Påtaleanalysen Dato: 29.09.2017 Svartype: Med merknad Statsadvokatenes forening 27. september 2017 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 0030 Oslo regjeringen.no HØRING – NOU 2017:5 EN PÅTALEMYNDIGHET FOR FREMTIDEN - PÅTALEANALYSEN Vi viser til departementets høringsbrev av 05.05.2017, med frist til 01.10.2017. Innledning Statsadvokatenes forening er tilknyttet Juristforbundet og har over 100 statsadvokater som medlemmer. Riksadvokaten og det samlede statsadvokatkorps omtales som Den høyere påtalemyndighet, men noen av statsadvokatene hører administrativt inn under Økokrim. Det er særlig to punkter som vi ønsker å gi bemerkninger til. Det er for det første embetsleders omgjøring- og instruksjonsadgang, og spørsmålet om en bør sentralisere statsadvokatene i seks regionale embeter. Videre vil vi kommentere enkelte av tiltakene skissert i kap. 15. Kapittel 2.8.3 Instruksjonsadgang på individnivå Vi kan ikke se at det er behov for en slik lovfesting av embetsleders instruksjonsadgang. For ikke å rokke ved den enkelte statsadvokats uavhengighet mener vi at embetsleders prerogativer i fordelingsadgangen av nye saker tilfredsstiller embetsleders behov for å påvirke hvem på embetet som skal behandle saken. Vil et slikt pålegg fra embetsleder måtte forståes dit hen at pålegget også gjelder ved iretteføringen? I så fall vil pålegget kunne komme i konflikt med både straffeprosessloven §§ 254 og 304. Dersom embetsleder er uenig med en av statsadvokatene på embetet, så vil muligheten for å be riksadvokaten om å kalle inn saken være en tilfredsstillende sikkerhetsventil. En slik regel vil også få kunne få konsekvenser for embetsleders arbeidssituasjon. Det fremstår som urealistisk at embetsleder skal ha full oversikt over samtlige saker som innkommer embetet. Dersom omgjørings- og instruksjonsadgang innføres, vil unnlatelse av å instruere i enkeltsaker medføre konsekvenser for embetsleder? Ved de regionale embetene har den oppfatning som Høyesterett la til grunn i sin kjennelse 23. januar 2002 vedrørende ØKOKRIM, vært rådende, nemlig at embetsleder ikke har instruksjonsmyndighet. Vi kan ikke se at det er behov for en slik regel. Kapittel 10.3 Påtalemyndigheten i politiet Utvalget anbefaler i pkt. 10.3 at politijuristene organiseres i egen påtaleavdeling, men sitter fysisk spredt, også helt eller delvis stedsplassert i etterforskingsmiljøet. Vi er av den oppfatning at for å sikre en god, forsvarlig og integrert påtale i politiet, kan fysisk samlokasjon sammen med et nært og godt samarbeid med etterforskingsmiljøet være avgjørende og nødvendig. Kapittel 12.3 Riksadvokaten Riksadvokaten har hjemmel selv til å vurdere delegasjon av flere saksområder, og således frigjøre ressurser. Vi ser likevel at oppgavene ved riksadvokatembetet blir flere og mer omfattende, og at det er behov for styrking av embetet ved tilførsel av flere ressurser. Kapittel 12.4 Statsadvokatene 12.4.5 Hvordan skape handlingsrom til en forsterket og utvidet fagledelse? Vi er av den klare oppfatning at det er behovet for mer ressurser i form av flere statsadvokater, som vil være den beste løsningen for å styrke fagledelsen. Vi mener det er uvisst og usikkert hvor mye effekt det vil ha å avlaste statsadvokatembetene "i noen grad" med enkeltsakene. Hvor mye tid en slik uspesifisert avlastning vil generere for den enkelte statsadvokat kan synes marginal. Politireformen vil føre til en mer spesialisert påtalemyndighet i politiet og at embetene bør være store nok/ha tilstrekkelig kapasitet til å sitte med tilsvarende spisset kompetanse. Dette er en betingelse både for at vi skal være reelle bidragsytere kompetansemessig, og for at vi skal ha troverdighet i rollen som fagledere. Tilbakemeldinger fra embetene er at det er nødvendig med økt ressurstilførsel på statsadvokatnivå dersom vår rolle skal redefineres. 12.4.6 Bør antallet statsadvokatembeter reduseres? Statsadvokatenes organisering ble som kjent på nytt vurdert i forbindelse med Nærpolitireformen. I brev av 07.04.2017 fra Riksadvokaten til Justisdepartementet anbefalte Riksadvokaten en løsning der embetene måtte endres i tråd med de nye politidistriktenes grenser. Dette beskrives som en minimumsløsning kun med den nødvendige tilpasning til Nærpolitireformen. Når utvalget viser til på side 162 at dette muligens skyldes lange leiekontrakter, stillingsvern og økonomiske konsekvenser, vil vi understreke at bildet er mer nyansert enn som så. Det må her understrekes at de små embetene vi har i dag, er meget velfungerende embeter, og at dette også var en del av grunnlagsmaterialet i vurderingen i forbindelse med Nærpolitireformen. Noen embeter stiller seg positive til sammenslåing av embeter, og at dette vil styrke muligheten for bedre fagledelse. På den andre siden er det vist til flere omstendigheter som taler mot en redusering av antall embeter. Det er blant annet anført: større geografiske avstander valg av kontorsted mangel på tilstrekkelig nærhet og kjennskap til politiet/påtalemyndighet i den aktuelle regionen mangel på tilstrekkelig nærhet og kjennskap til øvrige samarbeidspartnere som domstoler i den aktuelle regionen praktisk og økonomisk utfordringer ved lengre reiseavstander til domstolene flytting av sivilt ansatte stillingsvern hos statsadvokatene Utvalgets anbefaling om at et statsadvokatembete bør ha to politidistrikter å forholde seg til, synes lite begrunnet. Vi ser også til at landets någjeldende politidistrikter er sammenslåtte politidistrikter fra flere omorganiseringer, og at erfaringer fra dette vil gi statsadvokatene en fordel i et komparativt perspektiv. Det er for oss viktig å ivareta saksbehandlingen og aktoratene, for det er også dette som gjør oss til bedre fagpersoner. Tiltaket må derfor være økte ressurser til statsadvokatene. Påtaleanalyseutvalget viser til på side 189 at statsadvokatene bør kunne overlate flere saker enn i dag til politijuristene. Mange embeter har allerede i dag en høy andel av aktoroppnevnelser. Vi har også en helt ny brukerundersøkelse av 03.07.2017 som Riksadvokaten iverksatte opp mot landets tingrettsdommere og lagdommere. Tilbakemeldingen fra flere av dommerne var at statsadvokatene måtte være langt mer tilbakeholdne med å oppnevne politiaktorer. Kommentarer til enkelte av tiltakene Tiltak 1 – Definisjon av Påtalemyndighetens samfunnsoppdrag Vi er av den oppfatning at vårt samfunnsoppdrag er å være en påtalemyndighet som aktivt bidrar i prioriteringsspørsmål, utøver en løpende fagledelse og engasjerer oss i politiets virksomhet og utvikling, i tillegg til saksbehandling og aktorering. Ut i fra dette slutter vi oss til Påtaleanalyseutvalgets vurdering om at da er kapasitetssituasjonen på nasjonalt nivå utilstrekkelig. Tiltaket må derfor være økte ressurser til statsadvokatembetene. Tiltak 2 – Kompetanse Vi slutter oss til behovet for et økt kompetansenivå, og er ikke fremmed for at også dette bør følge det to-sporede system. Dette vil selvfølgelig bero på en betydelig styrking av Riksadvokatembetet. En ser for seg at Riksadvokaten vil kunne være ansvarlig for kompetansehevingen, men at det både kan benyttes eksterne krefter og lokaliteter til dette. Tiltak 3 – Økt stabskraft ved Riksadvokatembetet Vi er enig i at riksadvokatnivået må styrkes for å kunne dekke alle gjøremål som forventes. Riksadvokaten har flere ganger påpekt at også behandling av enkeltsaker har vært viktig for embetet for å kunne få en bedre oversikt over kriminalitetsbildet og kvaliteten i etterforskingen og på påtalesiden. Vi ser de samme argumenter gjelder for statsadvokatene overfor politiet. Tiltak 4 – En mer fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene Vi er av den oppfatning at forslaget til ny straffeprosesslov § 2-11 (4) gir tilstrekkelig grunnlag til å la Riksadvokaten selv vurdere sitt behov for delegasjon. Tiltak 6 – En redefinering av statsadvokatrollen Ansvaret og oppgavene for statsadvokatene er allmenn kjent, men ønsket og behovet for styrket fagledelse bør formaliseres og systematiseres i større grad. Embetene gir en unison tilbakemelding på at vi må ivareta enkeltsaksbehandlingen og legge stor vekt på aktorollen. Vi ser imidlertid ikke behov for profesjonalisering av embetslederrollen. Tiltak 7 – En styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelsen Med en mer rendyrking av ansvaret for fagledelse, et godt samarbeid på tvers av embetene, og med den kompetanse som blant annet Oslo statsadvokatembete sitter inne med, er en trygg på at fagledelsen blir styrket på en god måte. Tiltak 8 – Handlingsrom for økt fagledelse Det er åpenbart behov for ytterligere ressurser for å kunne gi handlingsrom for økt fagledelse. Tilbakemeldingene fra embetene viser klart at ivaretagelse av enkeltsaksbehandlingen er viktig. Tiltak 9 – En reduksjon i antall statsadvokatembeter og opprettelse av faglederstillinger En reduksjon i antall embeter med det parameter at hvert embete skal ha to politidistrikter å forholde seg til er ikke tilstrekkelig begrunnet. Større embeter vil kunne gi mer rom for fagledelse, og dette må skje via økte ressurser. Tiltak 10 – Statsadvokatenes rolle i påtalejuristenes ansettelses – og karriereløp Vi ønsker å ha en reell rolle i ansettelser av politijurister. Det bør utvikles rutiner for dette både lokalt og regionalt. Tiltak 11 – En klargjøring av påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskingen Som følge av etterforskingsløftet, har det nå blitt mer konkretisert hva som kreves av påtalejuristen. Det å drive aktiv ledelse bygger på trening og erfaring, samt gode systemer for rekruttering, opplæring, fadderordninger, hospiteringer mv. Tiltak 12 – En ressurstilførsel til påtalemyndigheten i politiet Det er viktig at påtalemyndigheten i politiet blir styrket, og at politimesteren innenfor sin styringsrett også ansetter jurister. Jourordningene har krevd at påtalejuristene også følger turnus med påfølgende fridager. Større politidistrikter har ført til, og vil føre til, at flere får et lederansvar og fritak fra hele eller deler av portefølgen. Det er påkrevd at dette dekkes opp av nye friske stillinger som politijurister. Tiltak 13 – Nye stillingskategorier i påtalemyndigheten i politiet Det er nå viktig at de nye politidistriktene får etablert seg. Ved overgangen til større politidistrikt, har det nå blitt en større mulighet for søke seg videre til lederstillinger eller å velge fagsporet. Flere stillinger med spesielt fagansvar har blitt etablert, og vi ser ikke behov for noen ytterligere endring av dette nå. Tiltak 14 – Merkantil støtte Den merkantile støtte til påtalejuristene i politiet bør styrkes. At politijuristene må kopiere saker selv og gjøre andre kontoroppgaver, er sløsing av kostbar ressurs. Unni Sandøy Ingvild Thorn Nordheim Kopi: Riksadvokaten Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
