Miljødirektoratet viser til brev av 11. juli 2017 fra Landbruks- og matdepartementet med vedlagt høringsnotat og underlagsrapporter fra NIBIO.
Endringer spesifisert i høringsnotatet
Det er foreslått en endring i lov om jord (LOV-1995-05-12-23) § 11 andre ledd.
Departementet foreslår også endringer i forskrift om nydyrking (FOR-1997-05-02-423).
Endringer spesifisert i høringsnotatet
Det er foreslått en endring i lov om jord (LOV-1995-05-12-23) § 11 andre ledd.
Departementet foreslår også endringer i forskrift om nydyrking (FOR-1997-05-02-423).
1. Norges utslippsregnskap og rapportert klimagassutslipp fra drenert organisk jord
Drenering og dyrking av organisk jord (myr) fører til klimagassutslipp fordi torvlaget, som har et høyt karboninnhold, brytes ned. Disse utslippene regnes som menneskeskapte, ettersom det er menneskelig påvirkning og endring fra naturlig tilstand som fører til nedbryting av torva. Etter internasjonale retningslinjer for utslippsregnskap for klimagasser fra det internasjonale klimapanelet (IPCC) rapporteres klimagassutslipp fra jordbruksaktivitet på drenert myr i jordbrukssektoren og i sektoren for skog og annen arealbruk (LULUCF). Utslippene av lystgass (N2O) rapporteres i jordbrukssektoren, mens utslippene av karbondioksid (CO2) og metan (CH4) rapporteres i sektoren for skog og annen arealbruk.
Tabell 1 viser de rapporterte utslippene for 2015 fra dyrket mark på drenert organisk jord. I 2015 var klimagassutslippene fra drenert organisk jord 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 79 % av disse utslippene var CO2.
Tabell 1 viser de rapporterte utslippene for 2015 fra dyrket mark på drenert organisk jord. I 2015 var klimagassutslippene fra drenert organisk jord 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 79 % av disse utslippene var CO2.
2. Effekt på klimagassutslipp ved et forbud mot nydyrking av myr
Høringsdokumentet NIBIO – notat datert 29.mai 2017 beskriver i kapittel 2 om utslippsreduksjoner for et forbud mot nydyrking i 2030 og 2050 dersom forbudet trer i kraft fra og med 2018. NIBIO har gjort beregninger av utslippsreduksjoner ved et generelt forbud mot nydyrking, og ved et delvis forbud mot nydyrking av myr. Et delvis forbud mot nydyrking innebærer i dette tilfellet forbud kun mot å nydyrke dyp myr (torvlag > 1 meter).
Dersom vi tar utgangspunkt i det laveste estimatet om årlig areal nydyrket av myr, 2000 dekar pr år, er den årlige totale klimagassreduksjonen ca. 85 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030 og 188 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050 ved et generelt forbud mot nydyrking av myr.
Forbudet bør gjelder både grunne og dype myrer
Høringsdokumentet NIBIO-notat datert 29.mai 2017 redegjør også for utslippsreduksjoner dersom det kun innføres et forbud mot nydyrking av dyp myr. Miljødirektoratet vil påpeke at det årlige klimagassutslippet er like stort fra dyrket dyp myr og dyrket grunn myr så lenge det er et torvlag med organisk materiale igjen på arealet. Forskjellen ligger i at grunne myrer raskere omdannes til mineraljord. Klimagassutslippene fra torvlaget opphører når det organiske materialet er borte og jorda er mineralisert. For en drenert dyp myr vil utslippene foregå over en lengre tidsperiode fordi det tar lengre tid før torvlaget er borte.
Scenario B i NIBIO-notatet antar at årlig areal nydyrket myr ikke reduseres, men at det nydyrkede arealet er grunn myr. Utslippsreduksjonen består da i at en del av arealet går over til mineraljord og at utslippene fra disse arealene gradvis opphører. I 2030 er utslippsreduksjonen for dette scenarioet svært lavt, bare i underkant av 6500 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer ca 8 % av utslippsreduksjonen for et generelt forbud.
Et generelt forbud mot nydyrking av myr kan være enklest å gjennomføre i praksis. Datagrunnlaget i dag er ikke godt nok til å skille mellom grunne og dype myrer, slik at det vil være nødvendig med lokale undersøkelser i hvert enkelt tilfelle for å påse at myrene det søkes tillatelse om nydyrking av, faktisk er grunne. Det er også stor variasjon i torvdybde innenfor den enkelte myrlokalitet. Dette vil kunne gjøre det vanskelig og ressurskrevende å forvalte et slikt skille på en entydig måte.
Miljødirektoratet støtter derfor at et forbud motivert av klimahensyn må gjelde all nydyrking av myr, både grunn og dyp.
Alternative dyrkingsmetoder
I høringsnotatet omtales effekten på klimagassutslipp av bestemte nydyrkingsmetoder, som omgraving. NIBIO skriver i rapport Vol. 2, nr 43, 2016 Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr at omgraving kun er aktuelt for myr med inntil 1,5 meter tykt torvlag som ligger over dyrkbar mineraljord, og at det dermed ikke anses som aktuell metode for dyp myr. Metoden vil trolig kun redusere årlige klimagassutslipp, og ikke totale utslipp fra arealet. Utslippene drar bare lengre ut i tid. Omgraving vil også endre myrøkosystemet drastisk med tanke på økologi og naturverdier, til en slik grad at det trolig minimerer mulighetene for å restaurere arealet mot opprinnelig tilstand dersom dyrkinga opphører. I tillegg er kunnskapsstatus om klimagassutslipp ved alternative nydyrkingsmetoder usikkert, og det kreves mer forskning for å kunne si mer om effektene på kort og lang sikt. Miljødirektoratets vurdering er derfor at nydyrking ved denne metoden ikke bør gi anledning til nydyrking av myr.
Basert på et føre-var-prinsipp tilsier en helhetsvurdering at all nydyrking av myr bør forbys uavhengig av metode for nydyrking. Miljødirektoratet vil foreslå at det kun kan gis dispensasjon fra forbudet mot nydyrking av myr for forskning som kan bidra til mer kunnskap om klimaeffekten av nye dyrkingsmetoder. Ved eventuell dispensasjon til dette formålet må den aktuelle lokaliteten også fylle andre krav som stilles til "særskilte tilfeller", som at det ikke er andre typer areal som driftsenheten kan benytte til nydyrking, og at det er gjort en vurdering av konsekvenser for naturverdier samt om det bidrar til gode driftsmessige løsninger.
Forbud mot nydyrking av myr er et kostnadseffektivt klimatiltak
Det er gjort flere beregninger av tiltakskostnadene basert på ulike antakelser om alternative arealer til nydyrkingen av myrarealer (NIBIO, 2016; 2017). Samtlige analyser har beregnet en tiltakskostnad godt under 500 kr/tonn CO2-ekvivalenter, som er ansett som et kostnadseffektivt tiltak.
Dersom vi tar utgangspunkt i det laveste estimatet om årlig areal nydyrket av myr, 2000 dekar pr år, er den årlige totale klimagassreduksjonen ca. 85 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030 og 188 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050 ved et generelt forbud mot nydyrking av myr.
Forbudet bør gjelder både grunne og dype myrer
Høringsdokumentet NIBIO-notat datert 29.mai 2017 redegjør også for utslippsreduksjoner dersom det kun innføres et forbud mot nydyrking av dyp myr. Miljødirektoratet vil påpeke at det årlige klimagassutslippet er like stort fra dyrket dyp myr og dyrket grunn myr så lenge det er et torvlag med organisk materiale igjen på arealet. Forskjellen ligger i at grunne myrer raskere omdannes til mineraljord. Klimagassutslippene fra torvlaget opphører når det organiske materialet er borte og jorda er mineralisert. For en drenert dyp myr vil utslippene foregå over en lengre tidsperiode fordi det tar lengre tid før torvlaget er borte.
Scenario B i NIBIO-notatet antar at årlig areal nydyrket myr ikke reduseres, men at det nydyrkede arealet er grunn myr. Utslippsreduksjonen består da i at en del av arealet går over til mineraljord og at utslippene fra disse arealene gradvis opphører. I 2030 er utslippsreduksjonen for dette scenarioet svært lavt, bare i underkant av 6500 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer ca 8 % av utslippsreduksjonen for et generelt forbud.
Et generelt forbud mot nydyrking av myr kan være enklest å gjennomføre i praksis. Datagrunnlaget i dag er ikke godt nok til å skille mellom grunne og dype myrer, slik at det vil være nødvendig med lokale undersøkelser i hvert enkelt tilfelle for å påse at myrene det søkes tillatelse om nydyrking av, faktisk er grunne. Det er også stor variasjon i torvdybde innenfor den enkelte myrlokalitet. Dette vil kunne gjøre det vanskelig og ressurskrevende å forvalte et slikt skille på en entydig måte.
Miljødirektoratet støtter derfor at et forbud motivert av klimahensyn må gjelde all nydyrking av myr, både grunn og dyp.
Alternative dyrkingsmetoder
I høringsnotatet omtales effekten på klimagassutslipp av bestemte nydyrkingsmetoder, som omgraving. NIBIO skriver i rapport Vol. 2, nr 43, 2016 Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr at omgraving kun er aktuelt for myr med inntil 1,5 meter tykt torvlag som ligger over dyrkbar mineraljord, og at det dermed ikke anses som aktuell metode for dyp myr. Metoden vil trolig kun redusere årlige klimagassutslipp, og ikke totale utslipp fra arealet. Utslippene drar bare lengre ut i tid. Omgraving vil også endre myrøkosystemet drastisk med tanke på økologi og naturverdier, til en slik grad at det trolig minimerer mulighetene for å restaurere arealet mot opprinnelig tilstand dersom dyrkinga opphører. I tillegg er kunnskapsstatus om klimagassutslipp ved alternative nydyrkingsmetoder usikkert, og det kreves mer forskning for å kunne si mer om effektene på kort og lang sikt. Miljødirektoratets vurdering er derfor at nydyrking ved denne metoden ikke bør gi anledning til nydyrking av myr.
Basert på et føre-var-prinsipp tilsier en helhetsvurdering at all nydyrking av myr bør forbys uavhengig av metode for nydyrking. Miljødirektoratet vil foreslå at det kun kan gis dispensasjon fra forbudet mot nydyrking av myr for forskning som kan bidra til mer kunnskap om klimaeffekten av nye dyrkingsmetoder. Ved eventuell dispensasjon til dette formålet må den aktuelle lokaliteten også fylle andre krav som stilles til "særskilte tilfeller", som at det ikke er andre typer areal som driftsenheten kan benytte til nydyrking, og at det er gjort en vurdering av konsekvenser for naturverdier samt om det bidrar til gode driftsmessige løsninger.
Forbud mot nydyrking av myr er et kostnadseffektivt klimatiltak
Det er gjort flere beregninger av tiltakskostnadene basert på ulike antakelser om alternative arealer til nydyrkingen av myrarealer (NIBIO, 2016; 2017). Samtlige analyser har beregnet en tiltakskostnad godt under 500 kr/tonn CO2-ekvivalenter, som er ansett som et kostnadseffektivt tiltak.
3. Effekt på klimatilpasning (flomdemping) ved et forbud mot nydyrking av myr
I følge nye framskrivninger for klima i Norge (Klima i Norge 2100) forventes både årsnedbør, antall dager med kraftig nedbør og nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør å øke utover dette århundret. Det forventes også mer flom, da spesielt regnflommer.
Intakte våtmarker har en svært viktig rolle i å regulere hydrologiske forhold og kan virke flomdempende. Intakte våtmarksystemer bidrar også til naturlig rensing av vann, og kan holde tilbake partikler og næringssalter og bidra til å motvirke erosjon. Dette er funksjoner som vil kunne være viktig ved klimaendringer der nedbøren forventes å øke.
Miljødirektoratet vurderer at et generelt forbud mot nydyrking av myr kan bidra til å bevare myrenes viktige hydrologiske funksjon, spesielt med tanke på de forventede økte nedbørmengdene som følge av klimaendringene i Norge.
Intakte våtmarker har en svært viktig rolle i å regulere hydrologiske forhold og kan virke flomdempende. Intakte våtmarksystemer bidrar også til naturlig rensing av vann, og kan holde tilbake partikler og næringssalter og bidra til å motvirke erosjon. Dette er funksjoner som vil kunne være viktig ved klimaendringer der nedbøren forventes å øke.
Miljødirektoratet vurderer at et generelt forbud mot nydyrking av myr kan bidra til å bevare myrenes viktige hydrologiske funksjon, spesielt med tanke på de forventede økte nedbørmengdene som følge av klimaendringene i Norge.
4. Effekt på naturmangfold ved et forbud mot nydyrking av myr
Naturmangfold knyttet til myr
Av myrtypene som er oppført på Norsk rødliste for naturtyper 2011, er det sju av de trua typene som kan regnes som særlig aktuelle for nydyrking. Den viktigste påvirkningsfaktoren for trua naturtyper i myr har vært grøfting for skogreising eller oppdyrking, og da spesielt i låglandet. Nygrøfting av myr med sikte på skogproduksjon er nå forbudt etter forskrift om bærekraftig skogbruk. Et forbud mot nydyrking av myr vil bidra til å redusere den negative påvirkninga på naturmangfold knyttet til myr ytterligere og betydelig, fordi tap av myrareal da vil bremses. Det vil være viktig for den fremtidige utviklingstrenden for de trua myrtypene.
Myr er levested for en rekke trua arter. I rødlista for arter 2015 er 183 arter som lever i våtmark trua. Dette utgjør 7,8% av de trua artene. De mest artsrike myrene er de som er relativt grunne, der vegetasjonen får kontakt med mineraljorda eller får mineralrikt tilsig, som for eksempel rikmyr og slåttemyr. Disse myrtypene huser mange trua arter som er sterkt knytta til slike habitat, og myrtypene er også oppført som trua på rødlista for naturtyper. Det er derfor svært viktig i et naturmangfoldperspektiv at forbud mot nydyrking omfatter grunn myr. For en del arter, for eksempel insekter, fugl og pattedyr, er myrarealer viktige økologiske funksjonsområder, mer eller mindre uavhengig av hvilken type myrene tilhører. I slike sammenhenger er et viktig aspekt for naturmangfoldet at arealomfang og økologiske nettverk (nærhet og tilgjengelighet mellom arealer) opprettholdes, slik at for eksempel artenes hekke-, beite- eller jaktområder på myr, og avstanden mellom dem, ikke reduseres. Et forbud mot nydyrking av myr vil både bidra til å opprettholde leveområder for trua arter på myr, og opprettholde økologiske funksjonsområder og økologiske nettverk for andre arter som har myr som viktige leveområder.
Naturmangfold på andre arealer
Ved et forbud mot nydyrking av myr kan det tenkes at man vil få en økning i søknader om nydyrking på uberørte typer av andre arealer enn myr.
Et forbud kan også medføre intensivering av drift på jordbruksarealer med lite intensiv drift. Slike "restarealer" kan ha et stort biologisk mangfold, og representere viktige strukturer og funksjoner i landskapet. Dette kan f.eks. være beitearealer som gjødsles lite eller ikke i det hele tatt, åkerholmer, kantsoner og lignende. Disse arealene kan også være viktige kulturmarkstyper som slåttemark, naturbeitemark, strandeng mm.
Arealene som nevnt over kan ha stor betydning for naturmangfold. Ved et forbud mot nydyrking av myr er det derfor viktig at man ved vurdering av søknader om nydyrking av andre arealer enn myr, eller intensivering av drift i "restarealer", gjør en vurdering av naturverdiene på disse arealene, jfr dagens nydyrkingsforskrift.
Et forbud mot nydyrking av myr vil bety en betydelig reduksjon i negativ påvirkning på naturmangfold knyttet til myr, men graden av dette vil være avhengig av hvordan dispensasjon praktiseres. For naturmangfold i sin helhet, vil effektene også være avhengig av hvilke andre arealer som nydyrkes eller intensiveres når det ikke er adgang til å nydyrke myr. Ved nydyrking av andre typer areal eller intensivering av drift på eksisterende areal, er det viktig å søke alternativer som har minst mulig negativ påvirkning på naturmangfoldet.
Av myrtypene som er oppført på Norsk rødliste for naturtyper 2011, er det sju av de trua typene som kan regnes som særlig aktuelle for nydyrking. Den viktigste påvirkningsfaktoren for trua naturtyper i myr har vært grøfting for skogreising eller oppdyrking, og da spesielt i låglandet. Nygrøfting av myr med sikte på skogproduksjon er nå forbudt etter forskrift om bærekraftig skogbruk. Et forbud mot nydyrking av myr vil bidra til å redusere den negative påvirkninga på naturmangfold knyttet til myr ytterligere og betydelig, fordi tap av myrareal da vil bremses. Det vil være viktig for den fremtidige utviklingstrenden for de trua myrtypene.
Myr er levested for en rekke trua arter. I rødlista for arter 2015 er 183 arter som lever i våtmark trua. Dette utgjør 7,8% av de trua artene. De mest artsrike myrene er de som er relativt grunne, der vegetasjonen får kontakt med mineraljorda eller får mineralrikt tilsig, som for eksempel rikmyr og slåttemyr. Disse myrtypene huser mange trua arter som er sterkt knytta til slike habitat, og myrtypene er også oppført som trua på rødlista for naturtyper. Det er derfor svært viktig i et naturmangfoldperspektiv at forbud mot nydyrking omfatter grunn myr. For en del arter, for eksempel insekter, fugl og pattedyr, er myrarealer viktige økologiske funksjonsområder, mer eller mindre uavhengig av hvilken type myrene tilhører. I slike sammenhenger er et viktig aspekt for naturmangfoldet at arealomfang og økologiske nettverk (nærhet og tilgjengelighet mellom arealer) opprettholdes, slik at for eksempel artenes hekke-, beite- eller jaktområder på myr, og avstanden mellom dem, ikke reduseres. Et forbud mot nydyrking av myr vil både bidra til å opprettholde leveområder for trua arter på myr, og opprettholde økologiske funksjonsområder og økologiske nettverk for andre arter som har myr som viktige leveområder.
Naturmangfold på andre arealer
Ved et forbud mot nydyrking av myr kan det tenkes at man vil få en økning i søknader om nydyrking på uberørte typer av andre arealer enn myr.
Et forbud kan også medføre intensivering av drift på jordbruksarealer med lite intensiv drift. Slike "restarealer" kan ha et stort biologisk mangfold, og representere viktige strukturer og funksjoner i landskapet. Dette kan f.eks. være beitearealer som gjødsles lite eller ikke i det hele tatt, åkerholmer, kantsoner og lignende. Disse arealene kan også være viktige kulturmarkstyper som slåttemark, naturbeitemark, strandeng mm.
Arealene som nevnt over kan ha stor betydning for naturmangfold. Ved et forbud mot nydyrking av myr er det derfor viktig at man ved vurdering av søknader om nydyrking av andre arealer enn myr, eller intensivering av drift i "restarealer", gjør en vurdering av naturverdiene på disse arealene, jfr dagens nydyrkingsforskrift.
Et forbud mot nydyrking av myr vil bety en betydelig reduksjon i negativ påvirkning på naturmangfold knyttet til myr, men graden av dette vil være avhengig av hvordan dispensasjon praktiseres. For naturmangfold i sin helhet, vil effektene også være avhengig av hvilke andre arealer som nydyrkes eller intensiveres når det ikke er adgang til å nydyrke myr. Ved nydyrking av andre typer areal eller intensivering av drift på eksisterende areal, er det viktig å søke alternativer som har minst mulig negativ påvirkning på naturmangfoldet.
5. Dispensasjon fra forbudet mot nydyrking av myr
I utgangspunktet mener Miljødirektoratet at det ikke skal gis dispensasjon fra forbudet. Behovet for å styrke det enkelte bruks driftsgrunnlag, og generell målsetting om økt matproduksjon bør ikke gi grunnlag for dispensasjon. Hvis det likevel åpnes for dispensasjon bør terskelen være høy. Miljødirektoratet vil her antyde noen momenter vi mener er sentrale i vurderingen av dispensasjonssøknader.
I vurderingen av en dispensasjonssøknad bør det gjøres en helhetlig vurdering av søkers tilgang til jordbruksareal, og forvaltningen av de jordbruksarealer søker er ansvarlig for på søknadstidspunktet. Dersom søker har arealer som ligger brakk og ute av drift, kan det være hensiktsmessig å ta i bruk disse arealene i stedet for å dyrke opp myr. Det bør også vurderes hvorvidt det er tilgjengelige jordbruksarealer, enten i eller ute av drift, som kan leies fra andre, i stedet for å dyrke opp myr. Ved vurdering av både brakklagte arealer og potensielle leiearealer må naturverdier tas i betraktning, slik at viktig naturmangfold ikke forringes ved slike løsninger.
I og med at formålet med nydyrking er å øke matproduksjonen, bør det også vurderes om matproduksjonen kan økes på eksisterende jordbruksarealer i stedet for å øke jordbruksarealene gjennom nydyrking av myr. Herunder bør det vurderes hvorvidt endring i driften av eksisterende jordbruksarealer kan gi økt produksjon. Det kan i noen tilfeller være mer hensiktsmessig å for eksempel forbedre dreneringen på eksisterende fulldyrket mark slik at dyrkingsforholdene bedres. Her må mulige økte utslipp av klimagasser og effekter på naturverdier fra intensivering av driften også vurderes.
Ved vurdering av disposisjonssøknader bør det gjøres en helhetlig vurdering der følgende forhold vektlegges:
Vi vil påpeke at en opprydning av dagens situasjon med utbredt bruk av leiejord trolig vil kunne minske behovet for nydyrking, og imøteser at landbrukssektoren tar tak i denne problematikken.
Miljødirektoratet ønsker også å påpeke at forbudet på høring kun omfatter grøfting av myr til nydyrking, og ikke grøfting av myr til andre formål. Det er viktig at forbudet mot nydyrking av myr følges opp med en generell veileder til forvaltning av myr, uavhengig av formål.
Klima i Norge 2100, Hanssen-Bauer, I., Førland, E.J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje , A, Nilsen, J.E.Ø., Sandven, S., Sandø, A.B., Sorteberg, A. & Ådlandsvik, B. 2015. Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report no 2/2015.
NIBIO (2016), Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr, NIBIO rapport 2 (43) 2016
NIBIO (2017), Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor, NIBIO rapport 3 (85) 2017
NIR (2017), Greenhouse Gas Emissions 1990-2015, National Inventory Report (NIR), M-724, http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/April-2017/Greenhouse-Gas-Emissions-1990-2015-National-Inventory-Report/
I vurderingen av en dispensasjonssøknad bør det gjøres en helhetlig vurdering av søkers tilgang til jordbruksareal, og forvaltningen av de jordbruksarealer søker er ansvarlig for på søknadstidspunktet. Dersom søker har arealer som ligger brakk og ute av drift, kan det være hensiktsmessig å ta i bruk disse arealene i stedet for å dyrke opp myr. Det bør også vurderes hvorvidt det er tilgjengelige jordbruksarealer, enten i eller ute av drift, som kan leies fra andre, i stedet for å dyrke opp myr. Ved vurdering av både brakklagte arealer og potensielle leiearealer må naturverdier tas i betraktning, slik at viktig naturmangfold ikke forringes ved slike løsninger.
I og med at formålet med nydyrking er å øke matproduksjonen, bør det også vurderes om matproduksjonen kan økes på eksisterende jordbruksarealer i stedet for å øke jordbruksarealene gjennom nydyrking av myr. Herunder bør det vurderes hvorvidt endring i driften av eksisterende jordbruksarealer kan gi økt produksjon. Det kan i noen tilfeller være mer hensiktsmessig å for eksempel forbedre dreneringen på eksisterende fulldyrket mark slik at dyrkingsforholdene bedres. Her må mulige økte utslipp av klimagasser og effekter på naturverdier fra intensivering av driften også vurderes.
Ved vurdering av disposisjonssøknader bør det gjøres en helhetlig vurdering der følgende forhold vektlegges:
Vi vil påpeke at en opprydning av dagens situasjon med utbredt bruk av leiejord trolig vil kunne minske behovet for nydyrking, og imøteser at landbrukssektoren tar tak i denne problematikken.
Miljødirektoratet ønsker også å påpeke at forbudet på høring kun omfatter grøfting av myr til nydyrking, og ikke grøfting av myr til andre formål. Det er viktig at forbudet mot nydyrking av myr følges opp med en generell veileder til forvaltning av myr, uavhengig av formål.
Klima i Norge 2100, Hanssen-Bauer, I., Førland, E.J., Haddeland, I., Hisdal, H., Mayer, S., Nesje , A, Nilsen, J.E.Ø., Sandven, S., Sandø, A.B., Sorteberg, A. & Ådlandsvik, B. 2015. Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report no 2/2015.
NIBIO (2016), Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr, NIBIO rapport 2 (43) 2016
NIBIO (2017), Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor, NIBIO rapport 3 (85) 2017
NIR (2017), Greenhouse Gas Emissions 1990-2015, National Inventory Report (NIR), M-724, http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/April-2017/Greenhouse-Gas-Emissions-1990-2015-National-Inventory-Report/