Kragerø kommune

Høringssvar til forslag om endringer i folkehelseloven

I høringsbrev datert 18. oktober 2024 med vedlegg framgår det at Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag om endringer i folkehelseloven på høring. Frist for høringssvar er 18. januar 2025.

Kragerø kommune takker for muligheten til å gi innspill til forslaget om endringer i folkehelseloven. Vi har gjennomgått høringsdokumentet og ønsker å komme med noen kommentarer og innspill.

Innledende og generelle kommentarer

Kragerø kommune støtter forslaget om å samle lovbestemmelsene som gjelder kommunen, herunder bestemmelsene om beredskap, kommuneoverlegefunksjonen, miljørettet helsevern og internkontroll. Dette bidrar til å klargjøre kommunens ansvar, og legger til rette for helhet, systematikk og legger bedre til rette for samarbeid både internt i kommunen, mellom kommuner, og med fylkeskommunen og statlig forvaltning.

Kragerø kommune mener at det er helt nødvendig å tydeliggjøre folkehelseperspektivet i det kommunale planarbeidet inkludert arealplanleggingen. Selv om folkehelse kan være godt ivaretatt på planstrateginivå, er det mindre ivaretatt i andre planer hvor ansvar til de ulike sektorene er mer konkret beskrevet, som i arealplanen og reguleringsplaner, samt i ulike temaplaner/sektorplaner. Som det vises til i høringsnotatet viser undersøkelser at hensynet til folkehelse og utjevning av forskjeller taper i arealplanleggingen. Ansvarliggjøring av kommunen som helhet, og av aktuelle sektorer krever god politisk forankring, tverrsektorielt samarbeid, samt at konsekvenser for folkehelse og utjevning av sosial ulikhet er godt beskrevet og tas inn i kommunenes øvrige plan- og styringssystemer.

På den annen side er erfaringene at krav til virksomhetenes ansvar for psykososiale og adferdsmessige miljøfaktorer i mindre grad hensyntatt og vurdert, selv om disse faktorene kan medføre større helseskade i befolkningen enn fysiske og kjemiske faktorer som støy og inneklima. Kragerø kommune er usikker på om disse områdene vil bli godt nok ivaretatt gjennom kun veiledning og uten regelverksendring, særlig dersom aktuelle tiltak vil kunne kreve ressurser på bekostning av andre interesser. Vi vil oppfordre departementet til å revurdere dette.

Kragerø kommune ser videre positivt på at smittevern tas inn i folkehelseloven som en beskyttende faktor med stor betydning direkte eller indirekte på befolkningens helse. Dette vil ha betydning for planverk knyttet til tilbud om vaksiner, samt tiltak og tjenester for både å forebygge smittsomsykdom, og motvirke at de blir overført til andre. Det gjør at både individrettede og befolkningsrettede tiltak knyttet til håndtering av hendelse og utbrudd av smittsom sykdom vil bli omfattet av folkehelseloven sammen med de andre biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorene.

Imidlertid savner vi en bedre samordning av folkehelseloven og sosialtjenesteloven for fremme utjevning av sosiale forskjeller og sikre bedre og mer effektiv forebygging av sosiale problemer og utenforskap slik det er beskrevet i folkehelsemeldingen, og beklager at det ikke er tatt med i denne revisjonen. Kragerø kommune vi oppfordre departementet til at dette arbeidet prioriteres for å støtte opp under formålet med revisjonen av folkehelseloven.

Kragerø kommune ser positivt på lovfesting av samfunnsmedisinsk kompetanse og beredskap, slik at kommunen bedre blir i stand til å ivareta sine oppgaver gjennom organisatorisk plassering og nødvendig delegering av myndighet. Videre er det avgjørende at det utarbeides planer for å opprettholde og sikre tilstrekkelig kapasitet i kommuneoverlegefunksjonen gjennom å ta i bruk annen fagkompetanse med andre yrkesbakgrunner til oppgaver som ikke krever samfunnsmedisinsk kompetanse (kommuneoverlegen) og utarbeidelse av kontinuitetsplaner med etablering av kommunale eller interkommunale vaktordninger når det oppstår en beredskapssituasjon der dette er nødvendig.

Kragerø kommune støtter en tydelig kobling til barnekonvensjonen og vurdering/vektlegging av barnets beste. Vi mener imidlertid at bestemmelsen om å ha «oppmerksomhet på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen», er mer utfordrende. Kragerø kommune stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at kun en spesiell minoritetsgruppe skal omtales i folkehelseloven. Ved å inkludere samer kan det oppfattes som at denne folkegruppen gis særskilt oppmerksomhet, noe som kan oppleves som urettferdig av andre minoritetsgrupper eller majoritetsbefolkningen. Folkehelseloven bør etter Kragerø kommunes oppfatning være en generell lov som gjelder alle innbyggere i Norge, uten å spesifikt nevne én folkegruppe. Dette er viktig for å unngå at det skapes særskilte rettigheter eller forpliktelser som kan oppfattes som forskjellsbehandling. Kragerø kommune ber departementet å vurdere om man i lovteksten eventuelt bør bruke «minoritetsgrupper». Da vil man unngå en fremheving av en minoritetsgruppe, men å rette oppmerksomheten mot alle minoritetsgrupper i samfunnet.

Kragerø kommune har noen mer spesifikke innspill/kommentarer til de foreslåtte endringene i folkehelseloven. Disse vil vi omtale i understående tekst.

Kragerø kommune støtter endringene, men savner at de grunnleggende prinsippene for loven kommer tydeligere frem i formålsparagrafen. Systematisk folkehelsearbeid spiller en viktig rolle i å utjevne sosial ulikhet i helse ved å identifisere og forslå tiltak for å redusere effekten av de underliggende årsakene til helseforskjeller. Dette gjøres gjennom kartlegging og analyse av sosiale forhold, utdanning, inntekt og arbeid og tverrsektorielt samarbeid mellom aktører som har ansvar for helse, bolig, utdanning og arbeid. Videre ved å foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak som fremmer sunne levevaner og reduserer risikofaktorer som røyking, dårlig kosthold, fysisk inaktivitet, rusbruk, lav utdanning og ensomhet, sikre likeverdig tilgang til helsetjenester, samt å foreslå tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår og utdanning. Alle disse forholdene er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller på lang sikt.

Det er i stor grad utenfor helsesektoren at forebygging og helsefremming i folkehelsearbeidet foregår. Med introduksjon av begrepet «livskvalitet» i lovverket, rettes økt fokus mot andre sektorer enn helsesektoren, da helsesektoren har forebyggende og helsefremmende arbeid også pålagt gjennom helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapslovverket. Begreper som innbefatter «helse» kan vedlikeholde det tradisjonelle synet om at alt arbeid med «helse» hører hjemme i helsesektoren. Kragerø kommune mener det bør vurderes hvorvidt tittelen på loven fremdeles er hensiktsmessig, og foreslår noe som inneholder befolkning, samfunn, velferd og/eller livskvalitet.

Det er videre positivt at begrepet «statlige helsemyndigheter» erstattes av «statlige myndigheter». Dette synliggjør at folkehelsearbeidet er et felles samfunnsansvar, og ikke noe helsesektoren kan stå for alene.

Det foreslås en teknisk endring til ny lovbestemmelse. Kragerø kommune vil oppfordre departementet til å endre rekkefølgen på de angitte gruppene som loven gjelder for. Dette er viktig for å synliggjøre at folkehelsearbeid først og fremst må gjøres utenfor helsesektoren. Kragerø kommune foreslår derfor at § 2 fjerde ledd skal lyde: «Loven gjelder for offentlige tjenestemenn, helsepersonell og private der dette fastsettes i medhold av §§ 7 b og 29.»

Det er gjort justeringer i definisjonen av begrepene som er tatt med i bestemmelsen. Kragerø kommune har ingen kommentarer til disse endringene. Imidlertid oppfordres departementet til å definere «offentlig tjenestemann», samt å vurdere å definere «samfunnsmedisin» og «samfunnsmedisinsk kompetanse». Helsedirektoratet har i sin veileder om kommuneoverlegefunksjonen foreslått definisjoner av disse begrepene. Det avgjørende i denne sammenhengen er å påpeke at den samfunnsmedisinske kompetansen er en legekompetanse som innehas av kommuneoverlegen. Kragerø kommune oppfordrer departementet til å ta dette inn i § 3 i loven. Dette vil bidra til å skille kommuneoverlegens samfunnsmedisinske arbeid og kompetanse fra folkehelsekompetanse og folkehelsearbeid.

Kragerø kommune ber departementet vurdere om «helserisiko», jf. ny foreslått § 7 a, skal defineres i § 3. Dette for å sikre lik forståelse av begrepet. Når kommunen skal vurdere risiko vil dette være sentralt. I kommunens folkehelsearbeid legger vi til grunn forskjeller i omfang og kontekst når vi omtaler «helserisiko» og «folkehelserisiko». Det vises til at helserisiko refererer til risikoen for helseskader eller sykdommer på individnivå. Helserisiko dreier seg om de spesifikke risikoene som en person står overfor, basert på livsstil, genetikk, arbeidsmiljø, eller andre personlige faktorer. Folkehelserisiko refererer til risikoen for helseskader på befolkningsnivå. Det omfatter faktorer som påvirker store grupper av mennesker eller hele samfunn, som epidemier, pandemier, klimaendringer, sosioøkonomiske forhold, eller mangler i helsevesenet. Folkehelserisiko omfatter trusler som kan påvirke folkehelsen som helhet, og på tiltak som kan bidra til å forebygge og håndtere disse risikoene på samfunnsnivå.

Når kommunene skal vurdere tiltak etter folkehelseloven, herunder ev. bruk av påleggsmyndigheten etter virkemiddelbestemmelsene vil det være avgjørende for forholdsmessighetsvurderingen om risikoen som legges til grunn er «helserisiko» eller «folkehelserisiko».

Det er i nytt § 16 andre ledd brukt begrepet «helsekrise». Dette begrepet bør også defineres i § 3.

Når det gjelder begrepet «miljømessige forhold» som nevnes i formålsparagrafen kan det være rom for uheldige tolkningsnyanser. Miljø kan oppfattes som alt fra «arbeidsmiljø» til de globale klimautfordringene. I 3.2 Departementets vurderinger og forslag presiseres det imidlertid at det også siktes til det «store» miljøet når det skrives: «I et folkehelseperspektiv, og for å sikre sosial bærekraft, må klimaomstillingen og fordeling av natur og miljøgoder være sosialt rettferdig.» Det er nødvendig å definere begrepet under §3 Definisjoner på en slik måte at både det nære miljøet og det store klimaet blir inkludert. Vi foreslår et nytt punkt e. hvor begrepet miljø defineres.

Kragerø kommune støtter forslaget om å samle kommunens ansvar for folkehelse i kapittel 2. Dette vil bidra til en mer oversiktlig og helhetlig tilnærming til folkehelsearbeidet. Flyttingen av miljørettet helsevern til dette kapittelet er også en positiv endring som vil harmonisere arbeidet. Kragerø kommune anser det hensiktsmessig at kommunens ansvar samlet i helhet i kapittel 2.

Folkehelsemeldingen Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no peker på behovet for bedre samordning mellom folkehelseloven og annet regelverk. Det er allerede gjort revisjoner av opplæringsloven, og av forskrift for helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Kragerø kommune mener det er viktig under et bredt revisjonsarbeid, å sikre samordning under revisjonsprosessene, slik at endringer i ett lovverk ikke setter uhensiktsmessige rammer for et annet lovverk, samtidig som manglende revisjon i tilhørende lovverk kan hindre gjennomførte endringer i aktuelt revidert lovverk. Dette bør i folkehelsesammenheng tas hensyn til knyttet til både opplæringsloven, sosialtjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helseberedskapsloven med tilhørende forskrifter.

Noe av hensikten med revisjonsarbeidet er å bedre samordning mellom forvaltingsorganene i folkehelsearbeidet (stat, fylkeskommune, kommune og regionalt helseforetak/helseforetak). Kragerø kommune støtter dette, men mener denne hensikten er for utydelig i endringsforslaget. Vi oppfordrer til en ytterligere ansvarsavklaring og en tydeligere differensiering av oppgaver, slik at de ulike forvaltningsorganene har oppgaver som både utfyller, forsterker og bygger på hverandre.

I § 4 tredje ledd framgår det at «kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter». Her begrenses kommunens medvirkning til helserelaterte hensyn, og ikke opp mot livskvalitet. I innledningen presiseres det at helse omfatter ikke bare fravær av sykdom, men også tiltak for å fremme helse og livskvalitet. Revisjonen skal gi en bredere tilnærming til folkehelsebegrepet. Dersom kommunen medvirkning bare skal omhandle helsemessige hensyn, kan vi miste noe av den ønskede endringen.

Kragerø kommune er positive til de nye kravene om at forslag til tiltak skal inngå i det kommunale beslutningsgrunnlaget, samt tydeliggjøringen av kravet om evaluering av folkehelsearbeidet. Dette vil styrke det systematiske arbeidet og sikre bedre oppfølging og evaluering.

Kragerø kommune støtter presiseringene i definisjonene av folkehelse og folkehelsearbeid, men mener det er uheldig at ordlyden «påvirke faktorer som direkte eller indirekte» er tatt ut for å sikre at folkehelsehensynet forankres i alle sektorer og i all samfunnsplanlegging. Kommunen støtter også innlemming av et nytt punkt b helsetrusler, men presiserer viktigheten av å samordne presiseringene knyttet til helseberedskap i denne loven, med øvrig relevant helseberedskapslovverk. Kragerø kommune mener også at begrepet «livskvalitet» og «miljømessige forhold» bør defineres her, da dette er vide begreper, som er essensielle for ivaretakelse av ansvar etter lovens virkeområde.

Kragerø kommune støtter de foreslåtte endringene som gir kommunene større handlingsrom knyttet til utarbeidelse av sin folkehelseoversikt. Kragerø kommune ønsker samtidig å presisere behovet for å samordne prosesser i oversiktsarbeidet, og mener det vil være mer ressurssparende dersom kommunenes lovkrav om utarbeidelse av oversiktdokument tar utgangspunkt i fylkeskommunenes oversikter, og at fylkeskommunens oversikt utarbeides før kommunen utarbeider sin oversikt. Fylkeskommunen innhenter uansett statistikk for alle sine kommuner, og kan tilgjengeliggjøre disse på en måte som tillater alle kommunene i fylket å hente ut «egen» statistikk derfra (i stedet for fra sentrale statistikkbanker).

Sist så støtter Kragerø kommune endringen som fremhever behov for oversikt over beredskapshendelser som risikoelement knyttet til befolkningens helsetilstand, men viser til kommentar under «sammendrag», knyttet til fremheving av smittevernlovens bestemmelser i denne sammenheng.

I høringsnotatet står det omtalt «at folkehelseoversikten skal mer spisses mot det som det er aktuelt å gjøre noe med» og videre «at kommunene skal endre hva de legger vekt på i oversiktsarbeidet til det som ansees som mest relevant». Det vises også til at mange kommuner «bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet».

Samtidig skal kommunene ivareta helse i alle sektorer, og nettopp det at folkehelseoversiktene er tverrfaglige og utarbeides på tvers av sektorene har vært med på å støtte opp under «Helse i alt vi gjør» og bidratt til å bygge forståelse for kommunenes ansvar i folkehelsearbeidet. Det blir derfor viktig i det videre folkehelsearbeidet å sikre nettopp det tversektorielle ansvaret, og å bygge opp under kunnskap som viser at det er mange forhold som har betydning for å løse utfordringene. I den sammenhengen kan «spissing mot det som det er aktuelt å gjøre noe med» bli litt uklart. Samtidig er det positivt at revidert folkehelselov uttrykker kravet om kunnskapsbasert arbeid mer eksplisitt.

Et viktig bidrag til kommunenes folkehelseoversikter og andre kunnskapsgrunnlag er de fylkesvise folkehelseundersøkelsene som gjennomføres i et samarbeid mellom fylkeskommunene og Folkehelseinstituttet (FHI). I høringsnotatet nevnes at departementet også mener at det er positive erfaringer med disse undersøkelsene og at «verdien av dataene vil øke dersom det blir en fast regularitet, for eksempel med gjennomføring hvert fjerde år, med om lag fire undersøkelser hvert år». Undersøkelsene er samfinansiert mellom fylkeskommunene og FHI. Ut ifra den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene, kan dette lett bli en sak som taper i kampen om knappe midler. Kragerø kommune ber derfor om at det på nytt vurderes om modellen for finansiering av de fylkesvise undersøkelsene bør endres. Det vises til Ungdataundersøkelsene som har egen finansiering.

Det foreslås endringer i § 6 om avklaring av planbehov og tiltak skal inngå som grunnlag for kommunal planstrategi. Planstrategien skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen skal jobbe med i kommunestyreperioden for å legge til rette for ønsket utvikling. Målet er å styrke den politiske styringen av de planoppgaver som skal prioriteres, og at prioriteringene bygger på en bred vurdering av kommunens utfordringer. Folkehelseoversikten er innarbeidet i Kragerø kommune sin planstrategi og folkehelseutfordringene drøftes der. Imidlertid kommer ikke hensyn, innsats og tiltak til utrykk i planstrategien, de kan bli omtalt i temaplaner/sektorplaner, men i praksis må de innarbeides i budsjett- og økonomiplaner. Det vises til formålsparagrafen om planstrategi (PBL §10-1): «Politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres».

Kragerø kommune støtter ideen om å øke koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven, samt å tydeliggjøre «tiltak» ytterligere, men tror de foreslåtte endringene kan være for snevre. Endringene presiserer bruken av oversiktsdokumentet i arbeidet med å avklare planbehov og tiltak, men Kragerø kommune mener bruk av «bør» i første ledd, andre setning, med fordel kan endres til «skal». Dette forplikter kommunene til faktisk å benytte oversiktsdokumentet i arbeid med avklaring av planbehov og tiltak.

Kragerø kommune anerkjenner ideen om å tydeliggjøre oppmerksomhet i det systematiske folkehelsearbeidet, men er usikre på hvorvidt det er hensiktsmessig å liste opp aktuelle mulige tiltaksområder i lovverket. De foreslåtte endringene kom slik vi oppfatter det, i utgangspunktet som et resultat av at departementet mente det var en «ubalanse i opplistingen» - og at flere viktige områder ikke var nevnt. Fordi samfunnet er i stadig utvikling, mener Kragerø kommune det er mer hensiktsmessig å finne en formulering knyttet til § 7, som i større grad tar opp i seg generelle tiltaksområder, snarere enn å liste opp noen som er aktuelle under revisjonstidspunktet. Dersom det er relevant med en veiledning til kommunene med mulige eller tidsaktuelle tiltaksområder knyttet til tidsrelevante samfunnsutfordringer, mener Kragerø kommune at det er mer hensiktsmessig å plasseres i nasjonal veileder for systematisk folkehelsearbeid i kommunen som kan suppleres/revideres ved behov.

Dersom det likevel vurderes behov for å liste opp tiltaksområder i lovverket, mener Kragerø kommune følgende bør vurderes hvorvidt ensomhet, inkludering og deltakelse får tilstrekkelig oppmerksomhet. Dett er viktig i lys av de negative folkehelsekonsekvensene økt ensomhet og redusert inkludering og deltakelse gir. Mangel på sosial deltakelse bør nevnes under bokstav b), sammen med fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Det er positivt at «folkehelsetiltak» byttes ut med det mer universelle begrepet «tiltak». Videre er det positivt at det trekkes frem både bakenforliggende påvirkningsfaktorer, livsstilsfaktorer, helsefremming og forebygging.

Kragerø kommune forstår det slik at tydeliggjøring av nasjonale folkehelseinteresser i arealplanleggingen ligger i forslaget til § 7 tredje ledd. Kragerø kommune kan ikke se at det er andre forslag til endringer i lovteksten som adresserer utfordringene knyttet til folkehelseinteresser og arealplanlegging.

Tydeliggjøringen av beredskapsbestemmelsene, inkludert flytting av enkelte bestemmelser fra forskrift til lov, er viktig. Erfaringene fra pandemien har vist behovet for klare beredskapsplaner med kontinuitetsplaner.

Kragerø kommune støtter å samle beredskapsføringene i folkehelseloven i kapittel 2 kommunens ansvar, og støtter presiseringen av beredskapsarbeidet som del av kommunens folkehelsearbeid.

Vi støtter også kravet om forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap. Kragerø kommune støtter de foreslåtte endringene knyttet til kommuneoverlegefunksjonen og samfunnsmedisinsk kompetanse, men mener begrepet «hastekompetanse» er utydelig og krever en tydeligere ansvars-, rolle- og forventningsavklaring.

Helsedirektoratet gis myndighet etter bestemmelsen til å pålegge virksomhet eller eiendom som berører flere kommuner helsekonsekvensutredning. Kragerø kommune vurderer at det å gi Helsedirektoratet vedtaksmyndighet prinsipielt sett kan skape utfordringer knyttet til rollefordeling/-forståelse, både for kommunene, Helsedirektoratet og andre myndigheter. En slik vedtaksmyndighet vil kunne bryte med prinsippet om at avgjørelser bør tas på lavest mulige effektive nivå. Dette prinsippet tilsier at kommunene, som har best kunnskap om lokale forhold, bør ha hovedansvaret for vedtak innenfor folkehelsa, mens Helsedirektoratet bør ha en støttende, rådgivende rolle. Kommunalt selvstyre og at myndigheten nærmest «problemet» håndterer saken bør være førende.

Det er også uklart hva som ligger i «berører flere kommuner». Vil Helsedirektoratet ha myndighet i saker som eksempelvis gjelder forurensning fra virksomhet lokalisert i en kommune, men som «berører» nabokommunen ved spredning via luft eller vann? Departementet bes også vurdere om det i stedet for å gi Helsedirektoratet vedtaksmyndighet bør framgå av lovtekst at statsforvalter peker ut hvilken kommune som skal følge opp saker som gjelder virksomheter eller eiendommer som berører flere kommuner. Det kan ev. i en slik bestemmelse fastslås at kommunen som gis vedtaksmyndighet skal gjøre slike vedtak etter involvering av øvrige kommuner.

Det er i ny § 16 foreslått å gi Helsedirektoratet myndighet i «helsekriser». Det bør klargjøres hvordan Helsedirektoratet skal utøve myndigheten og saksbehandlingsregler ved slike vedtak. Kragerø kommune mener at Helsedirektoratet ikke bør kunne utøve en slik myndighet uten at aktuelle kommuner er involvert.

Kravet om at staten skal ha samme ansvar som kommuner og fylkeskommuner for å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen er en nødvendig og riktig endring. Dette vil bidra til en mer helhetlig og koordinert innsats på tvers av forvaltningsnivåer.

Hensynet til samiske folkehelseutfordringer, språk, kultur og samfunnsliv er viktige hensyn å ta. Kragerø kommune mener likevel det kan skape fremtidige utfordringer å fremheve enkelte sårbare grupper fremfor andre (f.eks. er det nå stor politisk og administrativ oppmerksomhet på CRPD (FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) - regjeringen.no) i lovverket, især med tanke på at den samiske befolkningen allerede har sine rettigheter og sine hensyn ivaretatt via konvensjoner som er integrert i grunnloven. I tillegg viser høringsnotatet til at kunnskapsgrunnlaget knyttet til den samiske befolkningens demografi og folkehelseutfordringer er utfordrende. Det anses derfor uhensiktsmessig å pålegge kommunene ansvar for spesielt å ivareta denne gruppen, før det finnes et kunnskapsgrunnlag for dette.

Kragerø kommune oppfatter det som positivt og hensiktsmessig at staten pålegges tilsvarende ansvar som fylkeskommune og kommune til å arbeide systematisk og langsiktig i folkehelsearbeidet, og til å ha oversikt over folkehelsetilstanden på nasjonalt nivå. Det er imidlertid viktig at det går klart frem av lovverket hvem «staten» er, og som har plikt til å utarbeide oversikt, utvikle strategier og tiltak for å bedre folkehelsetilstanden som oversikten viser, og for å evaluere og justere innsatsen. I tillegg er det essensielt at statens arbeid fungerer som et førende og samlende grunnlag for fylkeskommuners og kommuners arbeid, slik at både oversikt, strategier, tiltak og evaluering på statlig nivå fungerer som overbygning og bakgrunn for samordning av arbeidet i fylkeskommuner og kommuner. Dette vil sørge for en bedre systematikk i folkehelsearbeidet på tvers av alle forvaltningsnivå, og en bedre utnyttelse av ressurser.

Kragerø kommune ser positivt på departementets presisering av spesialisthelsetjenestens krav til forebyggende og helsefremmende arbeid (folkehelsearbeid), men mener denne presiseringen ikke kommer tydelig nok frem i revidert foreslått § 25 a. For det første bør det klargjøres hvorvidt det er de regionale helseforetakene selv som skal utarbeide kunnskapsgrunnlag til bruk i kommunene i sitt nedslagsfelt, eller om det er helseforetakene som skal gjøre dette. Eventuelt bør det presiseres hvem som har hvilket ansvar, dersom både de regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvar etter loven her.

I tillegg mener Kragerø kommune at ansvaret for folkehelsearbeid hos helseforetakene bør gå ut over å produsere og kommunisere kunnskap til bruk i kommuners og fylkeskommuners oversikt over folkehelsen. Begrepet «samarbeide» stiller for få krav til helseforetakenes arbeid med forebyggende og helsefremmende tiltak etter folkehelseloven. Kragerø kommune mener det er viktig å bruke lovverket til å stimulere regionale helseforetak og helseforetak til å bidra med tiltak for å bedre folkehelsetilstanden i sitt nedslagsfelt, ved forebyggende og helsefremmende innsats ut over behandling og rehabilitering. Dette kan gjøres gjennom aktiv bruk av Helsefelleskapene med tilhørende samarbeidsavtaler som er etablert i alle fylker.