Kunsthøgskolen i Oslo

Høringssvar, doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid Dato: 01.11.2017 Svartype: Med merknad Høringssvar – doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet om etablering av en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunsthøgskolen i Oslo har vært tett involvert i forslaget om etablering av doktorgrad basert på kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom vår deltakelse i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU). Kunsthøgskolen ser høringsnotatet som et viktig skritt i normaliseringen av tredje syklus innen våre fagområder og støtter hovedtrekkene i forslaget. Vi har spesielt kommentarer til ulike element i forslagene om avviklingen av stipendiatprogrammet (PKU). Denne delen mener vi kan gjennomføres på en måte som bedre sikrer nasjonal kontinuitet på tredje syklus innen kunstnerisk utviklingsarbeid i en overgangsfase. Vi mener at stipendiatprogrammet bør utfases over noe lengre tid og at dette kan skje parallelt med at stipendiatstillinger tildeles over statsbudsjettet og institusjonene gjennomfører arbeidet med å opprette egne grader eller fellesgrader. Kommentarer til høringsnotatet er nærmere utdypet nedenfor. Gradens navn Høringsnotatet omtaler Kunnskapsdepartementets vurderinger om evt. å betegne graden «kunstnerisk forskning», men forslår å opprettholde begrepet «kunstnerisk utviklingsarbeid» i gradsbetegnelsen. Kunsthøgskolen viser til at en rapport fra en arbeidsgruppe i NRKU i 2015 («Forskning og utviklingsarbeid innen fagområdet kunst, 1995-2015: 20 år med kunstnerisk utviklingsarbeid») konkluderte med å anbefale fortsatt bruk av begrepet «kunstnerisk utviklingsarbeid» inntil videre. Kunsthøgskolen støtter inntil videre en gradsbetegnelse som anvender begrepet «kunstnerisk utviklingsarbeid» som en pragmatisk løsning. Vi forutsetter at den engelske oversettelsen av «kunstnerisk utviklingsarbeid» som er «artistic research» vil følge den engelske gradsbetegnelsen. Forslaget om tilføyelse knyttet til spesifikke fagområder («i scenekunst» osv) kan være relevant dersom enkelte institusjoner skulle velge å opprette doktorgrader i et smalere felt. Kunsthøgskolen har en bred fagportefølje og vil arbeide for å opprette en samlet doktorgrad i tråd med vår akkreditering innen fagområdet kunst. Kunsthøgskolen støtter forslagene om gradens navn.   Stipendiattilsetting – åremålsperiode Departementet legger opp til at normal åremålsperiode for ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid blir 4 år med 25 prosent pliktarbeid. Kunsthøgskolen har nedfelt i vår strategiplan at vi vil styrke samspillet mellom stipendiatene og undervisningen ved å etablere 4-årige stipendiatstillinger.  Pr. i dag har det vært en egen setning i forskrift om ansettelsesvilkår som har hindret slik tilsetting innen stipendiatprogrammet (PKU). Forslaget om å fjerne denne setningen vil bidra til en normalisering og sikre like muligheter for tilsetning av stipendiater uavhengig av om graden er basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller på vitenskapelig metode. Kunsthøgskolen støtter forslaget om normalisering av åremålsperiode for stipendiater.   Stipendiatstillinger fra PKU til institusjonene Kunnskapsdepartementet har tidligere varslet at deler av stillingene som i dag disponeres av PKU skal overføres til institusjonene over statsbudsjettet, slik som normalordningen er i sektoren ellers.   Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid har gjennomført en undersøkelse som sammenligner ressursfordeling mellom fagansatte som er ansatt på grunnlag av kunstnerisk kompetanse og fagansatte som er ansatt på vitenskapelig kompetanse i UH-sektoren i Norge:     Kunstnerisk kompetanse Vitenskapelig kompetanse Undervisnings- og forskningsstillinger 4,0 % 96,0 % Stipendiatstillinger   1,0 % 99,0 % Eksterne forsknings-midler (NFR, PKU) 0,3 % 99,7 %  Oversikten viser at fagansatte som er ansatt basert på kunstnerisk kompetanse og som utvikler sine fag gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid har vesentlig dårligere rammebetingelser for å sikre fagutviklingen enn ansatte som utvikler sine fag gjennom forskning. Dette er en åpenbar urimelig skjevfordeling. Kunsthøgskolen er den UH-institusjonen i Norge som har høyest andel fagansatte basert på kunstnerisk kompetanse (mer enn 90%). Dette betyr at våre ambisjoner om å løfte fagfeltene innen våre ansvarsområder har vesentlig dårligere rammebetingelser enn alle andre institusjoner i sektoren.  Kunsthøgskolen støtter prinsippet om tildeling av stipendiatstillinger over statsbudsjettet, men mener at det er helt avgjørende at normalisering av tredje syklus også må innebære at antallet stipendiatstillinger til ph.d. programmene basert på kunstnerisk utviklingsarbeid økes vesentlig.   Det nasjonale stipendiatprogrammet (PKU) – nåværende stipendiater   Kunnskapsdepartementet foreslår at stipendiater som i dag er tatt opp til stipendiatprogrammet (PKU) får frist til å fullføre utdanningen innen utgangen av 2021. Kunsthøgskolen planlegger å etablere eget doktorgradsprogram slik at våre nåværende stipendiater vil kunne søke opptak til dette kommende programmet og er dermed ikke bli hindret av en slik begrensning. Samtidig ser vi at andre institusjoner kan trenge lenger tid til å etablere egne program og at en så kort frist kan være krevende. Det er åpenbart at nåværende stipendiater i stipendiatprogrammet må få fullføre utdanningen de er tatt opp til, men vi stiller spørsmål ved om fristen innen utgangen av 2021 tar tilstrekkelig høyde for forsinkelser knyttet til fødselspermisjoner og tilsvarende. Kunsthøgskolen anbefaler at stipendiater tatt opp til stipendiatprogrammet (PKU) får frist til fem år etter seneste opptak til stipendiatprogrammet med å fullføre utdanningen.   Det nasjonale stipendiatprogrammet (PKU) – fremtidig opptak   Kunnskapsdepartementet foreslår at det ikke lenger tas opp nye stipendiater til stipendiatprogrammet (PKU). Det nasjonale stipendiatprogrammet har representert et fellesprogram som har gitt mange institusjoner mulighet for å tilby tredje syklus innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Disse institusjoner vil måtte sondere muligheter for evt. fellesgradssamarbeid og utvikle samarbeidsavtaler, studieplaner og forskrifter for sikre denne muligheten fremover innen rammen av den nye doktorgraden. Forslaget om å avvikle opptak til stipendiatprogrammet allerede fra 2018 vil føre til brudd i opptakene for flere av våre søsterinstitusjoner. Det mener vi er svært uheldig og helt unødvendig. Selv om stipendiatstillinger fordeles over statsbudsjettet er det fullt mulig å tilby opptak til stipendiatprogrammet også i 2018 for å sikre smidig overgang til de nye doktorgradene. Det vil gjøre det mulig for institusjoner som ikke rekker å finne løsninger for fellesgrader eller tilsvarende å kunne tilby opptak til stipendiatprogrammet. Et slikt opptak kan være basert på de stipendiatstillinger institusjonene har fått over statsbudsjettet, evt på egenfinansierte stipendiatstillinger. Kunsthøgskolen anbefaler at opptak til stipendiatprogrammet (PKU) opprettholdes til og med 2018 - parallelt med at institusjoner får stillinger over statsbudsjettet og oppretter egne doktorgrader - for å sikre nasjonal kontinuitet på tredje syklus.     Det nasjonale stipendiatprogrammet – fremtidige oppgaver Et av forslagene fra PKU og NRKU om normalisering av tredje syklus innen kunstnerisk utviklingsarbeid var å videreføre den felles opplæringsdelen i PKU som en nasjonal forskerskole. Denne nasjonale forskerskolen skulle styres av de samarbeidende institusjonene gjennom en samarbeidsavtale og driftes av PKU. Kunsthøgskolen mener at det er viktig at det finnes løsninger som gir mulighet for å etablere en felles forskerskole innen kunstnerisk utviklingsarbeid.   Kunsthøgskolen anbefaler at ressurser til en felles opplæringsdel (forskerskole) innen kunstnerisk utviklingsarbeid videreføres innen PKUs økonomiske ramme. Dette vil gi mulighet for at en nasjonal forskerskole innen kunstnerisk utviklingsarbeid kan videreføres.    Stipendiater fra stipendiatprogrammet (PKU) – forholdet til de nye doktorgrader Kunnskapsdepartementet foreslår at stipendiater som er tatt opp til stipendiatprogrammet (PKU) kan søke institusjonene som oppretter nye doktorgrader om opptak på disse program, men at stipendiater som har fullført stipendiatprogrammet (PKU) ikke vil bli tildelt graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunsthøgskolen støtter disse forslagene og vil legge til rette for at våre nåværende stipendiater i Stipendiatprogrammet får disse mulighetene. Kunsthøgskolen støtter forslagene om muligheter og begrensninger for stipendiatene som er tatt opp eller som har fullført stipendiatutdanningen gjennom PKU.   Forskrift om grader og yrkesutdanninger Kunsthøgskolen ser forslagene om endring i Forskrift om grader og yrkesutdanninger som en naturlig konsekvens av normaliseringen av tredje syklus. Kunsthøgskolens rett til å opprette den nye graden er tilsvarende en naturlig konsekvens av tidligere godkjenninger.   Kunsthøgskolen støtter forslagene til endring av forskrift om grader og yrkesutdanninger.    Studiekvalitetsforskriften Departementet foreslår at krav til fagmiljøet for de nye doktorgradsstudiene hjemles på samme grunnlag som i Forskrift om ansettelse og opprykk. Forskrift om ansettelse og opprykk har en klar deling mellom kompetanse basert på hhv vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag og vi mener at det er naturlig å basere kravet til fagmiljøet til den nye doktorgraden på samme måte ettersom det skal være to doktorgrader basert på hhv vitenskapelig metode og kunstnerisk utviklingsarbeid.   Departementet foreslår at dagens mulighet for institusjonsakkreditering basert på deltakelse i stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid bortfaller når opptak til stipendiatprogrammet avsluttes. Vi viser til ovenstående om at det bør gjennomføres opptak til stipendiatprogrammet i 2018 for å sikre kontinuiteten.   Kunsthøgskolen støtter forslagene til endring av studiekvalitetsforskriften, men anbefaler at referanser til stipendiatprogrammet opprettholdes inntil opptak til programmet avsluttes.   Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat … Kunnskapsdepartementet foreslår at samtlige bestemmelser som gjelder stipendiater tatt opp på doktorgradsutdanninger basert på vitenskapelig metode også skal gjelde for doktorgrader basert på kunstnerisk utviklingsarbeid. Det foreslås også at begrepet «forskerutdanning» erstattes med det felles begrepet «doktorgradsutdanning» i Forskrift om ansettelsesvilkår. Kunsthøgskolen mener at forslag til endring av Forskrift om ansettelsesvilkår er en naturlig konsekvens av normalisering av tredje syklus innen kunstnerisk utviklingsarbeid og støtter forslagene.   Forholdet mellom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid i det nasjonale forskningssystem Som nevnt innledningsvis støtter Kunsthøgskolen normalisering av tredje syklus innen kunstnerisk utviklingsarbeid hvor institusjonene fremover får eget ansvar for doktorgradsutdanningene. Konsekvensen av normaliseringen er at PKU i fremtiden vil ha oppgaver som en konkurransearena for forskningsprosjekt innen kunstnerisk utviklingsarbeid.  Vi vil peke på at Kunnskapsdepartementet har vedtatt en ny organisering av PKU som del av nytt forvaltningsorgan som skal bidra til å øke kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det er vanskelig å se at de oppgavene PKU vil ha i fremtiden hører hjemme i dette nye forvaltningsorganet. Den naturlige tilhørigheten for disse oppgavene er Norges forskningsråd.  Mer overordnet vil vi peke på at Kunnskapsdepartementets sektormål 4 skal sikre «effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem». Høringsnotatet signaliserer et skarpt skille mellom vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi mener at i kommende år bør også dynamikken mellom disse ulike tilnærminger kunne dyrkes. Det er mange prosjekter hvor både vitenskapelige og kunstneriske tilnærminger og metoder naturlig inngår. Det er ikke hensiktsmessig å bygge et forskningssystem som aktivt hindrer slik kunnskapsbygging.  Kunsthøgskolen forbereder nå etablering av eget ph.d.-program. Dette blir satt opp i henhold til Firenze-prinsippene, utarbeidet av European League of Institute of the Arts (ELIA) i 2016, og tuftet på Salzburg-prinsippene. Vi har som mål er å normalisere vårt arbeid med kunstnerisk utviklingsarbeid så langt mulig i forhold til å være satt opp i samsvar med generelle ordninger i resten av høyskolesektoren. Kunsthøgskolen mener at Kunnskapsdepartementet bør etterstrebe normalisering av kunstnerisk utviklingsarbeid uten at feltet mister sin kvalitative egenart. Dette betyr at forskningssystemet på alle områder (finansiering, organisering, lov- og forskriftsform osv.)  bør innrettes likt som for vitenskapelig forskning. En konsekvens av dette er at PKUs fremtidige oppgaver bør organiseres sammen med NFR.   Avslutningsvis vil Kunsthøgskolen takke Kunnskapsdepartementet for å ha fulgt opp innspillene fra PKU, NRKU og institusjonene om å normalisere tredje syklus innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi mener at forslagene i hovedtrekk er godt egnet til å sikre at de gode erfaringene med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid kan videreføres og forankres i institusjonene og i samarbeidstiltak fremover.      Med vennlig hilsen Jørn Mortensen Rektor                                                             Annemarie Bechmann Hansen                                                             Direktør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen