Statsforvalterne (fellesuttalelse uten Statsforvalteren i Vestfold og Telemark)

Alle landets ti statsforvalterembeter innga et felles høringssvar 31.08.2023 på Varselutvalgets rapport «Fra varsel til læring og forbedring».

Alle statsforvalterne unntatt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, følger nå opp på ett felles høringssvar til høring om endringer i helsetilsynsloven mv. og opphevelse av lov om statens undersøkelseskommisjon - ny meldeordning (Oppfølging av Varselutvalgets rapport).

Høringsinnspillet er altså utarbeidet i samarbeid, men sendt inn av Statsforvalteren i Agder på vegne av de åtte andre embetene.

Avgrensing: Det som i foreliggende høring er av størst betydning for statsforvalterne å inngi høringsinnspill på, er alt som er knyttet til forslagene om ny meldeordning, noen av forslagene til endringer i helsetilsynsloven samt økonomiske og administrative konsekvenser. Derfor omtaler vi ikke noe om sammenslåing av UKOM og Statens helsetilsyn i dette høringssvaret utover å vise til statsforvalternes felles høringssvar til Varselutvalgets rapport.

Innledningsvis kommer vi med to overordna innspill. Deretter har vi systematisert våre innspill innunder følgende underoverskrifter: ny meldeordning, endringer i lovverket og økonomiske og administrative konsekvenser.

Vi har tilstrebet å skrive korte, konkrete tilbakemeldinger.

1.Plan for en kunnskapsbasert evaluering

I vårt høringssvar til Varselutvalgets rapport skrev vi:

Vi imøteser mange av endringene i utvalgets forslag, men endringer som nå eventuelt iverksettes må ha krav om en påfølgende kunnskapsbasert evaluering. Dette er i tråd med FHI som i sin nylige systematiske oversikt har skrevet: «Dersom man i fremtiden skal forbedre et eksisterende eller implementere et nytt system, vil det være essensielt å samtidig planlegge en evaluering av systemet .

Vi kan ikke se at det i høringsnotatet fremgår noen plan for hvordan den nye meldeordningen skal evalueres oppimot dens målsetting. Vi mener fortsatt at det er riktig at endringene blir fulgt opp med en solid plan for kunnskapsbasert evaluering.

2. Avklaring rundt sløyfen tilbake til de regionale helseforetakene som har det overordnede sørge for ansvaret.

For Statsforvalterne kommer det ikke klart frem hvordan man ønsker å sikre at de regionale helseforetakene, som sitter med sørge for-ansvaret skal involveres i den nye meldeordningen. For å sikre at tjenestene holder den kvaliteten som de skal er det nødvendig at også det regionale nivået blir involvert og at dette settes i sammenheng med de pliktene som påhviler RHF’ene etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, fjerde ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. En mulig ordning er at kopi av alle meldinger og rapporter også går til det respektive regionale foretaket, alternativt flere foretak der det handler om hendelser og svikt på tvers av regionsgrensene. Et annet alternativ er at man tar inn dette som et eget moment i linjestyringen ved at de regionale helseforetakene pålegger helseforetak som de eier om å informere om hendelser og hvordan disse har blitt fulgt opp. Det kan imidlertid gi risiko for at hendelser som skjer i foretak med flere eiere (f. eks. i Luftambulansetjenesten HF) ikke blir gjenstand for nødvendige korrigeringer dersom ikke dette ikke når riktig RHF og relevant nivå for å kunne gjøre de nødvendige korrigeringene.

Statsforvalterne slutter seg til departementets syn på at det fortsatt er behov for en egen meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Vi er også enige i at dagens varselordninger ikke i tilstrekkelig grad bidrar til bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten. Videre er vi positive til dreiningen mot at vår hovedoppgave i den nye meldeordningen «skal være å veilede virksomhetene og understøtte deres arbeid»1. Imidlertid har statsforvalterne basert på vår erfaring, sterke innvendinger til det som er beskrevet om ressursbehov i ny meldeordning, noe vi omtaler nærmere under «Økonomiske og administrative konsekvenser».

Under følger mer punktvise tilbakemeldinger på forslagene til ny meldeordning.

Forslag til endringer i helsetilsynloven

Forslag til endringer i pasient – og brukerrettighetsloven

Det er hensiktsmessig at pasient/brukere/pårørende ikke trenger å skille mellom ulike typer henvendelser, slik at vi er enig i at § 7-6 oppheves og § 7-4 endres slik forslaget lyder.

Som vi har skrevet innledningsvis er det under dette punktet statsforvalterne samlet sett har de største innvendingene til foreliggende høringsnotatet. Og vi var også svært tydelige på dette i vårt felles høringssvar til Varselutvalgets rapport hvor vi skrev (utdrag):

For statsforvalteren vil forslaget, etter vår vurdering, få betydelige økonomiske konsekvenser (…) Statsforvalterembetene må altså tilføres betydelig økte ressurser hvis ordningen blir gjennomført i tråd med utvalgets anbefalinger.

Statsforvalternes utfordringer knyttet til gapet mellom tilgjengelige ressurser og allerede eksisterende oppgaver har nylig blitt ytterligere tydeliggjort i offentligheten.

Slik vi ser det vil vi få helt nye oppgaver i forbindelse med ny meldeordning samt overføring til oss fra helsetilsynet av å fatte vedtak om pålegg om retting. Vi er bekymret for at departementet sitt høringsnotat ikke fremholder dette tydeligere. Tvert imot står det på side 93 at «Forslaget innebærer hovedsakelig en omprioritering av oppgaver som allerede ligger innenfor aktørenes nåværende ansvarsområder. Dette vil kunne medføre at mer ressurser blir allokert til enkelte oppgaver, mens andre oppgaver får redusert ressursbruk.». Dette er vi ikke enige i. Statsforvalterne kan ikke se at foreliggende forslag til ny meldeordning på noen måte frigjør ressurser hos oss.

Tvert imot vil ny meldeordning føre til økende ressursbruk hos oss fordi:

Oppsummert: De foreslåtte endringene i ny meldeordning samt ny oppgave om pålegg om retting kan ikke gjennomføres hos statsforvalterne uten betydelig økning av ressurser.

Med hilsen statsforvalter Gina Lund og avd dir/fylkeslege Aase Aamland