FREDRIKSTAD KOMMUNE

Fredrikstad kommune er positive til at «livskvalitet» erstatter begrepet «trivsel» i formålsparagrafen og i definisjonen av folkehelse, men begrepet trenger en mer lettforståelig definisjon, enn det som fremkommer i høringsnotatet. Slik forstår vi livskvalitet i Fredrikstad (fra vår kommunedelplan for folkehelse og levekår): Livskvalitet omfatter både subjektive og objektive sider ved livet. Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte, og omfatter positive følelser som ro, glede, mestring og opplevelsen av tilfredshet. Den subjektive livskvaliteten kan oppleves som god selv under sykdom og helseplager. Eksempler på objektiv livskvalitet er funksjonsevne og materielle levekår. Levekår kan defineres som tilgang på ressurser som kan gi folk innflytelse over sine livsvilkår. Arbeidsmarked, helse, økonomi, sosiale relasjoner, psykiske vansker, nærmiljø og bolig regnes som de sju levekårskomponentene.

Når livskvalitet blir en så tydelig del av formålsparagrafen, og definisjonen av folkehelse i revidert forslag til lov, både ved at det vises til «befolkningens helsetilstand og livskvalitet» og hvordan «helse og livskvalitet fordeler seg i en befolkning», så bør dette følges opp i andre deler av loven.

Dette gjelder f.eks. § 7 hvor det i a – d pekes på områder for tiltak. Selv om deler av den objektive livskvaliteten finnes i områder som er nevnt i punkt a (f.eks. levekår), så er ikke «livskvalitet» nevnt spesifikt. Vi mener at i punkt c bør livskvalitet legges til som et område som er aktuelt å fremme.

Det er positivt at alle bestemmelser som omtaler kommunens ansvar og virkemidler samles. Departementets forslag om tydeligere støtte til kommunens arbeid fra stat og fylkeskommunene er viktig. At fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet styrkes permanent i videreføringen av folkehelseprogrammet, er også en forbedring og kan være en viktig støtte for kommunene.

Vi støtter at det lovfestes at kommuneoverlegen jf. § 7 c skal gi faglig råd til kommunens helsemessige beredskap. Vi støtter også at smittevern inkluderes i paragraf 5 (oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen) og paragraf 7 (tiltak).

Vi vurderer det slik at departementet med de foreslåtte endringene, har gjort en hensiktsmessig tydeliggjøring av ansvaret for beredskap.

I utkast til lov om folkehelsearbeid, oppfatter vi det slik at helsesektorperspektivet fortsatt er sterkt. Lovutkastet har en sterkere vektlegging i folkehelsearbeidet av samfunnssikkerhet, smittevern og beredskap. Dette er omtalt i høringsnotatet som et mål med revisjonen, og positivt for disse delene av kommunens folkehelseansvar.

Det sentrale formålet i folkehelsearbeidet om utjevning av sosiale helseforskjeller, har dermed kommet mer i bakgrunnen, og summen av endringer i folkehelseloven reduserer det tverrsektorielle perspektivet. Loven fremstår da i større grad som å være fra, og for, helsesektoren. Det bør derfor vurderes om det kan gjøres tekstlige grep som reduserer inntrykket av at folkehelseloven blir en sektorlov.

Et slikt grep er allerede gjort i §1 der statlige helsemyndigheter er endret til statlige myndigheter. En endring vi støtter, og et grep som kan tas videre til andre deler av loven.

§ 2 fjerde ledd: Vi vil oppfordre departementet til å endre rekkefølgen på de angitte gruppene som loven gjelder for. Det vil si å sette offentlige tjenestemenn først. Dette for å synliggjøre at folkehelsearbeid først og fremst må gjøres utenfor helsesektoren.

Dette gjelder også begrepene folkehelse og helse, og hvordan disse brukes i ulike paragrafer. Vi mener begrepet «folkehelse» bør brukes gjennomgående, fordi definisjonen så tydelig peker på tre avgjørende dimensjoner: befolkningens helsetilstand, livskvalitet og fordeling. Alle sektorer har betydning for folkehelsa og helsetjenestene har i liten grad virkemidlene til forbedring av folkehelsa – og da bør "helsespråket” reduseres.

Vi foreslår derfor at §5 endrer tittel til “Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i kommunen”. Det vil også gjøre begrepsbruken i §5 konsistent.

Til §5 a foreslår vi at dette endres til "opplysninger som statlige myndigheter ... “da det finnes viktige folkehelseopplysninger som ikke kommer fra helsemyndighetene, f.eks. arbeids- og oppvekstsektoren.

Til §5 b foreslår vi at dette endres til “kunnskap fra de kommunale tjenestene”, da helse- og omsorgstjenestene ikke er i en særstilling som kunnskapskilde i arbeidet med folkehelseoversikt. Den nåværende presiseringen av helse- og omsorgstjenestene, reflekterer hverken ønsket eller gjeldende praksis.

Vi støtter at barns beste-vurdering skal gjøres som en del av det systematiske folkehelsearbeidet på alle forvaltningsnivåer.

Et grunnleggende hensyn som “barnets beste-vurdering" bør ikke avgrenses til å gjelde kun «ved utforming eller iverksetting av tiltak». Vi foreslår at bestemmelsen om barnas beste-vurdering flyttes til § 4 og omformuleres mer i tråd med bestemmelsen om å ha oppmerksomhet rettet mot samiske folkehelseutfordringer, slik at barnas beste legges vekt på i alle faser av det systematiske folkehelsearbeidet. Tilsvarende omformuleringer av barnas beste-vurderinger foreslås også for bestemmelsene for fylkeskommunen (flyttes til § 20) og staten (§22).

Eventuelt kan det vurderes å løfte vurdering av barnas beste til selve formålsparagrafen.

Vi støtter at barnas beste-vurdering legges til som prinsipp, men vi mener det er viktig at prinsipper som skal gi føringer for folkehelsearbeidet, ikke bør være mange, hvis de skal ha en funksjon. Med forslag om fire nye, er det totalt ni prinsipper. Vi foreslår at prinsippene om kunnskap, samarbeid og samordning ikke omtales som prinsipper, men utdypes i veiledning som følger loven.

Vi savner at de grunnleggende prinsippene for loven, kommer tydeligere frem i formålsparagrafen

Når det gjelder foreslått definisjon av “folkehelsearbeid” er det uheldig at ordlyden «påvirke faktorer som direkte eller indirekte» er tatt ut. Folkehelsearbeidet er komplekst og tversektorielt og skal dekke hele årsakskjeden, og definisjon må gjenspeile dette. Vi mener derfor at loven må beholde presiseringen «påvirke faktorer som direkte eller indirekte».

I § 3 er noen sentrale begreper definert, eks. «helsetrusler». Det er imidlertid flere lignende begrep i forslag til ny lovtekst som bør defineres.

Dette gjelder begrep som:

helsekrise (jf. foreslått § 7b, § 16 annet ledd)

helserisiko (jf. foreslått ny § 7a)

folkehelserisiko (jf. ny § 16)

Departementet ønsker innspill på om rasisme bør omtales som et av tiltaksområdene i §7. Vi foreslår å bruke et overordnet begrep, som f.eks. «diskriminering».

I §4 foreslås det en ny bestemmelse som gir kommunen «plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak». Dette er en sterk føring, men vi støtter lovendringen under forutsetning av at høringsnotatets avgrensning legges til grunn: “Kommunens ansvar til å legge til rette avgrenses til å følge opp dersom det foreligger finansiering til forskning som involverer kommunen, f.eks. ved midler fra det som i dag er folkehelseprogrammet, se under, eller andre midler fra forskningsrådet mv“.

I høringsnotatet står det «at folkehelseoversikten skal mer spisses mot det som det er aktuelt å gjøre noe med» og «at kommunene skal endre hva de legger vekt på i oversiktsarbeidet til det som ansees som mest relevant». Det vises også til at mange kommuner «bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet».

Vi er enige i intensjonen om å redusere bruken av kommunens kapasitet på selve oversiktsarbeidet. Det er ikke oversikten i seg selv som er viktig, men at den er et godt faglig grunnlag for planarbeid og til å vurdere tiltak og innsats. Men vi er i tvil om denne typen avgrensning av arbeidet med folkehelseoversikt, vil medføre mindre og bedre tidsbruk.

«Det som det er aktuelt å gjøre noe med », kan tolkes som det som er aktuelt å gjøre noe med innenfor kommunens økonomiske situasjon. Da er det ikke analysen ut fra oversikten som beskriver kommunens folkehelseutfordringer og behov for tiltak, men kommunens handlingsrom som blir styrende for hva man skal ha oversikt over.

Vi foreslår som tidligere nevnt, at tittelen på §5 endres til “Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i kommunen”.

Begrepet «tiltak» i folkehelseloven gir for sterke assosiasjoner til avgrensede prosjekter, intervensjoner eller annet man gjør i en periode. Det beskriver ikke på en god måte det bredere og langsiktige perspektivet på folkehelsehensyn og –innsats som beskrives i §4: “Kommunen skal ivareta ansvaret etter første ledd innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.”

Vi er opptatt av å styrke forståelsen av folkehelse i alt man gjør, og da er innsatsen som gjøres i hver sektor for å nå sektorenes egne mål, og samtidig påvirker folkehelsa positivt, den viktigste delen av folkehelsearbeidet i en kommune. Som eksempel er skolens mål om å fremme læring og mestring og å skape et godt og inkluderende læringsmiljø, noe av det viktigste folkehelsearbeidet som gjøres i vår kommune, men det er ikke nærliggende å beskrive dette arbeidet i kommunens grunntjenester med begrepet “tiltak”.

Fredrikstad kommune mener at begrepet «innsats» er et mer hensiktsmessig begrep for å beskrive denne delen av folkehelsearbeidet. Begrepet er overordnet og fanger opp at folkehelsearbeid også er noe pågående og stabilt, noe som skjer som en integrert del av daglig drift i barnehage, skole, arbeidsliv og fritid- og kulturliv.

Om ikke ordet «tiltak» kan erstattes av «innsats», foreslår vi å supplere lovteksten med ordet «innsats» der det passer inn i paragraftittel og i lovteksten. Det vil si at §7 får tittelen “Kommunens innsats for å bedre folkehelsen”, eventuelt “Kommunens innsats og tiltak for å bedre folkehelsen.

I § 6. Mål og planlegging (kommunen) står det at oversikten, «sammen med avklaring av planbehov og tiltak», skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi og «aktuelle tiltak bør inngå i strategien».

Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen skal jobbe med i kommunestyreperioden, for å legge til rette for ønsket utvikling. Målet er å styrke den politiske styringen av de planoppgaver som skal prioriteres, og at prioriteringene bygger på en bred vurdering av kommunens utfordringer. Planstrategien er ikke en plan og ikke et dokument med tiltak eller innsatsområder. Vi viser for øvrig til kommunal og distriktsdepartementets nylig reviderte veileder for kommunal planstrategi, og anbefaler at ny tekst i folkehelseloven om planstrategi harmoniseres med denne.

Folkehelseoversikten og folkehelseutfordringene er godt innarbeidet i Fredrikstad kommune sitt arbeid med planstrategi, men tiltak kommer ikke i planstrategien og heller ikke i kommuneplanene eller kommunedelplanene, tiltak innarbeides i budsjett og økonomiplan og i virksomhetsplaner.

Departementet legger her til grunn en forståelse av planstrategiprosessen og dokumentets plassering i kommunens planhierarki, som vi ikke kjenner igjen, og kan ikke se at dette er et hensiktsmessig forslag.