Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad I høringen forslås det at UKOM legges ned som forvaltningsorgan og departementet foreslår videre å endre formålsbestemmelsen i helsetilsynsloven § 1. Lovforslaget synliggjør at formålet med loven, som er å sikre pasient- og brukersikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, kan ivaretas gjennom statlig tilsyn, undersøkelser av alvorlige hendelser og andre tiltak som støtter opp om virksomhetenes arbeid med læring og forbedring. Det foreslås i tillegg å lovfeste Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. Videre foreslår departementet også å lovfeste tilsynsmyndighetenes ansvar for å undersøke alvorlige hendelser. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter ikke nedleggelsen av Ukom. Ukoms rapporter har vært svært nyttige for oss med sitt fokus på læring og forbedring, og de har blitt aktivt brukt i tjenestene. Det har vært viktig og tydelig for oss som helsetjeneste å skille mellom tilsynsfunksjoner som avdekker lovbrudd med påfølgende reaksjoner, og tilbakemeldinger som fokuserer på læring og forbedring. Ukoms arbeid har bidratt på en uvurderlig måte til forbedring i tjenestene uten frykt for represalier. Rapportene tar utgangspunkt i pasienter, brukere og pårørendes erfaringer på en måte som stimulerer til læring. Flere av rapportene benyttes aktivt i undervisning, utviklings- og forbedringsarbeid ved sykehuset. Plikten for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten til å varsle om alvorlige hendelser, videreføres som en plikt til å melde om slike hendelser. Betegnelsen endres for å signalisere at formålet med meldeordningen er å bidra til læring og forbedring. Forslaget om å oppheve lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten innebærer at dagens to varselordninger for alvorlige hendelser reduseres til én. Det foreslås at meldinger om alvorlige hendelser fra virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal gå til statsforvalterne med kopi til Helsetilsynet, og ikke direkte til Helsetilsynet og Ukom slik som i dag. I tillegg foreslås det lovendringer som synliggjør en dreining av statsforvalternes oppgaver fra ekstern granskning av enkelthendelser til mer i retning av å veilede og støtte virksomhetene i deres oppfølging av alvorlige hendelser og pasientsikkerhetsarbeid. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi opplever allerede en endring i oppgavefordelingen mellom Helsetilsynet og Statsforvalteren, som støtter intensjonen om at Statsforvalteren skal veilede og støtte virksomhetene i deres oppfølging av alvorlige hendelser og pasientsikkerhetsarbeid. Vi er imidlertid bekymret for at ulik saksbehandling hos Statsforvalterne kan føre til at forbedringen ikke blir reell, men kun letter arbeidsbyrden for Helsetilsynet. Erfaringer viser at det har vært nyttig når Statsforvalteren etterspør faktiske tiltak og effekter av tiltakene, noe som har skapt intern læring. Ukoms rapporter har bidratt til betydelig læring og forbedring av helsetjenesten på systemnivå. Konklusjon: Vi støtter ikke en nedleggelse av Ukom. En nedleggelse går også imot internasjonale trender, hvor England f.eks. fikk sitt eget HSSIB i 2023, og andre land vurderer å følge etter. Forslag å endre fristen for virksomhetene til å sende melding om alvorlige hendelser, fra «straks» til «snarest mulig», senest innen fem virkedager. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter forslaget. Forslag å lovfeste en plikt for virksomhetene til å utarbeide en rapport om hendelsen som skal sendes til statsforvalteren innen tre måneder, og å lovfeste enkelte minstekrav til innholdet i rapporten, herunder krav til omtale av hvordan pasienten, brukeren og eventuelt pårørende er fulgt opp etter hendelsen. Svar Sykehuset i Vestfold: Sykehuset erfarer at mange av de meldte 3.3.a-hendelsene ikke leder til videre tilsynsmessig oppfølging fra Helsetilsynet eller Statsforvalteren etter skriftlig og muntlig redegjørelse fra sykehuset. I høringen foreslås det at foretaket skal utarbeide en rapport for alle meldte saker og hendelser. Vår vurdering er at dette vil pålegge foretaket et uforholdsmessig omfattende arbeid uten verdi for pasientsikkerheten. Vi anbefaler sterkt at rapporter kun etterspørres av tilsynsmyndighetene i konkrete enkeltsaker der det vurderes behov for videre tilsynsmessig oppfølging. Å utarbeide rapporter for alle saker kan skape en ulik tilnærming i hvordan hendelser håndteres, på grunn av ulik administrativ kapasitet hos ulike tjenesteytere, spesielt hos små fagmiljøer og fagseksjoner. Dette kan resultere i skjematiske tilbakemeldinger, som på sikt gir negative effekter både for meldekulturen og læringsutbyttet. Vi anbefaler at rapporter etterspørres konkret i saker der det vurderes behov for tilsynsmessig oppfølging. Dette vil forhindre ulik tilnærming i håndtering av hendelser og beskytte mindre aktører som er spesielt utsatt. En slik tilnærming vil også opprettholde en positiv meldekultur og læringsutbytte, og unngå skjematiske tilbakemeldinger. Høringsnotatet inneholder en vurdering av utvalgets forslag om å lovfeste virksomhetsbegrepet, og en vurdering av utvalgets forslag om å lovfeste plikter for virksomhetene til samhandling. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes synspunkt på denne vurderingen. Svar Sykehuset i Vestfold: I høringsnotatet står det «Departementet mener gjeldende regulering om samhandling er tilstrekkelig, og at ytterligere rettslig regulering ikke er det som er mest formålstjenlig for å bidra til læring og samarbeid». Departementets syn støttes. Vurderes ikke ytterligere behov for lovregulering. Det foreslås en egen formålsbestemmelse i den nye meldeordningen, som angir at formålet med å sende melding og utarbeide rapport er å bidra til å styrke arbeidet med læring og forbedring for å kunne forebygge, avdekke og avverge alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter dette. I høringen har departementet formulert to alternative lovforslag til et av hovedkriteriene for å utløse meldeplikten, og ber særlig om høringsinstansenes synspunkter på disse forslagene. Departementet har vurdert, men ikke konkludert i spørsmålet om et av vilkårene skal endres fra hendelser der utfallet er "uventet ut fra påregnelig risiko", til hendelser der utfallet "kunne vært unngått". Svar Sykehuset i Vestfold: Vi anbefaler å beholde vilkåret "uventet ut fra påregnelig risiko". I noen fagområder, spesielt innenfor kirurgi, kan komplikasjoner være en påregnelig risiko og derfor ikke uventet. Begrepet "kunne vært unngått" kan oppleves belastende for helsepersonell, da det antyder at hendelsen kunne vært forhindret, noe som ikke alltid er tilfelle. Mange hendelser er svært komplekse, og det er vanskelig å vurdere om de kunne vært unngått. Ukom-rapporten "Meldekultur og læring av uønskede hendelser" drøfter begrepet "påregnelig risiko" og viser at det er komplisert å definere. Å melde hendelser som er "uventet ut fra påregnelig risiko" tar hensyn til at helsepersonell må leve med en viss risiko i sitt arbeid. En endring til "kunne vært unngått" vil ikke nødvendigvis forbedre praksis eller forståelse, og kan påvirke meldekulturen negativt. Et annet hensyn er hvordan endringen oppfattes av publikum. "Kunne vært unngått" kan lett knyttes til feil og misforstås som et individuelt ansvar, heller enn et systemansvar med fokus på læring og forbedring. Konklusjon: Vilkåret "uventet ut fra påregnelig risiko" bør beholdes. Høringsnotatet inneholder departementets vurdering av utvalgets forslag om å utvide meldeordningen til å omfatte nesten-alvorlige hendelser, det vil si hendelser som kunne ha medført dødsfall eller svært alvorlig skade. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter forslaget om å utvide meldeordningen til å omfatte nesten-alvorlige hendelser, da dette kan bidra til økt pasientsikkerhet. Samtidig er vi bekymret for at kravet om å utarbeide rapporter for alle meldte saker vil kreve uforholdsmessig mye ressurser og arbeid, noe som kan hindre meldinger. Dette kan føre til summariske og lite gjennomarbeidede rapporter. Det er viktig å vurdere hva som gir mest verdi for formålet. Forslag om å etablere et nasjonalt register for alvorlige hendelser og nesten-alvorlige hendelser. Departementet ser det som formålstjenlig med et slikt register, og har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede og fremme forslag til hvordan et nasjonalt register for alvorlige hendelser og andre hendelser man kan lære av, kan etableres. Departementet foreslår ingen lovendringer knyttet til utvidelse av meldeordningen eller etablering av et nasjonalt register i dette høringsnotatet, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med etablering av registeret etter at utredningen fra Helsedirektoratet er levert. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter forslaget om å etablere et nasjonalt register for alvorlige og nesten-alvorlige hendelser. Dette tiltaket, som ligner på Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og TSB, har potensial til å gi verdifull innsikt og økt kunnskap. Et slikt register vil også fremme læring og erfaringsdeling på tvers av virksomheter, og skape en trygg læringsarena. Forslag om endringer i lovbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer pasienter, brukere og pårørendes rettigheter i forbindelse med alvorlige hendelser. Det foreslås blant annet å endre kravet til innhold i møter med helse- og omsorgstjenesten i etterkant av alvorlige hendelser for å tydeliggjøre at involvering av pasienter, brukere og pårørende er en viktig kilde til læring og forbedring, og for å tydeliggjøre at man i møtet bør få en avklaring av hvilken oppfølging de har behov for. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter forslaget om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer rettighetene til pasienter, brukere og pårørende i forbindelse med alvorlige hendelser. Endringene, som tydeliggjør viktigheten av involvering og avklaring av oppfølgingsbehov i møter med helse- og omsorgstjenesten, er en viktig kilde til læring og forbedring. Det foreslås av regeltekniske hensyn og forenklingshensyn å oppheve bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6 om pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til å varsle om alvorlige hendelser. Innholdet i melderetten vil imidlertid bli ivaretatt og videreført gjennom endringer i lovens § 7-4 som en rett til å anmode om oppfølging av mulig pliktbrudd eller alvorlige hendelser. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett og skal følgelig ikke innebære en svekkelse av pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter forslaget om å oppheve bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6 om rett til å varsle om alvorlige hendelser, og videreføre melderetten gjennom endringer i § 7-4. Dette vil ivareta og videreføre pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter uten å svekke dem. Høringsnotatet inneholder et lovforslag utenfor meldeordningen, men som er tilgrensende ved at det dreier seg om tilsynsmyndighetenes oppgaver og virkemidler. Det foreslås at også statsforvalteren, i tillegg til Helsetilsynet, skal ha myndighet til å fatte vedtak overfor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten med pålegg om retting av forhold som kan ha skadelige følger eller på annen måte er uforsvarlig. Svar Sykehuset i Vestfold: Vi støtter forslaget om at også statsforvalteren, i tillegg til Helsetilsynet, skal ha myndighet til å fatte vedtak overfor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten med pålegg om retting av forhold som kan ha skadelige følger eller på annen måte er uforsvarlig. Dette kan styrke evne til å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene, og bidra til en mer effektiv og helhetlig oppfølging av alvorlige forhold. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
