Dato: 16.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra HelseOmsorg21-rådet til Forslag til endringer i Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) HelseOmsorg21-rådet (rådet) takker for muligheten til å gi høringssvar til Forslag til endringer i Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven). Rådet er en nasjonal dialogarena mellom offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping. Kunnskap er helt nødvendig for å kunne ta gode beslutninger, på lokalt, regionalt og statlig nivå. For å bidra til god måloppnåelse og mer effektiv ressursbruk er det viktig med et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Rådet mener at ambisjonen for revidering av folkehelseloven om å videreutvikle det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet gjennom økt vektlegging av beslutningsgrunnlag og forskningsbasert evaluering av tiltak er god og viktig. Rådet mener at folkehelsetiltak i utgangspunktet bør være kunnskapsbaserte. Rådets uttalelse er konsentrert om endringene knyttet til direkte styrking av det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet. Av særlig relevans er avsnittene under i § 4, § 20 og § 22: § 4 Kommunens ansvar for folkehelsen. Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak. § 20 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsen. Fylkeskommunen skal bidra til forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene, gjennom samarbeid med kommuner, stat, herunder statsforvalter, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, helseforetak, næringsliv og frivillig sektor. § 22 Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen. Store nasjonale folkehelsetiltak bør effekt-evalueres. HO21-rådet støtter de ovenstående forslagene til endringer som lovfester kommunens, fylkeskommunens medvirkningsplikt til forskning og kunnskapsutvikling knyttet til folkehelsetiltak. Det kan være forskjellig oppfatning av hva medvirkning innebærer. Det er derfor positivt at lovens forarbeid gir eksempler på ulike former for medvirkning som er særlig aktuelle. Rådet har tidligere påpekt at mangelen på et tydelig lovkrav i kommunene gjør at andre oppgaver prioriteres over forskningsaktiviteter. Skjønnsutøvelse og kapasitet i hver enkelt kommune er ofte bestemmende for i hvilken grad kommunene medvirker til forskning. Medvirkningsplikten knyttet til forskning og kunnskapsutvikling knyttet til folkehelsetiltak vil være analogt til kommunenes plikt til medvirkning til forskning i helsetjenesten, og vil synliggjøre at folkehelsetiltak er viktige på samme måte. En forutsetning er at kommunene og fylkeskommunene settes i stand til å ivareta denne plikten, ressursmessig og økonomisk. Rådet mener det er et statlig ansvar for å sørge for at kommunene kan være med på forskning. Det er imidlertid viktig å poengtere at ikke alle kommuner skal drive med forskning selv, men at det legges til rette for samarbeid med forskere og for at kommunene kan ta forskningen i bruk. Folkehelsearbeidet er tverrfaglig og sektorovergripende, og det er bra at forarbeidet understreker dette og vektlegger prinsippet om «helse i alt vi gjør». Lovforslaget kunne også gått lenger enn å bare gjelde helsemyndighetene på dette området. Det meste av folkehelsearbeidet skjer utenfor helsetjenesten. Det kan derfor vurderes om alle statlige myndigheter bør få et tilsvarende krav om å vurdere folkehelsehensyn i sin virksomhet. HO21-rådet støtter videre at staten får et lovfestet ansvar for å effekt-evaluere store nasjonale folkehelsetiltak. HO21-rådet mener at også folkehelsetiltak på kommunalt nivå bør effekt-evalueres. Evaluering er nødvendig for læring og god ressursbruk. Vi trenger å vite om igangsatte tiltak har de ønskede effektene og hvordan tiltakene slår ut for forskjellige befolkningsgrupper og folk med ulik sosial status og etter innvandrerbakgrunn. Som høringsnotatet påpeker, vil det fremover være flere med innvandrerbakgrunn, og det er derfor viktig med spesifikk kunnskap om effekt og implementering av folkehelsetiltak i ulike innvandrergrupper. Det kan eksempelvis være store forskjeller i kommuner når det gjelder inklusjon av innbyggere i vaksinasjonsprogrammet. Kommunene må derfor gis verktøy som kan bidra til at de bedre når måloppnåelsen som er satt for det aktuelle tiltaket. Registerdata og befolkningsundersøkelser er av stor verdi for monitorering og kunnskap om folkehelsen og av stor viktighet med hensyn til effektmåling av ulike tiltak som igangsettes. I befolkningsundersøkelsene er det viktig at eksisterende spørsmål beholdes over tid slik at en kan få kunnskap om befolkningens helse over lange tidslinjer. I tillegg er det viktig å inkludere nye spørsmål som kan gi verdifull informasjon om folkehelsen knyttet til endringer i samfunnet. I høringsnotatet trekkes de fylkesvise folkehelseundersøkelsene (FHUS) frem, og det foreslås å ta inn en ny bestemmelse i folkehelseloven om at Folkehelseinstituttet skal legge til rette for regelmessige fylkesvise folkehelseundersøkelser. FHUS er en supplerende kunnskapskilde for informasjon om tematikker som ikke fanges opp i helseregistre. FHUS har også vist seg å gi viktig kunnskap om befolkningens helse under krise og vil være en del av kunnskapsberedskapen fremover. Rådet understreker at informasjon om innvandrere og minoriteter vil være viktige i fylkesundersøkelsene. Oppdatert informasjon er nødvendig for å systematisk kunne evaluere tiltak for forskjellige grupper og redusere helseforskjeller. Gitt den økonomiske situasjonen som fylkeskommunene har per nå, bør det vurderes tiltak som gjør at fylkeskommunene prioriterer folkehelseundersøkelsene. I en tid med trangere økonomi hos både kommuner, helseforetak og UH-sektor, er det også en stor utfordring å få dekket kostnader forbundet med jevnlig innsamling av data i befolkningsundersøkelser som HUNT, Tromsøundersøkelsen, Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa). Det vil derfor være behov for økt nasjonal finansiering fremover for å sikre innsamling av data som fellesskapet har nytte av. Folkehelsearbeidet må ivareta mangfoldet i befolkningen. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot grupper der vi allerede vet at det er folkehelseutfordringer. I lovforslaget er den samiske befolkningen nevnt spesifikt, det bør vurderes om omtalen bør være bredere, slik at den også omfatter innvandrere og andre minoriteter. Rådet støtter omtalen av faglig uavhengighet « Faglig uavhengighet er en forutsetning for å produsere kunnskap av god kvalitet og med faglig legitimitet. Det foreslås derfor som en del av prinsippet om kunnskap .» Dersom faglig uavhengighet ikke lovfestes generelt, er det viktig at faglig uavhengighet som et minimum lovfestes i statistikkproduksjon og -presentasjon. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
