Norges Bygdeungdomslag sitt høringsinnspill Dato: 11.10.2017 Svartype: Med merknad Norges Bygdeungdomslag sitt høringsinnspill til endring i reglene om nydyrking og forbud mot nydyrking av myr Norges Bygdeungdomslag (NBU) viser til høringsbrev om endring i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av jord. Innledning NBU mener at alle sektorer, inkludert jordbruket, skal bidra til å redusere utslipp. I jordbruket gjøres det allerede betydelig innsats for å redusere utslipp. Videre mener NBU at utslippskutt fra matproduksjonen, der vi utnytter fornybare ressurser (som gras) til å produsere mat, ikke er her vi skal gjøre de største utslippskuttene. Matproduksjon er en del av den grønne fornybare framtiden, på samme måte som skogen og fisken. Derfor stiller vi oss kritisk til et forbud for nydyrking av myr, der bønder som som vil øke driftsarealet sitt for å dyrke mat til befolkningen blir påvirket. Vi stiller oss òg bak Norsk Landbruksrådgivning (NLR) sitt innspill om at å kutte utslipp er et nasjonalt ansvar og et forbud mot nydyrking av myr vil overføre dette ansvaret over til de som er avhengig av nye arealer for å øke eller opprettholde driftsarealet sitt. NBU stiller seg kritisk til forutsetningene i NIBIOs rapport NBU støtter ikke forutsetningene til NIBIOs rapport om at det vil bli mindre behov for grasarealer og at avdråtten per ku skal øke. Det vil gjøre oss mer avhengig av importerte fôrråvarer. Vi ser en økende interesse for soyaen som brukes til husdyrfôr blant forbrukere og miljøorganisasjoner. Det globale klimaaspektet er heller ikke tilstede når forutsetningen for et generelt forbud mot nydyrking av myr begrunnes ut fra klimahensyn. Å øke avdråtten på importerte forråvarer vil ha negativ effekt på klimautslipp globalt sett enn så lenge disse må transporteres fra andre kontinenter til Norge. Internasjonal transport er unntatt Paris-avtalen fra 2015 og er derfor ikke forpliktet til å redusere sine utslipp. NBU mener at Norge derfor må bidra til å holde utslippene fra internasjonal transport nede i matproduksjonen når vi kan utnytte egne arealressurser. Det å flytte utslipp fra egen matproduksjon og over til internasjonal transport stiller NBU seg sterkt kritisk til. Det er òg å bevege seg bort fra målet om økt matproduksjon på norske ressurser. Videre stiller vi oss kritisk til NIBIOs forutsetning om at kostholdet vil legges om i form av mindre storfekjøtt, til mer svin- og fjørfekjøtt. Selv om svin- og fjørfekjøtt har mindre metanutslipp, ser vi at forbrukere, interesse- og miljøorganisasjoner (som Attac Norge, Latin-Amerikagruppene Natur og Ungdom, Spire) fremmer drøvtyggere som det mest bærekraftige kjøttet. Dersom dette er et syn som får forankring hos forbrukerne kan vi se en utvikling som går stikk motsatt vei av det NIBIO ser for seg. Det er òg viktig at vi produserer mat i tråd med FNs anbefalinger - som er at alle land må sikre mat til egen befolkning og det skal baseres på lokalt ressursgrunnlag. Norge er et grasland og vi bør legge opp til en produksjon som benytter seg av graset, nemlig kjøtt- og melkeproduksjon på drøvtyggere. God agronomi er det som må priorities Andelen leiejord er høy. NLR skriver i sitt innspill at andelen er ca 50 prosent. Vi stiller oss bak NLRs innspill om at leiejord langt unna hovedbruket gjør det krevende å opprettholde god agronomi. NBU mener at god agronomi er del av løsninga på utslippskutt i jordbruket. Det er derfor heller her vi må putte inn ressurser når vi diskuterer utslippskutt fra matproduksjonen. Vi mener veien å gå er et kompetansekrav i jordbruket der unge bondespirer kan lære seg å drifte jord som lagrer mest mulig karbon, fôre dyra slik at de slipper ut minst mulig klimagasser, fôre dyra på mest mulig lokale fôrressurser for å redusere transport og håndtere gjødsel på en god måte. Vi trenger strenge restriksjoner på nedbygging av matjord Matjorda dannes så sakte at den ikke defineres som en fornybar ressurs. Derfor må vi ta vare på matjorda der den ligger. Spesielt i møte med klimaendringer, politisk ustabile tider og befolkningsøkning. Jordvern er et viktig matvarebredskapstiltak. Dersom vi befinner oss i en situasjon der matjord bygges ned må et areal som minimum tilsvarer nedbyggingsarealet frigis til dyrking, som også inkluderer myr. Dersom vi ikke bygger ned eksisterende matjord vil det svekke incentiver for å nydyrke myr. Vi foreslår derfor at en streng politikk mot nedbygging av matjord heller skal prioriteres framfor et generelt forbud mot nydyrking av myr. Konklusjon Nåværende forskrift er allerede med på å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar vare på natur- og kulturlandskap, hvor biologisk mangfold, kulturlandskap og landskapsbildet er vektlagt. Vi mener at utslippskutt i jordbruket skal tas på en måte som er med på å oppfylle målet om økt matproduksjon på norske ressurser. Norges bygdeungdomslag går derfor imot et generelt forbud mot nydyrking av myr. Oslo, 11. Oktober 2017 For Norges Bygdeungdomslag Torstein Klev, nestleder Kathrine Kinn, rådgiver Vedlegg Norges Bygdeungdomslag sitt høringsinnspill til endring i reglene om nydyrking og forbud mot nydyrking av myr.pdf Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen
