Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Her følger høringsinnspill fra Lillestrøm kommune til utkast til revidert Lov om folkehelsearbeid. Høringsinnspillet er politisk behandlet og enstemmig vedtatt av Formannskapet 15.01.25. Lillestrøm kommune setter pris på at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp signalene som er gitt om behovet for en tydeliggjøring av folkehelseloven som rammeverk, gjennom klargjøring av ansvar, bedre tilrettelegging for samarbeid, helhet og systematikk. Kommunen støtter strategiske grep som forsterker at folkehelse er et samlet og helhetlig kommunalt ansvar, og mener en tydeliggjøring i lovverket vil være et viktig bidrag her. Det er positivt at bestemmelsene som omhandler oversikt over folkehelseutfordringer forenkles. I tillegg at det legges til rette for at løsninger kommer tydeligere frem som en del av arbeidet med kommunal planstrategi og føringer for kommunenes planarbeid. Kommunen stiller seg derimot undrende til at det i arbeid med kommuneplaner skal tas stilling til tiltak, slik at det kan innarbeides i kommuneplanens handlingsdel. I arbeidet med overordnet planlegging er det fokus på langsiktige utfordringer, mål og strategier, og «tiltak» bør eventuelt omformuleres til «innsatser». Når det gjelder miljørettet helsevern, er kommunen enig i at definisjonen av miljørettet helsevern erstattes med miljø og helse. At krav flyttes fra forskrift til lov, vil bidra til å heve status til de krav som er foreslått, og kommunen støtter også dette. Kommunen er enig i forslaget om at samfunnsmedisinsk kompetanse løftes inn i lov, da det vil tydeliggjøre kommuneoverlegens rolle som ressurs i samfunnsmedisinsk arbeid. Samtidig vil det tydeliggjøre at kommuneoverlegen ikke nødvendigvis bør brukes til oppgaver som å organisere fastlegeordningen og håndtere bekymringsmeldinger, men prioriteres til samfunnsmedisinske oppgaver. Behovet for å knytte samfunnsmedisinsk kompetanse og kompetanse innen miljø og helse nærmere planprosessene, støttes av kommunen. Kommunen stiller seg bak forslaget om bestemmelsen om at det ved utforming og iverksetting av tiltak skal vurderes og vektlegges hensynet til barnas beste. Dette er ikke et nytt krav til kommunene, men i tråd med det som allerede gjelder etter Grunnloven § 104. Det foreslås at psykisk helse legges inn i listen over tiltaksområder. Dette ser Lillestrøm kommune på som positivt. Det vil gi kommunene et tydeligere mandat til å sette inn tiltak for å fremme psykisk helse og viktigheten av å inkludere dette som en helhetlig del av folkehelsearbeidet. Kommunen støtter også at vold og overgrep legges inn i bestemmelsen over aktuelle tiltak. Når det gjelder vurderingen om rasisme bør inn som et aktuelt tiltaksområde, stiller kommunen seg positive til dette forslaget. Begrepet bør utvides til å gjelde diskriminering generelt. Lillestrøm kommune støtter at samfunnsmedisinsk kapasitet og kompetanse er en kritisk faktor, Kommunene må ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta både løpende samfunnsmedisinske oppgaver og håndtere større helsekriser. Det er viktig å få fram at forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap må sikres, som for eksempel bruk av annet personell for en del av oppgavene, omplassering av andre ressurser til kommuneoverlegefunksjonen samt etablering av vaktordning når krisen tilsier at det er behov for det (som for eksempel pandemi eller andre store hendelser). Dette vil ikke si økt beredskap på kommuneoverlegefunksjonen, men at kommunen må organisere oppgavene på en slik måte at beredskapsansvaret blir ivaretatt på forsvarlig måte, blant annet for å kunne bistå kommunens kriseledelse under hendelser. Lillestrøm kommune er usikker på om en ny bestemmelse som gir kommunene plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak etter modell fra helse- og omsorgstjenesteloven, er riktig vei å gå med tanke på å sikre et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, herunder effekt av tiltak. Intensjonen om å støtte og medvirke til forskning er god. Kommunen er enig i at det trengs bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak, men å gjøre dette til en pålagt oppgave for kommunene anbefales ikke. Det er problematisk med nye krav, uten at det tilføres ressurser til kommunene. Kravet vil medføre et merarbeid, og det er usikkert om det i det hele tatt er ressurser og kompetanse i kommunene til de oppgavene som nevnes i høringsnotatet. Dette bør også sees i sammenheng med Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) og oppbygging av denne. Dette er ikke nevnt i høringsnotatet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
