Dato: 28.11.2024 Svartype: Med merknad Moss kommune stiller seg støttende til departementets forslag til revidert folkehelselov, og vil særlig i de neste avsnittene kommentere de endringene som HOD angir som de viktigste. “Kommunens ansvar for folkehelse, som er spredt flere steder i dagens lov, samles i kapittel 2. Dette omfatter bl.a. at kommunens ansvar innen miljørettet helsevern i dag som står i kapittel 3 flyttes og harmoniseres med det øvrige folkehelsearbeidet.” Dette fremstår som en ryddigere og mer oversiktlig fremstilling av kommunens ansvar, enn det som er tilfelle i dagens folkehelselov. Moss kommune vurderer det som positivt at begrepet “trivsel” foreslås erstattet av begrepet “livskvalitet” i lovforslaget. Imidlertid er det ønskelig med en enda tydeligere definisjon av begrepet livskvalitet. Videre bør det gis klare anbefalinger om hvilke folkehelse- og livskvalitets-indikatorer som kommunene bør følge - og disse indikatorene må gjøres lett tilgjengelige for kommunene. “På bakgrunn av koronakommisjonen og utvalgets rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder at enkelte bestemmelser som var i forskrift flyttes til lov, samt krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap.” I lys av både pandemi-erfaringer og en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, støtter Moss kommune at beredskap vektlegges sterkere i den reviderte folkehelseloven. Kommunen ser det som positivt at smittevern nå blir tematisert i folkehelseloven (høringsnotatet s. 31), og at det stilles krav til samfunnsmedisinsk beredskap (men uten at det legges opp til detaljstyring av denne beredskapen). “Det systematiske folkehelsearbeidet justeres på to måter. Det stilles nye krav til at forslag til tiltak inngår i det kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlaget. Kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjøres.” Moss kommune er positiv til at det er et styrket fokus på tiltak og evaluering folkehelsearbeidet departementets forslag; norske kommuner investerer i dag mye tid og ressurser i helsekartlegginger og folkehelse-oversikter, mens å få satt inn effektive tiltak har vist seg mer utfordrende. Det som departementet skriver (s. 10) er gjenkjennelig: “Det mangler kunnskap om hva konkret utfordringene består i, og om iverksatte tiltak møter utfordringene.” Her vil den foreslåtte styrkingen av forskning innen folkehelse kunne bidra positivt: Det gjelder både kommunenes ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling (uten at det dermed kreves at kommunen selv skal initiere eller finansiere forskning; se s. 22 og 59), en tydeligere struktur og en fastere regularitet i gjennomføring av fylkesvise folkehelseundersøkelser (s. 37), og framhevingen av fylkeskommunens rolle som moderator mellom kommuner og fagmiljøer for å styrke forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene (s. 38). Imidlertid fremstår den foreslåtte § 6 “Mål og planlegging” som noe uklar, da det som kjent ikke er i kommunenes planstrategier at det foreslås konkrete tiltak. § 6 bør derfor gjøres noe tydeligere, for eksempel slik: “Oversikten etter § 5 annet ledd skal, sammen med avklaring av planbehov og BEHOV FOR tiltak, inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og BEHOV FOR tiltak bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.” “Fylkeskommunens oppgaver etter folkehelseprogrammet lovforankres, som grunnlag for at tilskuddet legges inn i rammen etter programperioden.” Moss kommune erfarer at folkehelseprogrammet har gitt økt bevissthet rundt innbyggernes psykiske helse og livskvalitet, særlig barn og unges, og ser det som positivt at programmet videreføres. “To nye hensyn løftes fram spesielt. Dette gjelder kravet om å vurdere hensynet til barns beste, og å vurdere situasjonen for den samiske befolkningen.” Moss kommune stiller seg støttende til dette. “Staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for statlige helsemyndigheter.” Moss kommune støtter disse endringene, inkludert bestemmelsen om at store nasjonale folkehelsetiltak bør effektevalueres (s. 58): I en situasjon med begrensede ressurser, er det viktig å sikre at både nasjonale og lokale folkehelsetiltak er kostnadseffektive. Avslutningsvis vil Moss kommune understreke viktigheten av at de foreslåtte endringene i folkehelseloven ikke må påføre kommunene økte utgifter: Eventuelle økte krav til kommunene i form av samfunnsmedisinsk beredskap, arbeid med folkehelseoversikt, tiltaksutforming og -evaluering må følges av at kommunene tilføres de nødvendige økonomiske ressursene. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
