Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Frogn kommune har behandlet høringen om Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) administrativt, og høringsinnspillet er dermed ikke politisk behandlet. Først og fremst ønsker Frogn kommune å stille seg bak Fremsam sitt høringsinnspill til endringer av folkehelseloven. Særlig vil vi understreke følgende: I mindre kommuner som Frogn vil et lovkrav om «plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning og annet kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak» være krevende, og ordlyden bør endres til bør eller kan. Tilrettelegging fra stat, fylkeskommune eller andre aktører vil sannsynligvis muliggjøre et slikt bidrag for flere kommuner. På tross av at utarbeidelse av folkehelseoversikten er krevende, er Frogn bekymret for å begrense oversiktsbildet, slik at nye utviklingstrekk overses. Se videre innspill om folkehelseoversikten under. Frogn kommune støtter Fremsams innspill om at tiltak for folkehelsearbeid bør inngå i kommuneplanens handlingsdel, og at tiltak ikke hører hjemme i en planstrategi. I mindre kommuner er ressursene for å utarbeide temaplaner og tiltaksplaner begrenset. Uavhengig av dette er kommuneplanen inkl. handlingsdelen som en del av økonomi- og handlingsplanen særlig viktig i kommunens prioriteringer, og det er trolig i dette planverket både politikk og administrasjon jobber mest kontinuerlig gjennom året. I tillegg sikres evaluering blant annet i årsmelding. Frogn kommune støtter Fremsams innspill om at folkehelseloven bør understreke betydningen av de ikke-lovpålagte stillingene som folkehelserådgivere og folkehelsekoordinatorer, og viktigheten av at kravet om samfunnsmedisinsk kompetanse ikke undergraver dette. Program for folkehelsearbeid er en stor satsning i det nasjonale og fylkeskommunale arbeidet på folkehelse, og bør tilrettelegges bedre slik at det blir enklere også for mindre kommuner å være en del av dette. Utover dette ønsker Frogn å legge frem noen tanker om folkehelsearbeidet i Norge, og ansvarsplasseringen av dette arbeidet. I en liten kommune som Frogn kjenner vi stadig vekk på utfordringer når det gjelder prioriteringer, og utfordringen med å ikke ha nok ressurser til å arbeide systematisk med målrettede helsefremmende og primærforebyggende tiltak. «Luksusen» ved å ha egne rådgivere til dette likner stadig mer på en drøm enn virkelighet, og med en stadig aldrende befolkning rettes fokuset stadig over på forebygging av sykdom og å utsette skrøpelighet blant de eldre enn å jobbe systematisk med helsefremming på befolkningsnivå og primærforebygging fra spedbarnsalder. Frogn kommune mener generelt sett at for mye av ansvaret for helsefremming tilligger kommunene, og at det bør ses på hva som kan løftes til Helsedirektoratet, FHI eller fylkeskommunen for å få «stordriftsfordeler» i kunnskapsinnhenting, tiltaksutforming og verktøy for implementering. Dette kan blant annet gjelde å utarbeide et overordnet kunnskapsgrunnlag for folkehelseoversikten, ala Folkehelseprofilen, som dekker alle de lovpålagte temaene. Dette ville frigjort mye tid for kommunene, som ville kunne bruke mer tid på å tolke denne statistikken opp mot lokalkunnskap, herunder gjøre årsaks- og konsekvensvurderinger samt lokal tiltaksutforming. Slik det er i dag brukes det mye tid på å innhente statistikk fra FHI, SSB, nav, udir o.l., og det blir ofte mindre tid til brede prosesser for årsaks- og konsekvensvurderinger. Andre eksempler på folkehelsearbeid som bør løftes er eksempelvis innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen. Det er mye forskning som viser at en time daglig fysisk aktivitet i skolen bidrar til utjevning, styrker læring og fremmer helse. Likevel er det et fåtall skoler som har innført dette. Det er krevende for enkeltskoler eller små kommuner å skulle iverksette et så omfattende tiltak, og med mindre det blir et krav fra øvrig hold og/eller det blir arbeidet med verktøy for implementering mer overordnet vil det trolig være vanskelig å gjennomføre. At et slikt "folkehelsetiltak" skal være opp til hver enkelt kommune vil også potensielt kunne føre til større sosiale helseforskjeller mellom kommunene, og er kun et av flere eksempler som kunne vært nevnt der implementering av viktige folkehelsetiltak fort blir for ressurskrevende å innføre for mindre kommuner. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
