Lier Kommune

Ansvaret for å legge til rette for at individer blir selvstendige og mestrer egne liv, bør understrekes tydeligere. Videre må det legges økt vekt på områder utenfor helsesektoren, da disse ofte har større innvirkning på folkehelsen. Kommunens medvirkningsansvar kan ikke begrenses til kun «helsemessige hensyn», men må omfatte en helhetlig tilnærming til samfunnets utfordringer. I tillegg bør betydningen av gjensidig informasjonsdeling mellom relevante aktører fremheves og tydeliggjøres.

Forslag til ny tekst:

Kommunen skal fremme befolkningens helse, livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen samt sette befolkningen i stand til å ivareta egen helse på best mulig måte.

Kommunen skal ivareta ansvaret etter første ledd innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting i alle kommunens sektorer. Barns beste vurdering skal fremkomme i planer og tiltak.

Kommunen skal medvirke til at hensynet til folkehelsen blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging og gjennomføring av tiltak. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak, herunder delta i kartleggingsarbeid og utlevere statistikk knyttet til tjenesteproduksjon.

Kommunen skal ha oppmerksomhet rettet mot spesielle folkehelseutfordringer i den samiske b efolkningen der det er relevant.

Kommunen skal ha internkontroll med det systematiske etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

I høringsnotatet står det at «folkehelseoversikten skal mer spisses mot det som det er aktuelt å gjøre noe med» og videre at «kommunene skal endre hva de legger vekt på i oversiktsarbeidet til det som anses som mest relevant». Det fremheves også at mange kommuner «bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet». For Lier kommune er det uklart hva departementet konkret mener med dette. Hensikten med oversiktsarbeidet er nettopp å skape en helhetlig forståelse av folkehelsen for å identifisere hvilke områder det er nødvendig å arbeide videre med.

Å utarbeide en «selektert» oversikt kan medføre risiko for skjevhet (bias) i hvilke faktorer som undersøkes og prioriteres. En slik forenkling støttes derfor ikke. Det er fortsatt behov for et grundig og omfattende oversiktsdokument som kan brukes av kommunens fagpersoner i det systematiske arbeidet. For å unngå unødig ressursbruk, bør dette dokumentet ikke omarbeides for offentlig publisering. I stedet kan kommunene, basert på oversiktsdokumentet, velge ut og kommunisere de mest relevante faktorene til ulike målgrupper, inkludert interne aktører, eksterne samarbeidspartnere og politisk ledelse.

Det bør også inkluderes et tydeligere krav om bruk av lokal kunnskap fra relevante sektorer som oppvekst, NAV og barnevern. Per i dag er disse kun indirekte omfattet under formuleringen «som kan ha innvirkning», noe som bør konkretiseres i lovteksten.

Forslag til ny tekst:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over folkehelsen i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen. Særlige utfordringsområder skal presiseres og det skal vurderes konsekvenser og årsaksforhold som skal inngå i kommunens planarbeid og konkretisering av tiltak.

Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

Forslag til ny tekst:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal, sammen med avklaring av planbehov og tiltak, inngå i arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og aktuelle tiltak skal inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10- 1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål, strategier og tiltak som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5.

Kravet om prioritering må følges av muligheten til å avvise saker som er uvesentlige jmf. Plan og bygningslovens § 32-1, 2. ledd. Det foreslås samtidig å endre ordlyden i 7a for å sikre at det føres tilsyn også i de tilfeller der kilden til klagen ikke er kjent.

Forslag til ny teks §7a

§7 a Kommunens tilsyn med virksomheter, eiendom og faktorer i miljøet

Kommunen skal føre tilsyn med virksomheter og eiendom som omfattes av kapittel 3, samt faktorer i miljøet som kan ha innvirkning på helsen der kilden er ukjent. Kommunen skal i den forbindelse treffe nødvendige enkeltvedtak etter samme kapittel. Kommunen skal prioritere sin tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Er hendelsen av mindre betydning kan kommunen avstå fra å utrede saken. Beslutning om dette er ikke et enkeltvedtak.

Kommunens tilsyn med virksomhet og eiendom etter første ledd skal dokumenteres særskilt, også uavhengighet og likebehandling i tilsynet. Kommunens myndighet kan utøves av kommuneoverlegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter denne bestemmelse og kapittel 3 skal kunne utføres. Ansvar og oppgaver etter denne bestemmelsen og kapittel 3 kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap.

Det anbefales å presisere den samfunnsmedisinske kompetansen ytterligere;

Forslag til ny tekst i §7c Samfunnsmedisinsk kompetanse.

Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter

loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneoverleger fortrinnsvis med spesialistkompetanse i samfunnsmedisin som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet:

a. samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7 d, herunder epidemiologiske analyser, helsemessig beredskap og forslag til tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer,

b. hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen denne loven og smittevernloven

Forslag til tekstendring

§10 første ledd første punktum skal lyde:

Departementet kan innenfor faktorer som påvirker helse, jf. § 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen.

Det reises spørsmål om hensikten med helsedirektoratets myndighet knyttet til helsekonsekvensutredninger. Det er uklart i hvilke tilfeller denne myndigheten er ment å brukes. Videre ser vi at saksbehandling og avgjørelser utført av helsedirektoratet ikke er tatt inn i §19 om klagebehandling.

Lier kommune foreslår at helsedirektoratet ikke gis anledning til på eget initiativ å gå inn og behandle saker i en kommune, selv når saken berører flere kommuner. I saker som påvirker flere kommuner bør kommunene i første omgang forsøke å komme til enighet om hvilken kommune som skal ha ansvaret for saksbehandlingen. Dersom enighet ikke oppnås, bør statsforvalteren avgjøre hvilken kommune som skal behandle saken. I tilfeller der saken berører flere statsforvalterområder, kan helsedirektoratet eventuelt tre inn for å bestemme hvilken statsforvalter som skal ta denne avgjørelsen.

Det bør også tydeliggjøres i loven at i saker der en kommune er ansvarlig for saksbehandling som påvirker flere kommuner, er alle berørte kommuner bundet av konklusjonen fra denne saksbehandlingen. Dette bør inkludere en klar rett til klageadgang for de involverte kommunene.

Lier kommune mener tvangsmulkt må kunne benyttes for samtlige overtredelser etter §§10-14, ikke bare §14 slik loven er formulert i dag.

I lovteksten benyttes begrepet «helsekrise», men det er uklart hva dette innebærer. For at begrepet skal kunne opprettholdes, må det defineres tydelig – slik det også er fremhevet i innledningen til kommunens høringssvar samt i kommentarer til §3.

Lier kommune anser det imidlertid som unødvendig at helsedirektoratet gis denne hjemmelen gjennom folkehelseloven. Årsaken er at tilsvarende myndighet allerede er sikret gjennom smittevernloven og krisefullmaktene, som er godt egnet til å håndtere de sjeldne situasjonene der sentralisert myndighetsutøvelse er påkrevd.

Det mangler tilhørende forskrift for overtredelsesgebyr. Det medfører at denne paragrafen i praksis ikke kan benyttes. Lier kommune mener at overtredelsesgebyr må kunne benyttes for samtlige overtredelser etter §§10-14.

Dersom helsedirektoratets myndighet blir stående må det fremkomme tydelig klageadgang på helsedirektoratets tiltak.

Enkeltindividets ansvar bør også synliggjøres i fylkeskommunens oppgaver. Videre bør fylkeskommunene pålegges en tydelig plikt til å basere sitt oversiktsarbeid på det statlige oversiktsarbeidet, slik at det sikres en helhetlig og konsistent tilnærming til folkehelsearbeidet på tvers av forvaltningsnivåer.

§20 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsen

Fylkeskommunen skal fremme befolkningens helse, livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen samt sette befolkningen i stand til å ivareta egen helse på best mulig måte.

Dette skal skje innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap.

Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til § 21, jf. § 5 første ledd bokstav a.

Fylkeskommunen skal bidra til forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene, gjennom samarbeid med kommuner, stat, herunder statsforvalter, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, helseforetak, næringsliv og frivillig sektor.

Det må sikres kontinuitet i folkehelseundersøkelsene slik at disse ikke blir gjenstand for økonomiske besparelser. Dette ansvaret bør ligge i lov, ikke kun i forskrift.

§21.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket

Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Fylkeskommunen skal gjennomføre fylkesvise folkehelseundersøkelse hvert 4. år. Oversikten skal sendes til kommunene innenfor fylkets grenser.

Oversikten skal blant annet baseres på:

a. opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter §§ 22, 24, 25 og 25 a.

b. relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.

c.resultater fra den fylkesvise folkehelseundersøkelsen

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold, som grunnlag til å vurdere planbehov og tiltak.

Enkeltindividets ansvar bør også tydeliggjøres i statens oppgaver. Staten må distribuere sin plan til fylkeskommunene, slik at fylkeskommunene kan ivareta sitt ansvar med å bruke planen som grunnlag i sitt arbeid. Formuleringen «der det er relevant» er uheldig, da den åpner for subjektive vurderinger. Alt som samfunnet foretar seg, kan potensielt påvirke folkehelsen, og derfor bør helsevurderinger alltid inkluderes. Videre bør formuleringen endres fra «bør» til «skal» for å sikre forpliktelse og konsistens i statens ansvar.

§22 Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen

Staten skal fremme befolkningens helse, livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen samt sette befolkningen i stand til å ivareta egen helse på best mulig måte.

Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse.

Departementet skal ha nødvendig oversikt over helse og livskvalitet i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, herunder en sammenstilt oversikt i hver stortingsperiode. Oversikten skal sendes til fylkeskommunene. Departementet skal regelmessig fastsette nasjonale folkehelseutfordringer som grunnlag for en samordnet og helhetlig nasjonal folkehelsepolitikk. Ved utforming og iverksetting av tiltak skal barnas beste vurderes og vektlegges. Store nasjonale folkehelsetiltak skal effektevalueres.

Statlige helsemyndigheter skal bistå kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med å fremme helse og livskvalitet og forebygge sykdom. Statlige helsemyndigheter skal legge til rette for samarbeid og dialog med frivillig sektor på en systematisk måte.

Statlige helsemyndigheter skal ha oppmerksomhet på spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen, og vurdere tiltak der det er relevant.

Sykehusene må tilgjengeliggjøre statistikk på forespørsel fra kommunene som ledd i kommunenes arbeid med folkehelseoversikt.