Uttalelse til høring av ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift
Vi viser til høringsbrev om forslag til ny forskrift om skogbehandling og skogsdrift datert 7. juli 2017, og har følgende innspill:
Meldeplikt og medvirkning
I forslaget legges det opp til meldeplikt og ikke søknadsplikt. Slik er tiltak ikke avhengig av positivt samtykke fra kommunen, de skal kun treffe vedtak der hogsttiltak må begrenses eller nektes. Det innføres også en nedre grense for meldepliktig hogst på 10 dekar.
Slik fratas organisasjoner og allmennheten reell medvirkningsrett. Det er problematisk at det nye forslaget legger opp til å fjerne høringsrett og klageadgang for mange tiltak. Det vil være opp til kommunene å informere høringsinstansene dersom de vurderer at tiltaket er i strid med formålet, og etter tre uker kan tiltaket settes i gang. Høringsinstanser og andre interessenter vil ikke få beskjed om alle potensielt skadelige tiltak. I andre tilfeller vil de få dårlig tid til å sette seg inn i saker, gjennomføre eventuelle kartlegginger og skrive uttalelser i forkant av tiltaket. Vi har tiltro at kommunenes kompetanse, men i en travel hverdag med stor saksmengde er det fare for at tiltak ikke blir videreformidlet innen treukersfristen. Da er det for sent. Høringsinstansene kan ha kjennskap til natur- og kulturverdier som ikke er kjent for kommunen.
Den foreslåtte innsynsløsningen som er nevnt i punkt 6.3 og 6.9 er etter vår mening ikke nok for å sikre reell medvirkning. God flyt i prosessen kan fortsatt opprettholdes ved at interessenter får innsyn og medvirkningsrett før kommunen har truffet vedtak.
De foreslåtte endringene kan gjøre stor skade på kulturminner. For synlige kulturminner kan det være en fordel med skjøtsel. Det er imidlertid ikke utført noen total kartlegging av kulturminner i marka, og kulturminner som ikke er registrert risikerer å bli ødelagt. Mange kulturminner er ikke godt synlige, som kullmiler, seterveier, veifar og spor etter bergverksdrift. Disse kan gå tapt på grunn av veibygging og hogst. Ved fortsatt kontroll og reaksjonsmuligheter fra allmennheten kan vi sikre at disse blir kartlagt før tiltak gjennomføres.
I punkt 5 er det henvist til Skogbruksloven § 13:
Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane.
Når skogbehandling kan føre til vesentlig skade eller ulempe for de særlige verdiene kan det etter loven innføres strengere restriksjoner enn de generelle reglene. De foreslåtte endringene vil etter vår mening føre til mindre strenge restriksjoner enn det denne paragrafen legger opp til. Til tross for at de særlige verdiene potensielt kan påføres vesentlig skade eller ulempe med de foreslåtte endringene.
I punkt 6.5 og 9 i høringsnotatet foreslår departementet at formålet skal være "å sikre et bærekraftig skogbruk og å bevare og utvikle kvaliteter i området knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner". Vi kan ikke se hvordan de foreslåtte endringene vil bidra til å bevare verken naturmiljø, landskap eller kulturminner.
Vi fraråder de foreslåtte endringene, og håper at forskriften vil fortsette å legge opp til reell medvirknings- og klagerett, samt søknadsplikt for tiltak, også de under 10 dekar.
Meldeplikt og medvirkning
I forslaget legges det opp til meldeplikt og ikke søknadsplikt. Slik er tiltak ikke avhengig av positivt samtykke fra kommunen, de skal kun treffe vedtak der hogsttiltak må begrenses eller nektes. Det innføres også en nedre grense for meldepliktig hogst på 10 dekar.
Slik fratas organisasjoner og allmennheten reell medvirkningsrett. Det er problematisk at det nye forslaget legger opp til å fjerne høringsrett og klageadgang for mange tiltak. Det vil være opp til kommunene å informere høringsinstansene dersom de vurderer at tiltaket er i strid med formålet, og etter tre uker kan tiltaket settes i gang. Høringsinstanser og andre interessenter vil ikke få beskjed om alle potensielt skadelige tiltak. I andre tilfeller vil de få dårlig tid til å sette seg inn i saker, gjennomføre eventuelle kartlegginger og skrive uttalelser i forkant av tiltaket. Vi har tiltro at kommunenes kompetanse, men i en travel hverdag med stor saksmengde er det fare for at tiltak ikke blir videreformidlet innen treukersfristen. Da er det for sent. Høringsinstansene kan ha kjennskap til natur- og kulturverdier som ikke er kjent for kommunen.
Den foreslåtte innsynsløsningen som er nevnt i punkt 6.3 og 6.9 er etter vår mening ikke nok for å sikre reell medvirkning. God flyt i prosessen kan fortsatt opprettholdes ved at interessenter får innsyn og medvirkningsrett før kommunen har truffet vedtak.
De foreslåtte endringene kan gjøre stor skade på kulturminner. For synlige kulturminner kan det være en fordel med skjøtsel. Det er imidlertid ikke utført noen total kartlegging av kulturminner i marka, og kulturminner som ikke er registrert risikerer å bli ødelagt. Mange kulturminner er ikke godt synlige, som kullmiler, seterveier, veifar og spor etter bergverksdrift. Disse kan gå tapt på grunn av veibygging og hogst. Ved fortsatt kontroll og reaksjonsmuligheter fra allmennheten kan vi sikre at disse blir kartlagt før tiltak gjennomføres.
I punkt 5 er det henvist til Skogbruksloven § 13:
Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane.
Når skogbehandling kan føre til vesentlig skade eller ulempe for de særlige verdiene kan det etter loven innføres strengere restriksjoner enn de generelle reglene. De foreslåtte endringene vil etter vår mening føre til mindre strenge restriksjoner enn det denne paragrafen legger opp til. Til tross for at de særlige verdiene potensielt kan påføres vesentlig skade eller ulempe med de foreslåtte endringene.
I punkt 6.5 og 9 i høringsnotatet foreslår departementet at formålet skal være "å sikre et bærekraftig skogbruk og å bevare og utvikle kvaliteter i området knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner". Vi kan ikke se hvordan de foreslåtte endringene vil bidra til å bevare verken naturmiljø, landskap eller kulturminner.
Vi fraråder de foreslåtte endringene, og håper at forskriften vil fortsette å legge opp til reell medvirknings- og klagerett, samt søknadsplikt for tiltak, også de under 10 dekar.
Med vennlig hilsen