Høringssvar fra Arbeidstilsynet – Forslag til revisjon av folkehelseloven
Arbeidstilsynet viser til høringsbrev 18. oktober 2024 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med forslag til en revisjon av lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven).
Høringsbrevet inneholder forslag til endringer i folkehelseloven som skal bidra til å klargjøre ansvar, legge bedre til rette for samarbeid og systematikk, men samtidig ingen vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver i kommunene, stat og virksomheter.
I høringsbrevet vises til at HOD i forbindelse med arbeidet med Folkehelsemeldingen, Meld. St. 15 (2022-2023) Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjeller, ba om innspill til eventuelle regelverksendringer på folkehelseområdet. Det vises til at disse innspillene har dannet utgangspunkt for omtale av revisjonen av folkehelseloven i meldingen.
Vi viser til Arbeidstilsynets innspill til folkehelsemelding i vårt brev til HOD datert 11.04.2022 hvor vi vurderer hvilke utfordringer som er mest sentrale og hva som er viktigst å satse på fremover for at arbeidshelse skal kunne være en positiv bidragsyter til folkehelsen. Vi foreslo her følgende overordnede strategiske grep:
Videre vises til at Arbeidstilsynet i ovennevnte brev har noen konkrete innspill til tiltak knyttet til folkehelsemeldingen, der vi anbefalte en gjennomgang av folkehelseloven for å knytte arbeidshelse, arbeidsmiljø og arbeidshelsemyndighetene til folkehelsen.
Vi takker her for muligheten til å gi innspill til HOD sitt forslag til revidert folkehelselov.
Arbeidstilsynets innspill til forslag om revidert folkehelselov
Arbeidstilsynet viser til våre tidligere innspill i brev som nevnt ovenfor. I likhet med det som fremheves i Folkehelsemeldingen punkt 3.4.3 Arbeid og helse, mener Arbeidstilsynet at arbeidslivet og arbeidsplassen er en viktig arena for forebygging, og det er et stort potensial for gjensidig gevinst både for arbeidshelse og folkehelse. Arbeidsforhold har betydning for mange sykdomsgrupper som har stor innvirkning på helsetilstanden i befolkningen. Listen over sykdommer som er forårsaket av eller er relatert til arbeidet er lang, og mange arbeidsrelaterte sykdommer og skader medfører dødsfall over tid. Vi legger til grunn sammenhengen mellom arbeidshelse og helse, og ergo at god arbeidshelse er avgjørende for god folkehelse.
I likhet med det som framkommer av Folkehelsemeldingen, mener Arbeidstilsynet at det er behov for et bedre samarbeid mellom helse- og arbeidsmiljømyndighetene med sikte å oppnå målet om å skape en god folkehelse og arbeidshelse. Blant annet viser erfaringene fra koronapandemien at dette samarbeidet var avgjørende for å kunne nå ut med koordinert informasjon og veiledning til arbeidslivet. Arbeidstilsynet mener derfor at det blir viktig å videreføre og styrke samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene fremover også på andre områder, blant annet om forebygging av dagens og fremtidige arbeidslivs- og arbeidsmiljøutfordringer og forebyggende tiltak for å møte konsekvensene av klima- og miljøendringer m.m.
Arbeidstilsynet viser til at forslaget til revidert folkehelselov, som nå er på høring, inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar, legger bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk. Målet med revisjonen av folkehelseloven er blant annet å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet er et felles ansvar, både på statlig og regionalt nivå, men også i nærmiljøet og lokalsamfunnet bør det skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private og næringslivet.
Arbeidstilsynet etterlyser på denne bakgrunn en omtale av forholdet mellom folkehelse og arbeidshelse, og behovet for et samarbeid på disse områdene i høringsnotatet om forslag til endringer i folkehelseloven, samt tiltak for å styrke samarbeidet. For å kunne oppnå målsetningen med forslaget til revidert folkehelselov mener Arbeidstilsynet at det i det videre arbeidet med revisjon av folkehelseloven er behov for å tydeliggjøre at et tettere samarbeid mellom helsemyndighetene og Arbeidstilsynet vil være hensiktsmessig særlig når det gjelder:
Noen generelle kommentarer om sammenhengen mellom arbeids- og folkehelse
Arbeidshelse er ifølge WHO et område innenfor folkehelse for å fremme og opprettholde høyeste grad av fysisk, psykisk og sosial velvære hos arbeidstakere i alle yrker. Vi har god dokumentasjon for at god arbeidshelse være avgjørende også for god folkehelse. Et samfunn uten et trygt og godt arbeidsliv, vil m.a.o. ikke kunne nå målene gitt i gjeldende folkehelselov § 3b.
Med tanke på den høye andelen arbeidsaktive og tidligere arbeidsaktive i Norge, vil god arbeidshelse fremme grunnlaget for et godt samfunn på lik linje med god folkehelse. Et godt arbeidsmiljø kan forebygge og beskytte mot uhelse og plager.
De fem store sykdomsgruppene av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) definert av WHO er kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kronisk lungesykdom og psykiske lidelser. De utgjør en stor andel av sykdomsbyrden i Norge, og deler av dette tilskrives arbeid. Norge har forpliktet seg til målet om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med 1/3 innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges eller utsettes. Forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade på arbeidsplassen må få like stor oppmerksomhet som folkehelsens forebygging gjennom sunt kosthold, fysisk aktivitet, tobakksfrihet og redusert alkoholbruk.
Arbeidstilsynet mener at samarbeid mellom helsemyndigheter og arbeidsmiljømyndigheter kreves for å inkludere arbeidsmiljøutfordringer i arbeidslivet særlig for å minske byrden av ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer. Tiltakene må også rettes mot både arbeidsplasser i virksomheter og hjemmekontor.
Arbeidstilsynets kommentar til behov for samarbeid i beredskapsarbeid:
I beredskapsarbeidet er samvirke-prinsippet ett av fire grunnleggende prinsipper. Koronapandemien viste som nevnt ovenfor nødvendigheten og viktigheten av samarbeidet mellom folkehelsemyndighetene og arbeidshelsemyndighetene, i tillegg med andre relevante aktører.
Etter folkehelseloven § 28 første ledd skal kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ha ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner.
Arbeidstilsynets ansvar for arbeidslivet og arbeidsmiljøet og arbeidshelsen vil kunne være avgjørende for arbeidstakere i Norge i beredskapssituasjoner. Arbeidstakere vil i krisesituasjoner kunne utsettes for økt risiko, eksempelvis nødetater, bygg- og anlegg, transport, matproduksjon o.l. Deler av den økte risikoen i utsatte næringer vil kunne forebygges med tiltak rettet mot arbeidsplassene.
Arbeidstilsynet ber om at det i videre arbeid med revisjon av folkehelseloven tydeliggjøres at det i noen tilfeller, og særlig når det gjelder beredskapsarbeid, vil være behov for et samarbeid med arbeidshelsemyndighetene. Hvilke tiltak som her vil være nødvendig og hensiktsmessig for å styrke dette samarbeidet, må vurderes nærmere i tråd med intensjonen med revisjon av folkehelseloven og erfaringer blant annet fra pandemien.
Med sikte på tydeliggjøring har Arbeidstilsynet følgende forslag til eventuell mulig formulering i revidert folkehelselov eller forarbeider til loven:
I forebyggende og reaktivt beredskapsarbeid på nasjonalt og lokalt nivå kan samarbeid mellom helsemyndigheter og arbeidshelsemyndigheter i utvalgte sektorer være hensiktsmessig.
Dersom det gjøres endringer i den endelige reviderte folkehelseloven som innebærer at begrepet «arbeidshelse» innarbeides inn i loven, bør dette begrepet også forklares i definisjonsbestemmelsen i folkehelseloven § 3.Definisjoner, eventuelt som en ny bokstav «c. Arbeidshelse».
Hanne Margrethe Meldal
Høringsbrevet inneholder forslag til endringer i folkehelseloven som skal bidra til å klargjøre ansvar, legge bedre til rette for samarbeid og systematikk, men samtidig ingen vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver i kommunene, stat og virksomheter.
I høringsbrevet vises til at HOD i forbindelse med arbeidet med Folkehelsemeldingen, Meld. St. 15 (2022-2023) Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjeller, ba om innspill til eventuelle regelverksendringer på folkehelseområdet. Det vises til at disse innspillene har dannet utgangspunkt for omtale av revisjonen av folkehelseloven i meldingen.
Vi viser til Arbeidstilsynets innspill til folkehelsemelding i vårt brev til HOD datert 11.04.2022 hvor vi vurderer hvilke utfordringer som er mest sentrale og hva som er viktigst å satse på fremover for at arbeidshelse skal kunne være en positiv bidragsyter til folkehelsen. Vi foreslo her følgende overordnede strategiske grep:
Videre vises til at Arbeidstilsynet i ovennevnte brev har noen konkrete innspill til tiltak knyttet til folkehelsemeldingen, der vi anbefalte en gjennomgang av folkehelseloven for å knytte arbeidshelse, arbeidsmiljø og arbeidshelsemyndighetene til folkehelsen.
Vi takker her for muligheten til å gi innspill til HOD sitt forslag til revidert folkehelselov.
Arbeidstilsynets innspill til forslag om revidert folkehelselov
Arbeidstilsynet viser til våre tidligere innspill i brev som nevnt ovenfor. I likhet med det som fremheves i Folkehelsemeldingen punkt 3.4.3 Arbeid og helse, mener Arbeidstilsynet at arbeidslivet og arbeidsplassen er en viktig arena for forebygging, og det er et stort potensial for gjensidig gevinst både for arbeidshelse og folkehelse. Arbeidsforhold har betydning for mange sykdomsgrupper som har stor innvirkning på helsetilstanden i befolkningen. Listen over sykdommer som er forårsaket av eller er relatert til arbeidet er lang, og mange arbeidsrelaterte sykdommer og skader medfører dødsfall over tid. Vi legger til grunn sammenhengen mellom arbeidshelse og helse, og ergo at god arbeidshelse er avgjørende for god folkehelse.
I likhet med det som framkommer av Folkehelsemeldingen, mener Arbeidstilsynet at det er behov for et bedre samarbeid mellom helse- og arbeidsmiljømyndighetene med sikte å oppnå målet om å skape en god folkehelse og arbeidshelse. Blant annet viser erfaringene fra koronapandemien at dette samarbeidet var avgjørende for å kunne nå ut med koordinert informasjon og veiledning til arbeidslivet. Arbeidstilsynet mener derfor at det blir viktig å videreføre og styrke samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene fremover også på andre områder, blant annet om forebygging av dagens og fremtidige arbeidslivs- og arbeidsmiljøutfordringer og forebyggende tiltak for å møte konsekvensene av klima- og miljøendringer m.m.
Arbeidstilsynet viser til at forslaget til revidert folkehelselov, som nå er på høring, inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar, legger bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk. Målet med revisjonen av folkehelseloven er blant annet å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv med god helse. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet er et felles ansvar, både på statlig og regionalt nivå, men også i nærmiljøet og lokalsamfunnet bør det skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private og næringslivet.
Arbeidstilsynet etterlyser på denne bakgrunn en omtale av forholdet mellom folkehelse og arbeidshelse, og behovet for et samarbeid på disse områdene i høringsnotatet om forslag til endringer i folkehelseloven, samt tiltak for å styrke samarbeidet. For å kunne oppnå målsetningen med forslaget til revidert folkehelselov mener Arbeidstilsynet at det i det videre arbeidet med revisjon av folkehelseloven er behov for å tydeliggjøre at et tettere samarbeid mellom helsemyndighetene og Arbeidstilsynet vil være hensiktsmessig særlig når det gjelder:
Noen generelle kommentarer om sammenhengen mellom arbeids- og folkehelse
Arbeidshelse er ifølge WHO et område innenfor folkehelse for å fremme og opprettholde høyeste grad av fysisk, psykisk og sosial velvære hos arbeidstakere i alle yrker. Vi har god dokumentasjon for at god arbeidshelse være avgjørende også for god folkehelse. Et samfunn uten et trygt og godt arbeidsliv, vil m.a.o. ikke kunne nå målene gitt i gjeldende folkehelselov § 3b.
Med tanke på den høye andelen arbeidsaktive og tidligere arbeidsaktive i Norge, vil god arbeidshelse fremme grunnlaget for et godt samfunn på lik linje med god folkehelse. Et godt arbeidsmiljø kan forebygge og beskytte mot uhelse og plager.
De fem store sykdomsgruppene av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) definert av WHO er kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kronisk lungesykdom og psykiske lidelser. De utgjør en stor andel av sykdomsbyrden i Norge, og deler av dette tilskrives arbeid. Norge har forpliktet seg til målet om å redusere for tidlig død av disse sykdommene med 1/3 innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges eller utsettes. Forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade på arbeidsplassen må få like stor oppmerksomhet som folkehelsens forebygging gjennom sunt kosthold, fysisk aktivitet, tobakksfrihet og redusert alkoholbruk.
Arbeidstilsynet mener at samarbeid mellom helsemyndigheter og arbeidsmiljømyndigheter kreves for å inkludere arbeidsmiljøutfordringer i arbeidslivet særlig for å minske byrden av ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer. Tiltakene må også rettes mot både arbeidsplasser i virksomheter og hjemmekontor.
Arbeidstilsynets kommentar til behov for samarbeid i beredskapsarbeid:
I beredskapsarbeidet er samvirke-prinsippet ett av fire grunnleggende prinsipper. Koronapandemien viste som nevnt ovenfor nødvendigheten og viktigheten av samarbeidet mellom folkehelsemyndighetene og arbeidshelsemyndighetene, i tillegg med andre relevante aktører.
Etter folkehelseloven § 28 første ledd skal kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ha ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner.
Arbeidstilsynets ansvar for arbeidslivet og arbeidsmiljøet og arbeidshelsen vil kunne være avgjørende for arbeidstakere i Norge i beredskapssituasjoner. Arbeidstakere vil i krisesituasjoner kunne utsettes for økt risiko, eksempelvis nødetater, bygg- og anlegg, transport, matproduksjon o.l. Deler av den økte risikoen i utsatte næringer vil kunne forebygges med tiltak rettet mot arbeidsplassene.
Arbeidstilsynet ber om at det i videre arbeid med revisjon av folkehelseloven tydeliggjøres at det i noen tilfeller, og særlig når det gjelder beredskapsarbeid, vil være behov for et samarbeid med arbeidshelsemyndighetene. Hvilke tiltak som her vil være nødvendig og hensiktsmessig for å styrke dette samarbeidet, må vurderes nærmere i tråd med intensjonen med revisjon av folkehelseloven og erfaringer blant annet fra pandemien.
Med sikte på tydeliggjøring har Arbeidstilsynet følgende forslag til eventuell mulig formulering i revidert folkehelselov eller forarbeider til loven:
I forebyggende og reaktivt beredskapsarbeid på nasjonalt og lokalt nivå kan samarbeid mellom helsemyndigheter og arbeidshelsemyndigheter i utvalgte sektorer være hensiktsmessig.
Dersom det gjøres endringer i den endelige reviderte folkehelseloven som innebærer at begrepet «arbeidshelse» innarbeides inn i loven, bør dette begrepet også forklares i definisjonsbestemmelsen i folkehelseloven § 3.Definisjoner, eventuelt som en ny bokstav «c. Arbeidshelse».
Hanne Margrethe Meldal