Norsk Attføringsforum

Norsk Attføringsforum representerer medlemmer og medlemsbedrifter fra et vidt spekter av arbeidsplasser med erfaring fra helseavklaring, opptrening, opplæring og arbeidstilpasning. Gjennom diskusjoner og konferanser ønsker vi å belyse utfordinger og muligheter innen gjeldende velferdsordninger og gi innspill til en helhetlig vurdering og gode løsninger for den enkelte mottaker av tjenestene.

Norsk Attføringsforum har tidligere levert høringssvar på endringsforslag når det gjelder AAP; Forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger .

Det er viktig at ytelsene støtter opp om hovedmålsetningen å hjelpe enkeltpersoner med helseutfordringer til å kunne komme i inntektsgivende arbeid eller delta i behandlingsopplegg, helsefremmende aktivitet og fellesskap, innen et realistisk tidsperspektiv.

Under saksbehandling er det vanskelig å inneha og utøve rollene som hjelper og kontrollør samtidig. Av mottakerne av tjenester oppfattes disse rollene emosjonelt som motsatte. Erfaringer fra feltet viser at det er viktig å kombinere informasjon og målrettet bistand, mens kontroll og sanksjoner bør utføres av andre. Som hjelper er det viktig å kunne oppnå tillit og trygghet og sikre at mottaker av tjenestene er klar over konsekvenser av egne valg og handlinger.

Norge er et lite land i verdenssammenheng, men har, med samfunnsoppbyggingen etter siste verdenskrig, blitt et foregangsland for velferdsrettigheter internasjonalt. Myndighetene bør fortsatt satse på å påvirke positivt EØS-samarbeidet og den globale utviklingen.

Forslagene til innstramming av AAP synes å favorisere en hovedmålgruppe med gode prognoser for både helsesituasjonen og mulighetene på arbeidsmarkedet (men må likevel ha tapt hele arbeidsevnen for å få full stønad). Ingenting er bedre enn dette hvis forutsetningene stemmer og utviklingen går hurtig og problemfritt for den enkelte.

Dessverre er det større individuell variasjon blant dem som er aktuelle for rettigheter til AAP enn spredningen i den friskere del av befolkningen, p.g.a. progredierende lidelser, variable sykdomsforløp og ekstra svekkelser ved slitasje og alder. Muligheter for helsetilpasning synes nå redusert, samtidig som utviklingen har ført til at anbudsprosessene styres mer mot økonomi enn kompetanse blant tilbyderne av velferdstjenester. For mottakerne av velferdstjenestene blir det oftest sentralt å sikre en jevn og forutsigbar økonomi, slik at de ikke kommer opp i gjeldsproblematikk i tillegg til andre utfordringer. Dette kan føre til en opportunistisk tilpasning til regelverket, heller enn til en økonomisk frigjøring med fokus på egen innsats og arbeid.

I nyhetene har det nylig blitt avdekket en omfattende feilberegning i NAV, noe som tyder på at det bør være en ekstern ankeinnstans for vurdering av sanksjoner.

Økt finjustering og kontroll vil nødvendigvis føre til merarbeid og kan ta fokus vekk fra hovedmålsetningen om bistand til avklaring, tilpasning og formidling. I tillegg til muskel- skjelett plager, har det vært en økning av psykiske lidelser i befolkningen og derav blant brukerne av AAP. Utrygghet, mistro og variabel økonomi fører til økt angst og sosial isolering. Ofte glemmes bakgrunn og forutsetninger for tiltak når de skal effektiviseres

Enkelte saksbehandlere i NAV har hevdet at kortere tiltakstid vil bedre effektiviteten i saksbehandlingen, slik at utredninger i mindre grad settes på vent. Her bør interne løsninger vurderes. Maks tidsbruk kan ikke være normen på en ytelse som brukes rett, da dekker det over andre behov. Både i Alaska og Kenya har det blitt utprøvd garantert minsteinntekt for svake grupper, noe som har gitt gode resultat i form av egeninnsats og økt aktivitet lokalt.

Manglende rettigheter for ferieavvikling under AAP kan bli en unødvendig merbelastning for både tilbydere og brukere, og det gjenspeiler i liten grad praksis og prinsipper i arbeidslivet. Produksjonsbedrifter med fellesferie må lage til opplegg og kurs som ikke er del av planen for den enkelte deltaker. Skolefri, sommerruter og ferie i barnehager og SFO blir en stor utfordring for mange. I tillegg har vi opplevd at forelder som har fått innvilget omsorg for barn i ferie er blitt bedt om å ordne med dagmamma eller si fra seg besøk av egne barn for å føge et tilfeldig kurs. Forskriftene bør her hjelpe saksbehandlere til etisk gode valg.

Gjentagende ganger opplever en også overgangsproblemer med stopp av ytelse før inntekt fra eget arbeid er kommet til utbetaling. Få mottakere av AAP har en økonomisk buffer etter noen år i behandling eller på tiltak. Selv om tilleggsytelser nå ikke skal omfattes av den aktuelle forskriften, er også praksis med etterbetaling (opp til tre måneder) av månedsstøtte til daglige reiseutgifter, et uoverkommelig hinder for enkelte og medfører bruk av dyre enkeltreiser og stadige underskudd for livsoppholdet. Det må være mulig for kommuner og stat å få gunstige avtaler med offentlige transportfirma eller kunne overføre midler ved oppstart av tiltak som imbefatter reiseutgifter. En fast månedlig reisedekning gir også muligheter for økt aktivitet og egeninnsats.

Ekstern ankemulighet beholdes (§4 ).

Forslaget  (ordlyd og innhold) for studenter som er medlemmer i folketrygden revurderes  (§7).  Innvilging av AAP for aktuell målgruppe samordnes med bl.a. tiltaket «Studier med støtte».

Reduksjon av AAP ved lønnet arbeid, fra det tidspunkt ytelsen fra arbeidsgiver utbetales (jfr.§§ 9, 11 og 13).

Leder Norsk Attføringsforum