Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Revisjon av folkehelseloven – 2024 Høringsuttalelse fra Miljødirektoratet 17.01.25 Miljødirektoratet viser til invitasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet om å gi høringsuttalelse til forslag til endringer i lov av 24.juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid Miljødirektoratet ser det som særlig viktig at folkehelseloven gir et godt grunnlag for å ivareta positive, helsefremmende faktorer som natur, stillhet og ro og befolkningens mulighet til å oppleve disse faktorene generelt og særlig der de bor. Det bør gå tydelig frem av loven at det forventes at kommuner, fylkeskommuner og andre aktuelle aktører bruker plan- og bygningsloven til å ivareta positive miljøfaktorer i tillegg til å hindre påvirkning fra negative miljøfaktorer. Vi vil i den sammenheng vise til nasjonale klima- og miljømål - Norges klima- og miljømål - Miljøstatus - Norges klima- og miljømål som: Miljømål 1.1 - Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester Miljømål 3.1 - Friluftslivets posisjon skal tas vare på og utvikles videre gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle For at alle grupper i befolkningen skal ha mulighet til friluftsliv som helsefremmende aktivitet er det særlig viktig at det er god tilgang til stier, turveier og naturområder i byer og tettsteder. Den foreslåtte lovteksten kan med fordel forbedres ved å gi flere konkrete henvisninger til bruk av plan- og bygningsloven som virkemiddel for å ivareta positive miljøfaktorer. Plan- og bygningsloven og kommunens arealplanlegging er viktige virkemidler for å sikre god folkehelse. Miljødirektoratet mener det er positivt at departementet foreslår å endre bestemmelsen om folkehelseprofilene, slik at oversikten avgrenses til det som er relevant for planbehov, og dermed blir mer beslutningsrelevant for å foreslå tiltak og handlinger. Det går også frem av høringsnotatet at det er behov for å knytte samfunnsmedisinsk kompetanse til planprosessene. Miljødirektoratet støtter dette, og mener samtidig at det er behov for enda tydeligere føringer for å sikre at folkehelsearbeid i plan i større grad enn i dag knyttes til de konkrete reguleringsplanene, og ikke bare til overordnede planer. For at arbeidet med planprosesser skal ha tilstrekkelig effekt, er det viktig at nødvendige tiltak sikres gjennom juridisk bindende bestemmelser og plankart. Dette kan for eksempel være å sikre opparbeiding av turstier, bevaring av naturområder, eller etablering av støytiltak. Arbeid med reguleringsplaner og bestemmelser er viktig for å sørge for at tiltakene faktisk blir gjennomført, og ikke bare blir liggende som en god intensjon i samfunnsdel og andre overordnede styringsdokumenter. Miljødirektoratet etterlyser tydeligere metodikk for utredning av folkehelse, for å avklare hvilke tema det er relevant å utrede og håndtere i planprosesser. Folkehelse er et bredt begrep som omfatter mye, og det er viktig å avklare hvilke folkehelseforhold det er mulig eller hensiktsmessig å håndtere gjennom planprosesser, og hvilke forhold som må håndteres gjennom andre prosesser. Det er Staten som må utarbeide en slik metodikk for utredning av folkehelse i planprosesser. Miljødirektoratet etterlyser at Statens ansvar for å lage metodikk og veiledning for håndtering av folkehelse i planprosesser går fram av kapittel 18.7 om administrative og økonomiske konsekvenser. Miljødirektoratet har vurdert de foreslåtte konkrete endringene og ser positivt på forslagene. I tillegg har vi noen forslag som vi vurderer kan gjøre loven enda bedre. Det gjelder særlig med hensyn til å ivareta de positive påvirkningsfaktorene på folkehelsen. Vi foreslår at det vurderes å justere følgende paragrafer: 3 – Ved å supplere definisjonene i §3 med en ny bokstav b (eller c) som blir en parallell til bokstav b om helsetrusler. Supplementet kan f.eks. lyde: Helsefremmende faktorer: faktor, hendelse eller forhold som kan påvirke folkehelsen positivt i betydelig grad og som må ivaretas for å beskytte folkehelsen. Eksempler er naturområder, stillhet, ren luft, rent vann osv. "helsetrusler" kan eventuelt beskrives som "Helsehemmende faktorer" for å tydeliggjøre at dette er to parallelle forhold. Supplere §3, bokstav c med å føye til "ivareta helsefremmende faktorer" i oppramsingen etter "sosiale helseforskjeller" . 4 – Denne paragrafen bør justeres slik at bruk av plan- og bygningsloven som virkemiddel for å ivareta folkehelsen kommer tydeligere frem. Den bør ha tydelige krav til at kommunen gjennom sin overordnede planlegging ivaretar folkehelsen både innenfor samfunns- og arealplanlegging og med særlig vekt på å ivareta positive miljøfaktorer. Tilsvarende gjelder for § 20. Det kan vurderes å presisere i §4, andre ledd at "planlegging" – er både "samfunns- og arealplanlegging" der arealplanlegging er særlig viktig for å ivareta de positive påvirkningsfaktorene, med vekt på bolignære naturområder. For å tydeliggjøre positive miljøfaktorer kan det vurderes å sette punktum etter "sosiale helseforskjeller" i §4, første ledd og justere avslutningen i første ledd slik: Kommunen skal beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen og ivareta faktorer som kan påvirke helsen positivt . 4, fjerde ledd, som lyder: "kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak", bør vurderes utvidet slik at den forventer at kommunen medvirker til kunnskapsutvikling også om forhold som påvirker folkehelsen, både positivt og negativt. Det gjelder f.eks. kunnskap om utviklingen for befolkningens tilgang til grønne områder og kartlegging, verdsetting og evaluering i den sammenheng. 7 – I bokstav a bør det vurderes å presisere at "fysiske miljøer" inkluderer tilgang til bolignære grøntområder som dermed må bedres dersom tilgangen er for dårlig til å fremme folkehelse. I Miljødirektoratets oppfølging av de nasjonale klima- og miljømålene er "Bedre tilgang til attraktive friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder" en definert prioritering for friluftslivsarbeidet. Denne målsettingen inngår også i indikatorarbeidet knyttet til Helsedirektoratets arbeid med strategi for livskvalitet. 20 – paragrafen bør justeres slik at bruk av plan- og bygningsloven som virkemiddel for å ivareta folkehelsen kommer tydeligere frem. Den bør ha tydelige krav til at fylkeskommunen gjennom sin overordnede planlegging ivaretar folkehelsen både innenfor samfunns- og arealplanlegging og med særlig vekt på å ivareta positive miljøfaktorer, jfr. kommentar til § 4. Konkret kan det gjøres en tilsvarende endring i § 20 om fylkeskommunens ansvar for folkehelsen som i §4 om kommunens ansvar for folkehelsen. Dvs. justere avslutningen slik: Fylkesk ommunen skal beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen og ivareta faktorer som kan påvirke helsen positivt . § 22 – På tilsvarende måte som i §§ 4 og 20 bør det vurderes å justere avslutningen i første ledd slik: Staten skal beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen og ivareta faktorer som kan påvirke helsen positivt . Dette behovet for å ivareta positive miljøfaktorer som grunnlag for befolkningens helse og livskvalitet er også nedfelt i Naturmangfoldlovens Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata formålsparagraf der det heter at: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur , helse og trivsel , nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. En god kobling mellom disse lovene kan bidra til å styrke arbeidet mot felles mål. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
