Høring NOU 2017:13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland
Kongsberg kommune går imot utvalgets forslag om å fjerne dagens § 16 i fremtidig lov om Norges Bank og pengevesen (sentralbankloven)
Det Norske Myntverket på Kongsberg er en av Norges eldste virksomheter med en sammenhengende driftshistorie fra 1686, den gang som en delav Kongsberg sølvverk, senere som en del av Norges Banks virksomhet under navnet Den Kongelige Mynt, før det ble utskilt som eget AS i 2001, og deretter solgt til Samlerhuset AS i 2003. Det skiftet deretter navn til Det Norske Myntverket AS i 2004.
Bedriften har produsert ordinær norsk mynt mer eller mindre sammenhengende i hele denne perioden, og produserer også i tillegg minnemynt og medaljer. Bedriften har godt omdømme internasjonalt, og har et godt samarbeid og erfaringsutveksling med andre tilsvarende bedrifter.
Utvalget foreslår i sin utredning at gjeldende § 16 i sentralbankloven som omhandler om jubileums- og minnemynter utgår.
Utvalget uttaler (s. 354) at: «Utstedelse av minnemynt vil da ikke lenger være lovregulert, men loven vil heller ikke hindre at Norges Bank ved sjeldne anledninger selv beslutter å utstede minnemynter med en annen valør eller i edelt metall.»
Blir dette forslaget vedtatt mener Kongsberg kommune at det er stor fare for at virksomheten ved Myntverket avvikles i løpet av få år. Dette vil ikke bare være uheldig for Kongsberg som mister arbeids-plasser, arbeidsplasser og kompetanse som vanskelig kan erstattes, men også et tap for hele Norge som mister et viktig symbol på norsk identitet og selvstendighet; produksjon av egen mynt.
Lovens § 16 gir i dag regjeringen fullmakt til å vedta at det skal utgis særlige minnemynter hvor «… differansen mellom pålydende verdi av den mynt som settes i sirkulasjon og produksjonsomkostningene, skal disponeres til almen-nyttige formål …» Denne bestemmelsen har gjort det mulig for regjeringen å hel- eller delfinansiere større jubileum med samlermynt som selges til overkurs, men som likevel er gangbar mynt til pålydende kurs. Det har vært praksis at det ved særlige jubileer eller anledninger har vært utgitt enten ordinær sirkulasjonsmynt i valør kr. 10 og kr. 20, spesialpreget med hjemmel i § 13 i sentralbankloven. Det utgis egne minnemynter i edelt metall med særlig valør med hjemmel i § 16. Et eksempel på det siste er minnemynt for 100. årsjubileet for oppløsningen av unionen Norge-Sverige i 2005. Da ble det utgitt i alt 6 mynter med valør på kr. 100,- og kr. 1500,- Denne serien med minnemynt genererte alene et overskudd på kr. 39 millioner til formålet basert på beregninger fra Det Norske Myntverk AS. Å fjerne § 16 fratar altså regjeringen denne muligheten til å støtte opp under særlige jubileum/anledninger, og overlater til Norges Bank å vurdere dette. Å gi Norges Bank alene beslutningsmyndighet til å utgi minnemynt kan etter Kongsberg kommunes mening føre til at denne typen jubileumsutgivelser blir kraftig redusert og i stor grad overføres til vanlig sirkulasjonsmynt med særskilt preg. Minnemyntproduksjon bidrar sterkt til å opprettholde virksomheten på Kongsberg både faglig og økonomisk, og i en tid da fysiske betalingsmidler i større og større grad utfases, er det denne typen produkter som vil være grunnlaget for bedriftens fremtidige lønnsomhet. Kongsberg kommune mener at regjeringen fortsatt skal ha mulighet til å løfte fram særlige minnemyntutstedelser, og med det bidra til fortsatt myntproduksjon i Kongsberg og Norge. Kongsberg kommune går derfor imot utvalgets forslag om å fjerne dagens § 16 fra fremtidig sentralbanklov
Det Norske Myntverket på Kongsberg er en av Norges eldste virksomheter med en sammenhengende driftshistorie fra 1686, den gang som en delav Kongsberg sølvverk, senere som en del av Norges Banks virksomhet under navnet Den Kongelige Mynt, før det ble utskilt som eget AS i 2001, og deretter solgt til Samlerhuset AS i 2003. Det skiftet deretter navn til Det Norske Myntverket AS i 2004.
Bedriften har produsert ordinær norsk mynt mer eller mindre sammenhengende i hele denne perioden, og produserer også i tillegg minnemynt og medaljer. Bedriften har godt omdømme internasjonalt, og har et godt samarbeid og erfaringsutveksling med andre tilsvarende bedrifter.
Utvalget foreslår i sin utredning at gjeldende § 16 i sentralbankloven som omhandler om jubileums- og minnemynter utgår.
Utvalget uttaler (s. 354) at: «Utstedelse av minnemynt vil da ikke lenger være lovregulert, men loven vil heller ikke hindre at Norges Bank ved sjeldne anledninger selv beslutter å utstede minnemynter med en annen valør eller i edelt metall.»
Blir dette forslaget vedtatt mener Kongsberg kommune at det er stor fare for at virksomheten ved Myntverket avvikles i løpet av få år. Dette vil ikke bare være uheldig for Kongsberg som mister arbeids-plasser, arbeidsplasser og kompetanse som vanskelig kan erstattes, men også et tap for hele Norge som mister et viktig symbol på norsk identitet og selvstendighet; produksjon av egen mynt.
Lovens § 16 gir i dag regjeringen fullmakt til å vedta at det skal utgis særlige minnemynter hvor «… differansen mellom pålydende verdi av den mynt som settes i sirkulasjon og produksjonsomkostningene, skal disponeres til almen-nyttige formål …» Denne bestemmelsen har gjort det mulig for regjeringen å hel- eller delfinansiere større jubileum med samlermynt som selges til overkurs, men som likevel er gangbar mynt til pålydende kurs. Det har vært praksis at det ved særlige jubileer eller anledninger har vært utgitt enten ordinær sirkulasjonsmynt i valør kr. 10 og kr. 20, spesialpreget med hjemmel i § 13 i sentralbankloven. Det utgis egne minnemynter i edelt metall med særlig valør med hjemmel i § 16. Et eksempel på det siste er minnemynt for 100. årsjubileet for oppløsningen av unionen Norge-Sverige i 2005. Da ble det utgitt i alt 6 mynter med valør på kr. 100,- og kr. 1500,- Denne serien med minnemynt genererte alene et overskudd på kr. 39 millioner til formålet basert på beregninger fra Det Norske Myntverk AS. Å fjerne § 16 fratar altså regjeringen denne muligheten til å støtte opp under særlige jubileum/anledninger, og overlater til Norges Bank å vurdere dette. Å gi Norges Bank alene beslutningsmyndighet til å utgi minnemynt kan etter Kongsberg kommunes mening føre til at denne typen jubileumsutgivelser blir kraftig redusert og i stor grad overføres til vanlig sirkulasjonsmynt med særskilt preg. Minnemyntproduksjon bidrar sterkt til å opprettholde virksomheten på Kongsberg både faglig og økonomisk, og i en tid da fysiske betalingsmidler i større og større grad utfases, er det denne typen produkter som vil være grunnlaget for bedriftens fremtidige lønnsomhet. Kongsberg kommune mener at regjeringen fortsatt skal ha mulighet til å løfte fram særlige minnemyntutstedelser, og med det bidra til fortsatt myntproduksjon i Kongsberg og Norge. Kongsberg kommune går derfor imot utvalgets forslag om å fjerne dagens § 16 fra fremtidig sentralbanklov