Kongsberg kommune

Vi er positive til at kommunens ansvar for folkehelse, inkludert kommunens ansvar for miljørettet helsevern, samles i kapittel 2. Dette fremstår ryddig og tydeliggjør ansvaret kommunen har.

Vi stiller oss positive til å bytte ut begrepet «trivsel» med «livskvalitet». «Livskvalitet» favner bredere og tar inn over seg både subjektive og objektive forhold og fremstår mer relevant i dagens samfunn enn «trivsel». Det vil også samsvare bedre med begrepet «wellbeing» som brukes internasjonalt.

Et viktig grep i revisjonen av folkehelseloven er å framheve at folkehelseoversikten skal være mer spisset mot det som det er aktuelt å gjøre noe med. Det fremheves også at kommunene skal endre hva de legger vekt på i oversiktsarbeidet til «det som ansees som mest relevant».

Det er positivt at departementet setter fokus på at verdien av kunnskapen øker når den anvendes. Det er riktig at det brukes mye tid og ressurser på arbeidet med folkehelseoversikten. Samtidig har arbeidet med oversikten vært en prosess som har verdi i seg selv, ved å være en prosess der kommunen virkelig får løftet frem viktigheten av tverrfaglig samarbeid for folkehelsa. Det er helt nødvendig for å lykkes med «helse i alt vi gjør». Ved et smalere fokus i oversiktsarbeidet kan man risikere at dette ikke står like sterkt. Det er også vanskelig å vurdere «hva som er aktuelt å gjøre noe med» uten å ha god oversikt over befolkningens helsetilstand. Vi mener derfor at forskriften (malen til folkehelseoversikten) fortsatt bør ha tydelige krav til hva som skal omtales i folkehelseoversikten. Vi opplever ikke dette som en motsetning til å kunne gå dypere inn i enkeltområder man ønsker mer fokus på. I folkehelsearbeidet er det også viktig å se trender over tid, og her er det derfor særlig verdifullt at indikatorene som omtales er de samme.

Det foreslås at det i arbeidet med kommunal planstrategi skal inngå en avklaring av planbehov på folkehelseområdet og strategiske drøftinger knyttet til folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller . Videre foreslås det at kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner skal ta stilling til tiltak i tillegg til mål og strategier som står i dagens bestemmelse.

Selv om det understrekes at man mener tiltak på overordnet nivå, så tror vi at dette kan misforstås. Planstrategien er et verktøy som skal si noe om fremtidige planbehov og prioriteringer. Det fremstår derfor ikke helt korrekt å bruke ordet «tiltak» inn her.

Det foreslås at ved utforming og iverksetting av tiltak skal barnas beste vurderes og vektlegges. Dette stiller vi oss positive til.

§ 4.4 foreslår at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak.

Vi er positive til at kunnskap tas inn som et grunnleggende prinsipp i folkehelsearbeidet, og mener det kan tydeliggjøre kommunenes ansvar for evaluering av folkehelsetiltak. Dette vil også være viktig for å støtte opp under evalueringen av kommunens systematiske folkehelsearbeid og undersøke om dette utvikles i riktig retning. Samtidig ser vi at et krav om å bidra til forskning gjerne også utløser behov for flere ressurser og midler i en allerede krevende økonomisk tid for kommunene. Det bør derfor holdes på et realistisk nivå og med godt samarbeid og veiledning fra f.eks. fylkeskommunen.

Det foreslås at staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Det stilles krav til et systematisk folkehelsearbeid for staten. Det foreslås også at nasjonale folkehelsetiltak effekt-evalueres.

Det anses som positivt at statens ansvar konkretiseres, og at det fremover vil være mer kunnskap om hvilke folkehelseutfordringer det er størst grunn til å gjøre noe med gjennom nasjonal politikk. Dette er ekstremt viktig for å lykkes med folkehelsearbeidet. Vi er positive til at nasjonale folkehelsetiltak skal effekt-evalueres, noe om vil bidra til mer kunnskap på folkehelsefeltet, som igjen vil komme kommunene til gode. Det er videre positivt at ansvaret for folkehelse forankres bredt i staten (og ikke bare i helse- og omsorgsdepartementet), siden det understreker «helse i alt vi gjør». Folkehelsearbeid er et felles samfunnsansvar.