Kommentarer knyttet til hovedpunktene som er listet opp i høringsforslaget:
1. Kommunens ansvar for folkehelse, som er spredt flere steder i dagens lov, samles i kapittel 2. Dette omfatter bl.a. at kommunens ansvar innen miljørettet helsevern som i gjeldende lov står i kapittel 3, flyttes og harmoniseres med det øvrige folkehelsearbeidet.
Kristiansand kommune støtter forslaget om å samle kommunens ansvar for folkehelse i kapittel 2 og integrere miljø og helse. Begrepet “miljø og helse” brukes i forslag til lovtekst, mens det i tilhørende forskrifter brukes “helse og miljø”. Selv om “miljø og helse” fremstår mest naturlig ettersom det i større grad er miljø som påvirker helse enn omvendt, så anbefaler Kristiansand kommune at 4 begrepet "helse og miljø" brukes konsekvent i loven og tilhørende forskrifter, ettersom dette allerede er i bruk i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
2. Basert på Koronakommisjonens og utvalgets rapporter, tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene. Enkelte bestemmelser som tidligere var regulert gjennom forskrift, flyttes nå til lov. I tillegg stilles det krav til en forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap.
Kristiansand kommune støtter tydeliggjøring av beredskapsbestemmelsene. Kristiansand kommune støtter også forslaget om at det tas inn i lovteksten at kommunen skal vurdere behov for kompenserende tiltak som følge av tiltak som blir iverksatt.
3. Det systematiske folkehelsearbeidet justeres på to måter. Det stilles nye krav til at forslag til tiltak inngår i det kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlaget. I tillegg er kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjort.
Kristiansand kommune støtter intensjonen om at kommunene raskere skal komme fram til aktuell handling på bakgrunn av folkehelseutfordringene. Vi mener likevel at forslaget om at forslag til tiltak skal inngå i kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlag ikke er riktig virkemiddel. Ordet “tiltak” kan gjerne forstås som et nytt prosjekt, eller noe man gjør i en avgrenset periode. Det kan likevel være nyttig at det i kommunens beslutningsgrunnlag drøftes hvilke utfordringer det bør rettes tydeligere innsats mot. Kristiansand kommune foreslår at ordet “tiltak” byttes ut med ordet “innsats”. Det er et bredere begrep og mer i tråd med at folkehelsearbeid er noe pågående og stabilt, og også skal være en del av daglig drift i kommunens tjenester.
Kristiansand kommune mener at tiltak heller ikke er riktig begrep å bruke i forbindelse med arbeidet med planstrategien, slik dette er foreslått i § 6. Tiltak hører ikke hjemme på dette nivået i prosesser etter plan- og bygningsloven. Konkrete tiltak vurderes i den tematiske planleggingen, hvor medvirkning med fagmiljøer, tjenester og målgrupper er en viktig del av prosessen. Forslaget til lovtekst tolkes slik at avklaring av planbehov og tiltak skal gjøres som grunnlag for planstrategien. Avklaringen av planbehov kan gjøres på ulike måter. I Kristiansand kommune vedtas planoppgaver årlig gjennom økonomiplanprosess. Kristiansand kommune mener at avklaring av planbehov ikke bør være en “skal”- bestemmelse, ettersom vurdering av planbehov er en “bør”-bestemmelse i plan- og bygningsloven. Høringsnotatet omtaler at kravet om evaluering av folkehelsearbeidet er tydeliggjort. Kristiansand kommune er positive til å tilrettelegge for, og å bidra til, forskning. Dette er allerede et krav etter helse- og omsorgstjenestelovens § 8-3, og det er naturlig at dette også gjelder folkehelse. Det er imidlertid viktig å understreke at evaluering kan være mer enn forskning på konkrete tiltak. Evaluering og forbedring av folkehelsearbeidet kan også dreie seg om hvordan kommunen ivaretar folkehelsehensyn i både utredninger, politiske og administrative beslutninger og ulike tjenesters drift, og hvordan eksisterende kunnskap implementeres.
4. Folkehelseprogrammet gjøres varig ved at fylkeskommunens oppgaver som følge av programmet legges i loven.
Kristiansand kommune er positive til videreføring av folkehelseprogrammet. Det poengteres at det må være tett samarbeid med kommunene i utvikling av nye satsingsområder i programmet, og at disse må ta utgangspunkt i kommunenes hovedutfordringer. Forslaget til lovtekst er en tydeliggjøring av fylkeskommunenes oppgave som understøtter av kommunene, som krever god folkehelsekompetanse. Fylkeskommunene har ikke samme krav til samfunnsmedisinsk kompetanse som kommunene har, og derfor er samarbeid med kommunene og andre institusjoner særlig viktig.
5. To nye hensyn løftes fram spesielt. Dette gjelder kravet om å vurdere hensynet til barns beste, og til å vurdere situasjonen for den samiske befolkningen.
Kristiansand kommune støtter kravet om å vurdere hensynet til barns beste. Både tilpasning til barnekonvensjonen og erfaringer fra pandemitiltakenes konsekvenser for barn og unge er gode begrunnelser for dette.
6. Staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for staten.
Kristiansand kommune støtter forslaget og er særlig positive til at ansvaret for befolkningens helse og folkehelsearbeidet legges til staten som helhet. Det har siden folkehelseloven trådte i kraft i 2012 vært tydelige krav til systematisk folkehelsearbeid i kommunene, og en klar forventning om tverrfaglig samarbeid i folkehelsearbeidet. Dette kunne gjerne ha vært et enda tydeligere krav også for statlige myndigheter.
Kristiansand kommune støtter forslaget om å samle kommunens ansvar for folkehelse i kapittel 2 og integrere miljø og helse. Begrepet “miljø og helse” brukes i forslag til lovtekst, mens det i tilhørende forskrifter brukes “helse og miljø”. Selv om “miljø og helse” fremstår mest naturlig ettersom det i større grad er miljø som påvirker helse enn omvendt, så anbefaler Kristiansand kommune at 4 begrepet "helse og miljø" brukes konsekvent i loven og tilhørende forskrifter, ettersom dette allerede er i bruk i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
2. Basert på Koronakommisjonens og utvalgets rapporter, tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene. Enkelte bestemmelser som tidligere var regulert gjennom forskrift, flyttes nå til lov. I tillegg stilles det krav til en forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap.
Kristiansand kommune støtter tydeliggjøring av beredskapsbestemmelsene. Kristiansand kommune støtter også forslaget om at det tas inn i lovteksten at kommunen skal vurdere behov for kompenserende tiltak som følge av tiltak som blir iverksatt.
3. Det systematiske folkehelsearbeidet justeres på to måter. Det stilles nye krav til at forslag til tiltak inngår i det kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlaget. I tillegg er kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjort.
Kristiansand kommune støtter intensjonen om at kommunene raskere skal komme fram til aktuell handling på bakgrunn av folkehelseutfordringene. Vi mener likevel at forslaget om at forslag til tiltak skal inngå i kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlag ikke er riktig virkemiddel. Ordet “tiltak” kan gjerne forstås som et nytt prosjekt, eller noe man gjør i en avgrenset periode. Det kan likevel være nyttig at det i kommunens beslutningsgrunnlag drøftes hvilke utfordringer det bør rettes tydeligere innsats mot. Kristiansand kommune foreslår at ordet “tiltak” byttes ut med ordet “innsats”. Det er et bredere begrep og mer i tråd med at folkehelsearbeid er noe pågående og stabilt, og også skal være en del av daglig drift i kommunens tjenester.
Kristiansand kommune mener at tiltak heller ikke er riktig begrep å bruke i forbindelse med arbeidet med planstrategien, slik dette er foreslått i § 6. Tiltak hører ikke hjemme på dette nivået i prosesser etter plan- og bygningsloven. Konkrete tiltak vurderes i den tematiske planleggingen, hvor medvirkning med fagmiljøer, tjenester og målgrupper er en viktig del av prosessen. Forslaget til lovtekst tolkes slik at avklaring av planbehov og tiltak skal gjøres som grunnlag for planstrategien. Avklaringen av planbehov kan gjøres på ulike måter. I Kristiansand kommune vedtas planoppgaver årlig gjennom økonomiplanprosess. Kristiansand kommune mener at avklaring av planbehov ikke bør være en “skal”- bestemmelse, ettersom vurdering av planbehov er en “bør”-bestemmelse i plan- og bygningsloven. Høringsnotatet omtaler at kravet om evaluering av folkehelsearbeidet er tydeliggjort. Kristiansand kommune er positive til å tilrettelegge for, og å bidra til, forskning. Dette er allerede et krav etter helse- og omsorgstjenestelovens § 8-3, og det er naturlig at dette også gjelder folkehelse. Det er imidlertid viktig å understreke at evaluering kan være mer enn forskning på konkrete tiltak. Evaluering og forbedring av folkehelsearbeidet kan også dreie seg om hvordan kommunen ivaretar folkehelsehensyn i både utredninger, politiske og administrative beslutninger og ulike tjenesters drift, og hvordan eksisterende kunnskap implementeres.
4. Folkehelseprogrammet gjøres varig ved at fylkeskommunens oppgaver som følge av programmet legges i loven.
Kristiansand kommune er positive til videreføring av folkehelseprogrammet. Det poengteres at det må være tett samarbeid med kommunene i utvikling av nye satsingsområder i programmet, og at disse må ta utgangspunkt i kommunenes hovedutfordringer. Forslaget til lovtekst er en tydeliggjøring av fylkeskommunenes oppgave som understøtter av kommunene, som krever god folkehelsekompetanse. Fylkeskommunene har ikke samme krav til samfunnsmedisinsk kompetanse som kommunene har, og derfor er samarbeid med kommunene og andre institusjoner særlig viktig.
5. To nye hensyn løftes fram spesielt. Dette gjelder kravet om å vurdere hensynet til barns beste, og til å vurdere situasjonen for den samiske befolkningen.
Kristiansand kommune støtter kravet om å vurdere hensynet til barns beste. Både tilpasning til barnekonvensjonen og erfaringer fra pandemitiltakenes konsekvenser for barn og unge er gode begrunnelser for dette.
6. Staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for staten.
Kristiansand kommune støtter forslaget og er særlig positive til at ansvaret for befolkningens helse og folkehelsearbeidet legges til staten som helhet. Det har siden folkehelseloven trådte i kraft i 2012 vært tydelige krav til systematisk folkehelsearbeid i kommunene, og en klar forventning om tverrfaglig samarbeid i folkehelsearbeidet. Dette kunne gjerne ha vært et enda tydeligere krav også for statlige myndigheter.
Kommentarer knyttet til særskilte paragrafer i lovteksten:
§ 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen:
Kristiansand kommune støtter spissingen av oversiktsbestemmelsen mot det som er mest relevant for kommunene. Kristiansand kommune har, i likhet med andre kommuner, brukt mye ressurser på å utarbeide folkehelseoversikt, og ikke alle delene av denne har vært like nyttig. I tillegg til folkehelseoversikten har det i Kristiansand kommune vært utarbeidet et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, som inkluderer sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Det oppleves nyttig å vurdere alle kommunens utfordringer og ressurser samlet. Kristiansand kommune anbefaler derfor at det lempes på kravet om at folkehelseoversikten skal være et selvstendig dokument, men at dette kan inngå i et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag. Kristiansand kommune registrerer at setningen “Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller” er foreslått tatt ut av oversiktsbestemmelsen. Vi mener dette bør inkluderes i lovteksten.
§ 7 a Kommunens tilsyn med virksomheter og eiendom og § 8 Krav til virksomheter og eiendommer:
Kristiansand kommune ønsker at det tydeliggjøres hvilke endringer i kommunens tilsynsansvar som eventuelt følger av disse endringene og presiseringene. I Kristiansand kommune har i sin tilsynsvirksomhet etter gjeldende bestemmelser i kapittel 3, og tilhørende forskrift om miljørettet helsevern, brukt mye ressurser på å behandle henvendelser fra innbyggere om forhold knyttet til virksomheter eller eiendommer som kan påvirke helsen negativt. En del av disse henvendelsene gjelder for eksempel forhold mellom to naboer, eller andre forhold som omhandler få mennesker. Det er ønskelig at det tydeliggjøres at folkehelseloven omfatter populasjonsnivå og ikke individnivå som kan ivaretas av annet lovverk, for eksempel nabolov og husleielov.
§ 7 c Samfunnsmedisinsk kompetanse:
Kristiansand kommune støtter presiseringen og tillegget om at kommuneoverlegen(e) skal ivareta hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen denne loven og smittevernloven. I likhet med gjeldende lov skal kommuneoverlegen også ivareta samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, herunder epidemiologiske analyser og helsemessig beredskap og forslag til tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Det siste punktet om forslag til tiltak er nytt i forslag til lovtekst. Kristiansand kommune støtter at kommuneoverlegen skal ivareta samfunnsmedisinsk rådgivning knyttet til dette. Det er likevel gjerne slik at når en fremhever én type kompetanse, så kan andre typer kompetanse komme i bakgrunnen. Kristiansand kommune foreslår at det i § 7 c, eller i andre egnede deler av lovteksten, inkluderes at kommunen også skal ha «annen nødvendig kompetanse» for å ivareta oppgaver etter loven. Det vil da være opp til kommunen selv å vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig, men i høringsnotatet er «folkehelserådgivere, miljø- og helsepersonell og andre fagpersoner” allerede nevnt som relevante i vurdering av tiltak. Annen aktuell fagkompetanse kan være samfunnspsykologi, analyserådgiver m.m.
§ 22 Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen:
I § 22 om statlige myndigheters ansvar for folkehelsen er det inkludert en bestemmelse om at «store nasjonale folkehelsetiltak bør effektevalueres». Kristiansand kommune er positiv til evaluering av store nasjonale folkehelsetiltak. Dette er særlig viktig dersom de nasjonale tiltakene fører til nye, pålagte oppgaver for kommunene. Det presiseres likevel at effektevaluering ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. For store satsinger er samfunnsnytte interessant, og det kan være vanskelig å dokumentere, særlig dersom det dreier seg om komplekse tiltak som får langsiktige effekter. Det kan blant annet nevnes at det medisinske forskningsrådet i Storbritannia har tatt i bruk et nytt rammeverk for å evaluere komplekse intervensjoner.
Kristiansand kommune støtter spissingen av oversiktsbestemmelsen mot det som er mest relevant for kommunene. Kristiansand kommune har, i likhet med andre kommuner, brukt mye ressurser på å utarbeide folkehelseoversikt, og ikke alle delene av denne har vært like nyttig. I tillegg til folkehelseoversikten har det i Kristiansand kommune vært utarbeidet et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, som inkluderer sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Det oppleves nyttig å vurdere alle kommunens utfordringer og ressurser samlet. Kristiansand kommune anbefaler derfor at det lempes på kravet om at folkehelseoversikten skal være et selvstendig dokument, men at dette kan inngå i et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag. Kristiansand kommune registrerer at setningen “Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller” er foreslått tatt ut av oversiktsbestemmelsen. Vi mener dette bør inkluderes i lovteksten.
§ 7 a Kommunens tilsyn med virksomheter og eiendom og § 8 Krav til virksomheter og eiendommer:
Kristiansand kommune ønsker at det tydeliggjøres hvilke endringer i kommunens tilsynsansvar som eventuelt følger av disse endringene og presiseringene. I Kristiansand kommune har i sin tilsynsvirksomhet etter gjeldende bestemmelser i kapittel 3, og tilhørende forskrift om miljørettet helsevern, brukt mye ressurser på å behandle henvendelser fra innbyggere om forhold knyttet til virksomheter eller eiendommer som kan påvirke helsen negativt. En del av disse henvendelsene gjelder for eksempel forhold mellom to naboer, eller andre forhold som omhandler få mennesker. Det er ønskelig at det tydeliggjøres at folkehelseloven omfatter populasjonsnivå og ikke individnivå som kan ivaretas av annet lovverk, for eksempel nabolov og husleielov.
§ 7 c Samfunnsmedisinsk kompetanse:
Kristiansand kommune støtter presiseringen og tillegget om at kommuneoverlegen(e) skal ivareta hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen denne loven og smittevernloven. I likhet med gjeldende lov skal kommuneoverlegen også ivareta samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, herunder epidemiologiske analyser og helsemessig beredskap og forslag til tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Det siste punktet om forslag til tiltak er nytt i forslag til lovtekst. Kristiansand kommune støtter at kommuneoverlegen skal ivareta samfunnsmedisinsk rådgivning knyttet til dette. Det er likevel gjerne slik at når en fremhever én type kompetanse, så kan andre typer kompetanse komme i bakgrunnen. Kristiansand kommune foreslår at det i § 7 c, eller i andre egnede deler av lovteksten, inkluderes at kommunen også skal ha «annen nødvendig kompetanse» for å ivareta oppgaver etter loven. Det vil da være opp til kommunen selv å vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig, men i høringsnotatet er «folkehelserådgivere, miljø- og helsepersonell og andre fagpersoner” allerede nevnt som relevante i vurdering av tiltak. Annen aktuell fagkompetanse kan være samfunnspsykologi, analyserådgiver m.m.
§ 22 Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen:
I § 22 om statlige myndigheters ansvar for folkehelsen er det inkludert en bestemmelse om at «store nasjonale folkehelsetiltak bør effektevalueres». Kristiansand kommune er positiv til evaluering av store nasjonale folkehelsetiltak. Dette er særlig viktig dersom de nasjonale tiltakene fører til nye, pålagte oppgaver for kommunene. Det presiseres likevel at effektevaluering ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. For store satsinger er samfunnsnytte interessant, og det kan være vanskelig å dokumentere, særlig dersom det dreier seg om komplekse tiltak som får langsiktige effekter. Det kan blant annet nevnes at det medisinske forskningsrådet i Storbritannia har tatt i bruk et nytt rammeverk for å evaluere komplekse intervensjoner.