Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill - Forslag til endringer i Lov om folkehelsearbeid – folkehelseloven Vi viser til høring om forslag til endringer i Lov om folkehelsearbeid – folkehelseloven, med svarfrist 18. januar 2025. Høringsinnspillet er vedtatt i kommunestyret i Halden den 12.12.2024. 1 Formål: Departementet foreslår språklige endringer i ordlyden om formål uten at innholdet er ment endret. Kommunen støtter endringene som foreslås. Den opprinnelige ordlyden: “Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller” erstattes med: “Loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold og utjevner sosiale helseforskjeller.” Den opprinnelige ordlyden: “Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse” erstattes med: “ Loven skal bidra til å beskytte befolkningen mot helsetrusler og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og ” Den opprinnelige ordlyden: “Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid” erstattes med: “Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.” Departementet foreslår å ta ut trivselsbegrepet av folkehelseloven og erstatte dette med begrepet «livskvalitet». Departementet skriver at det er stor grad av enighet om at livskvalitet slik det benyttes både internasjonalt og i norske fagmiljøer både viser til subjektive opplevelser som tilfredshet, glede, mestring og mening, og til objektive forhold som arbeidsliv, inntekt og arbeid, boligmiljø, nærmiljø og trygghet. Vi støtter endringen om å erstatte begrepet trivsel med livskvalitet. 2 Virkeområder: Vi foreslår at ordet “offentlige tjenestemenn” i ordlyden til paragrafen endres til “offentlige tjenestepersoner”. 3 Definisjoner: Departementet skriver at begrepene «folkehelse» og «folkehelsearbeid» beholdes som de overordnende begrepene i loven, men at ordlydene endres. Vi er enige i denne endringen, men vil samtidig påpeke at med en slik utvidelse av to så betydningsfulle begreper, er det viktig å arbeide for at feltet tar opp i seg denne utvidelsen og endringen. «folkehelse» vil nå defineres som «befolkningens helsetilstand og livskvalitet og hvordan helse og livskvalitet fordeler seg i en befolkning» mot tidligere: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning». “folkehelsearbeid” vil nå defineres som “samfunnets innsats for å fremme befolkningens helse, livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold, samt utjevne sosiale helseforskjeller, beskytte befolkningen mot helsetrusler og forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse ” mot tidligere: “samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.” 4 Kommunens ansvar for folkehelsen: Endret ordlyd i paragrafens overskrift: Overskriften endres fra “Kommunens ansvar for folkehelsearbeid” til “Kommunens ansvar for folkehelsen”. Denne justeringen tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for befolkningens helse og livskvalitet, i stedet for kun å vise til det praktiske folkehelsearbeidet. Denne omformuleringen understøtter prinsippet om «helse i alt vi gjør», og fremhever behovet for tverrsektorielt samarbeid, utforming av helsefremmende politikk og utvikling av langsiktige strategier som styrker helse og livskvalitet. Vi er enig i endringen. Tillegg i §4, 3. ledd - “gjennomføring av tiltak” : Departementet foreslår å legge til ordlyden “gjennomføring av tiltak” i §4, 3. ledd: “Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging og gjennomføring av tiltak.” Medvirkning er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet, men departementet peker på at dette kan styrkes ved å etablere mer systematiske prosesser i kommunene. Kommunen foreslår begrepsendring fra «helsemessige hensyn» til «hensyn til folkehelsen» Det er også noe uklart hva det innebærer at kommunen skal sikre medvirkning også i tiltaksgjennomføring. To nye hensyn i folkehelsearbeidet : Revisjonen vektlegger to nye hensyn: barns beste og situasjonen for den samiske befolkningen. Departementet foreslår at hensynet til barns beste inkluderes i loven for å tydeliggjøre dette i folkehelsearbeidet. Når det gjelder samisk befolkning, viser departementet til Meld St 12 (2023-2024) som fremhever at samiske perspektiver må ivaretas i folkehelsepolitikken. Vi støtter barns beste som et viktig prinsipp, men påpeker at dette er et bredt og tidvis vanskelig definerbart prinsipp. Videre mener vi at det er viktig at loven omfatter hele befolkningen, uten å fremheve spesifikke grupper. I prop 90L, lov om folkehelsearbeid 2010-2011 står det på side 22: « Sametinget har bedt om at det i § 6 i lovforslaget tas inn at kommunen skal i sin planstrategi sikre at den samiske befolknings behov blir vektlagt og ivaretatt ” Det er ikke enighet om å ta inn en slik formulering i lovtekst, da departementet mener dette vil bryte med lovens systematikk som ikke peker på noen grupper. Videre mener departementet det ikke er dokumentert at den samiske befolkning står overfor vesentlig andre helseutfordringer enn befolkningen for øvrig» Samling av kommunens ansvar i kapittel 2. Vi støtter at kommunens ansvar for folkehelsen, som tidligere var spredt flere steder i loven, samles i kapittel 2 (§4 til §19) slik at det samlede ansvaret til kommunen tydeliggjøres. Vedrørende endring av begrepet «miljørettet helsevern» til «miljø og helse» er det viktig å påpeke at endring av begrep ikke bidrar til å utvanne utøvelsen av dette arbeidet. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen: Ingen innspill 6 Mål og planlegging: . Departementets foreslåtte ordlyd, inkludert endring i kursiv, er: “Oversikten etter § 5 annet ledd skal, sammen med avklaring av planbehov og tiltak, inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og aktuelle tiltak bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10- 1.” Kommunen er ikke enig i at «tiltak» tas med i første punkt om planstrategien. Planstrategien bør fortsatt være en avklaring av planbehov, og tiltakene bør komme som en del av planarbeidet og ikke i arbeidet med planstrategien. 7 Tiltak: Vi støtter at psykisk helse legges til listen over tiltaksområder i paragrafen, men foreslår at ordlyden “fremming av psykisk helse og forebygging av psykiske plager og lidelser, ensomhet, vold og overgrep” endres til “fremme god psykisk helse og forebygging av psykiske plager og lidelser, ensomhet, vold og overgrep.” Departementet ber om innspill på om rasisme bør omtales som et tiltaksområde i §7. I følge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) finnes det ikke noen tydelig definisjon på rasisme. De skriver at “Rasisme er ikke omtalt som diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Straffelovens paragraf § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.”. Vi foreslår derfor at “diskriminering” benyttes fremfor “rasisme” dersom dette skal inkluderes. Nye §7a til §7d: Departementet foreslår “å flytte kommunens ansvar for miljø og helse (miljørettet helsevern), herunder kommunens tilsyn til kapittel 2”. Videre foreslår departementet at “bestemmelsen om samarbeid mellom kommuner, samfunnsmedisinsk kompetanse, beredskap, og internkontroll flyttes til kapittel 2. Dette slik at alle bestemmelsene knyttet til kommuners systematiske folkehelsearbeid samles i kapittelet «kommunens ansvar», herunder hvilke oppgaver som omfattes av kommunens internkontroll”. Som tidligere nevnt støtter vi at kommunens ansvar for folkehelsen samles. 7 c, Samfunnsmedisinsk kompetanse. Departementet trekker fram rapport fra koronakommisjonen del 2 (NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2) som kom fram til at kommunelegefunksjonen ikke var godt nok rustet til å håndtere pandemien, og at kommunelegen fikk en krevende arbeidssituasjon under pandemien. Koronakommisjonen anbefaler at kommunelegefunksjonen bør styrkes, og trekker fram betydningen av å ha et fagmiljø, noe som kan være vanskelig å opprettholde i mindre kommuner. Koronakommisjonen mener at interkommunale ordninger kan bidra til å skape faglig fellesskap for kommunelegene i mindre kommuner. Kommunen er enig i at kommuneoverlegen får et større ansvar i folkehelsearbeidet: Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven. Det skal ansettes en eller flere kommuneoverleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7 d, herunder epidemiologiske analyser, helsemessig beredskap og forslag til tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen denne loven og smittevernloven. 7d , Kommunen foreslår begrepsendring fra «andre helsetrusler» til «andre folkehelsetrusler» 8 Krav til virksomheter og eiendom: Departementet vurderer at det generelle kravet til virksomheter og eiendommer om at de “planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe,” er så grunnleggende at det bør innlemmes direkte i folkehelseloven fremfor å være regulert i forskrift. Videre påpeker departementet at det kan være relevant å stille krav til lokalisering av virksomheter for å unngå risiko for helseskade, spesielt for barn. De viser til eksempler fra England og USA, der det er innført restriksjoner på hurtigmattilbydere i nærheten av skoler. Dagens samfunn omtales ofte som “fedmefremmende,” og overvekt og fedme er også en stor utfordring i Norge. Vi mener at dette er et viktig strukturelt tiltak med stort potensial for å gi barn et helsefremmende oppvekstmiljø. 9: Kommunens oppgaver og delegering av myndighet: 10 Meldeplikt og godkjenning: ingen innspill. 11 Helsekonsekvensutredning: ingen innspill. 12 Opplysningsplikt: ingen innspill. 13 Gransking: ingen innspill. 14 Retting: ingen innspill. 15 Tvangsmulkt: Departementet foreslår ingen endring. 16 Stansing: Ingen innspill 17 Overtredelsesgebyr: Departementet foreslår ingen endring. 18 Straff: ingen innspill. 19 Klage: ingen innspill 20 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsen: Ingen innspill 21 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket: Ingen innspill. 22 Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen: Ordlyden i paragrafens overskrift er endret fra “Statlige myndigheters ansvar” til “Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen”. Som for tilsvarende endringer anser vi presiseringen som viktig. Som beskrevet i formålet for folkehelseloven, skal loven sikre at også statlige myndigheter i igangsetter tiltak og samordner folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Vi støtter forslaget om å inkludere den foreslåtte ordlyden: “Staten skal fremme befolkningens helse, livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen.”. Departementet foreslår å inkludere ordlyden: “ Statlige helsemyndigheter skal bistå kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med å fremme helse og livskvalitet og forebygge sykdom. Statlige helsemyndigheter skal legge til rette for samarbeid og dialog med frivillig sektor på en systematisk måte ”. Dette støtter vi. 23 Statsforvalterens ansvar: Paragrafens overskrift bør endres til “Statsforvalterens ansvar for folkehelsen” slik at dette samsvarer med tilsvarende overskrifter. 24 Helsedirektoratets ansvar: Paragrafens overskrift bør endres til “Helsedirektoratets ansvar for folkehelsen” slik at dette samsvarer med tilsvarende overskrifter. 25 Folkehelseinstituttets ansvar: Paragrafens overskrift bør endres til “Folkehelseinstituttets ansvar for folkehelsen” slik at dette samsvarer med tilsvarende overskrifter. Departementet foreslår å ta inn en ny bestemmelse i §25, 2. ledd: « Folkehelseinstituttet skal legge til rette for regelmessige fylkesvise folkehelseundersøkelser ». Dette støtter vi. 25a De regionale helseforetakenes ansvar Paragrafens overskrift bør endres til “de regionale helseforetakenes ansvar for folkehelsen” slik at dette samsvarer med tilsvarende overskrifter. 26 Samarbeid mellom kommuner: Oppheves 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse: Oppheves 28 Beredskap: Oppheves 29 Gjennomføring av avtaler med fremmede stater og internasjonale organisasjoner: Departementet foreslår ingen endring. 30 Internkontroll: Oppheves 31 Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid: Departementet foreslår ingen endring. 32 Overordnet faglig tilsyn: Departementet foreslår ingen endring. 33 Videreføring av forskrifter: Departementet foreslår ingen endring. 34 Ikrafttredelse: ingen innspill. 35 Endringer i andre lover: Departementet foreslår ingen endring. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
