fra starten av arbeidsforholdet vil få krav om å sørge for at lærlingen består alle fellesfagene.
Høringsinstansen er usikker på hvorvidt en arbeidsavtale som er en forutsetning for en opplæringskontrakt kan etterspørres som en del av kontraktsforholdet. Det må være mulig for fylkeskommunen som kontraktspart å få tilgang til arbeidsavtalen slik at ordningen ikke inviterer til mer useriøse arbeidsforhold der vi kan risikere at arbeidsavtale og andre lovforpliktelser knyttet til ansatte ikke etterleves. Fylkeskommunen ønsker ikke å legge til rette for et mer useriøst arbeidsmarked.
Høringsinstansen er ikke kjent med hva som er oppfølgingen av høringssvarene knyttet til fag- og svenneprøve med høringsfrist 17. oktober 2017, der det var spørsmål om videreføring av ordningen med unntak fra beståttkravet i inntil to fellesfag. Gjennomført opplæring med vurderingskarakteren 1 kan f.eks. avtegne en lite oppbyggelig opplæringssituasjon for minoritetsspråklige i både norsk og engelsk. Utfordringen bør da være tiltak for å øke kompetansen framfor å redusere kompetansekravet.
Høringsinstansen anbefaler ikke at ordningen med generelt fritak fra fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen utvides. Departementet viser til at de ikke er kjent med at det er utfordringer med at praksiskandidater med bestått fag-/svenneprøve ikke har dokumentert kompetanse i fellesfagene. For en fylkeskommune som står nærmere praksiskandidatordningen, så vil vi påpeke at det bør vurderes å innføre ordninger som i en eller annen form kan kvalitetssikre at det er et minimumsnivå av kompetanse i fellesfagene samlet, for kandidater som skal opp som praksiskandidater. Tidligere var det slik at praksiskandidater med lang og allsidig erfaring åpenbart hadde minimumskompetanse i fellesfagene og at det ville være uhensiktsmessig å forlange at de skulle gjennom mange privatisteksamener. Brukergruppen som nå benytter praksiskandidatordningen er i endring, og stadig høyere andel har dokumentasjon på at de er vurdert til ikke å ha et minimumsnivå i fellesfagene. Mange brukere av praksiskandidatordningen har svært mangelfulle norsk-kunnskaper og har svært varierende erfaringsgrunnlag i de øvrige fellesfagene. Prøvenemndene blir stilt i krevende vurderingssituasjoner når manglende kompetanse i fellesfagene gir seg uttrykk i svært varierende måloppnåelse på fag-/svenneprøvene.
Forøvrig viser vi til vårt forrige høringssvar, der vi påpekte at hvis det først ble fastsatt krav til grunnleggende ferdigheter og ble utviklet vurderingssystemer for dette, så kunne det også innarbeides som ledd i praksiskandidatordningen i stedet for det generelle fritaket, slik at det var med på å trygge kompetansenivået.
Kombinasjonen av telling av måneder og realkompetansevurdering svekker både praksiskandidatordningen og realkompetansevurderingen. Veiledning av kandidater som ønsker fag- og svennebrev, men som på ett punkt faller utenfor "fagbrev på jobb"-ordningen kan oppleve forskjellsbehandlingen som urimelig. Høringsinstansen setter pris på ansvarlige lærebedrifter som ønsker å inngå lærekontrakter med eldre ungdom og voksne for å gjøre de til kompetente fagarbeidere. Vi ser gjerne at slike kontrakter inngås fra oppstart av arbeidsforholdet. Med fagbrev på jobb-ordningen premieres lærebedrifter som ikke starter en planlagt opplæring tidlig i ansettelsesforholdet, samtidig som kandidater som starter uten planlagt opplæring premieres med å slippe å dokumentere kompetanse i fellesfagene. De ansvarlige lærebedrifter som inngår lærekontrakt fra starten av arbeidsforholdet vil få krav om å sørge for at lærlingen består alle fellesfagene.
Høringsinstansen er usikker på hvorvidt en arbeidsavtale som er en forutsetning for en opplæringskontrakt kan etterspørres som en del av kontraktsforholdet. Det må være mulig for fylkeskommunen som kontraktspart å få tilgang til arbeidsavtalen slik at ordningen ikke inviterer til mer useriøse arbeidsforhold der vi kan risikere at arbeidsavtale og andre lovforpliktelser knyttet til ansatte ikke etterleves. Fylkeskommunen ønsker ikke å legge til rette for et mer useriøst arbeidsmarked.
Høringsinstansen er ikke kjent med hva som er oppfølgingen av høringssvarene knyttet til fag- og svenneprøve med høringsfrist 17. oktober 2017, der det var spørsmål om videreføring av ordningen med unntak fra beståttkravet i inntil to fellesfag. Gjennomført opplæring med vurderingskarakteren 1 kan f.eks. avtegne en lite oppbyggelig opplæringssituasjon for minoritetsspråklige i både norsk og engelsk. Utfordringen bør da være tiltak for å øke kompetansen framfor å redusere kompetansekravet.
Høringsinstansen anbefaler ikke at ordningen med generelt fritak fra fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen utvides. Departementet viser til at de ikke er kjent med at det er utfordringer med at praksiskandidater med bestått fag-/svenneprøve ikke har dokumentert kompetanse i fellesfagene. For en fylkeskommune som står nærmere praksiskandidatordningen, så vil vi påpeke at det bør vurderes å innføre ordninger som i en eller annen form kan kvalitetssikre at det er et minimumsnivå av kompetanse i fellesfagene samlet, for kandidater som skal opp som praksiskandidater. Tidligere var det slik at praksiskandidater med lang og allsidig erfaring åpenbart hadde minimumskompetanse i fellesfagene og at det ville være uhensiktsmessig å forlange at de skulle gjennom mange privatisteksamener. Brukergruppen som nå benytter praksiskandidatordningen er i endring, og stadig høyere andel har dokumentasjon på at de er vurdert til ikke å ha et minimumsnivå i fellesfagene. Mange brukere av praksiskandidatordningen har svært mangelfulle norsk-kunnskaper og har svært varierende erfaringsgrunnlag i de øvrige fellesfagene. Prøvenemndene blir stilt i krevende vurderingssituasjoner når manglende kompetanse i fellesfagene gir seg uttrykk i svært varierende måloppnåelse på fag-/svenneprøvene.
Forøvrig viser vi til vårt forrige høringssvar, der vi påpekte at hvis det først ble fastsatt krav til grunnleggende ferdigheter og ble utviklet vurderingssystemer for dette, så kunne det også innarbeides som ledd i praksiskandidatordningen i stedet for det generelle fritaket, slik at det var med på å trygge kompetansenivået.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte lovendringer utfordrer flere prinsipper i dagens fag- og yrkesopplæring. Høringsinstansen er tvilende til at det er hensiktsmessig å innføre disse lovendringene i forkant av endringer for strukturen i yrkesfagene, nye læreplaner og erfaringer med moduler for voksne. Da mange fylkeskommuner står foran fusjonsprosesser vil kompetansen og kapasiteten på støtte for forvaltning av slike lovendringer være sårbar.
Det vil være ønskelig at flere som trenger opplæring for fag- og svennebrev benytter seg av opplæringsordninger, framfor å bli veiledet over til dokumentasjonsordningen. Når flere benytter seg av opplæringsordninger og blir arbeidsplasskandidat kan dette føre til økte kostnader for fylkeskommunen.
Det vil være ønskelig at flere som trenger opplæring for fag- og svennebrev benytter seg av opplæringsordninger, framfor å bli veiledet over til dokumentasjonsordningen. Når flere benytter seg av opplæringsordninger og blir arbeidsplasskandidat kan dette føre til økte kostnader for fylkeskommunen.