HØRING NOU 2017 5 EN PÅTALEMYNDIGHET FOR FREMTIDEN Dato: 22.09.2017 Svartype: Med merknad Det kongelige justis- og beredskapsdepartement DERES REF.: 15/3783 VÅR REF.: DATO: 18. september 2017 HØRING – NOU 2017:5 EN PÅTALEMYNDIGHET FOR FREMTIDEN Innledende bemerkninger Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter ønsker innledningsvis å bemerke at det var naturlig og nødvendig at man i forlengelsen av Prop. 61 LS (2014 – 2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) også igangsatte arbeidet med en vurdering av påtalemyndigheten som en helhet. Som det fremgår av Innst. 306 S (2014- 2015) gjelder dette med tanke på påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse i et nåtids perspektiv, men det er også maktpåliggende at vurderingen er tilstrekkelig fremtidsrettet i et forsøk på å avhjelpe de forbedringsområdene som avdekkes. Det er som kjent et overordnet mål for påtalemyndigheten – og politiet – at man bidrar til å redusere kriminaliteten i Norge gjennom en målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som dette skjer gjennom et arbeid med høy kvalitet som ivaretar borgernes rettsikkerhet under politiets etterforskning og iretteføring av straffesaker for domstolene. Dermed er politiet og påtalemyndigheten uløselig sammenknyttet i sitt samfunnsoppdrag, og en endring av den ene etaten kan utløse tilsvarende endringsbehov hos den andre. Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter presiserer derfor at man i tillegg til å se påtalemyndigheten som en helhet – fra påtalemyndigheten i politiet til Riksadvokatembetet – må se politiet og påtalemyndigheten som en helhet. Dette gjelder spørsmål om kapasitet, kompetanse og fordeling av tilgjengelige ressurser, og ved iverksettelse av tiltak direkte rettet mot den ene etaten må man følgelig alltid ha virkninger hos den andre etaten for øyet. Generelt om utredningen og høringsuttalelsen 2.1 Generelt om utredningen Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter stiller seg i utgangspunktet meget positive til Påtaleanalyseutvalget (heretter utvalget) sine konklusjoner, både hva gjelder deres generelle redegjørelser i bl.a. kapittel 7 – 13 og utvalgets skisserte tiltak i punkt 15.2. Utredningen er i tråd med tidligere vurderinger av påtalemyndigheten i Fosheim-utvalget fra 2001 og Fornebu-utvalget fra 2010, samt fra nyere utredninger som Femmeranalysen fra 2015 og Handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet fra 2016 (med det etterfølgende prosjektet Etterforskningsløftet initiert av Politidirektoratet). Den omstendighet at vurderingen av påtalemyndigheten – både hva gjelder å styrke statsadvokatenes rolle som fagledere for politiet og økt stabskraft hos Riksadvokatembetet – i det vesentligste er tilsvarende i 2017 som den var i 2001, gir en klar indikasjon på at tiden nå er inne for å iverksette utviklingstiltak for påtalemyndigheten. Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er av den oppfatning at dette underbygger utvalgets anbefalinger om at tiltakene i punkt 15.2 ikke bør vurderes enkeltvis, men faktisk gjennomføres helhetlig og samlet. Riksadvokaten er leder av påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 56 annet ledd, og i utredningen deles riksadvokatens ansvar og oppgaveutførelse inn i funksjonsområdene " etatsledelse, fagledelse, straffesaksbehandling og utadrettet virksomhet " (utredningens pkt. 12.3.1, s. 182). Som nevnt er Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter av den oppfatning at det er nødvendig med utviklingstiltak for påtalemyndigheten som en helhet, og noen av disse burde gjennomføres rimelig umiddelbart. Vi deler derfor utvalgets syn om at utviklingsarbeidet bør starte med en omgående etablering av den overordnede strukturen, herunder styrkingen av Riksadvokatembetet, slik at den sentrale ledelsen er dimensjonert for å gjennomføre styringen/planleggingen, oppfølgningen og koordineringen av tiltakene. Videre er det av betydning at det blir tatt tilstrekkelig høyde for de økonomiske konsekvensene ved implementeringen av tiltakene, og at dette undergis en fullverdig analyse. Dette da prosessen trolig vil synliggjøres først ved dens utgifter, og deretter, etter implementeringen, vil en få synliggjort dens fordeler og direkte/indirekte besparelser i form av bl.a. økt effektivitet og kvalitet i straffesaksbehandlingen. 2.2 Høringsuttalelsen Som nevnt er Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter meget positive til utvalgets foreslått tiltak, samt de bakenforliggende redegjørelsene omkring hvorfor man behøver å foreta forbedringer og endringer av påtalemyndigheten. I det følgende vil vår høringsuttalelse etterkomme departementets anmodning om å vurdere de enkelte tiltakene og angi prioritering av de tiltak som burde iverksettes omgående. Dog presiseres det igjen at vi – som utvalget – anser det nødvendig at tiltakene ses samlet og ikke gjennomføres fragmentarisk. I våre nedenstående kommentarer viser vi derfor til den gjensidige sammenhengen mellom forskjellige tiltak, der dette anses viktig å framheve. Foreslåtte tiltak i utredningens punkt 15.2 3.1 Påtalemyndighetens samfunnsoppdrag Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter tiltrer forslaget om at det i ) er hensiktsmessig å etablere en omforent definisjon av påtalemyndighetens samfunnsoppdrag og ii ) tiltrer utvalgets forslag til definisjon. Definisjonen vil forhåpentligvis bidra til å synliggjøre påtalemyndighetens overordnede ansvar for straffesaksbehandlingen og at dette ansvaret skal utøves i samråd og fortløpende samarbeid med politiet. 3.2 Kompetanse Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget i at dagens kompetansetilbud til høyere påtalemyndighet ikke er tilstrekkelig, jf. også tidligere utredninger i Fosheim-utvalget og Fornebu-utvalget omkring dette. En ensartet og adekvat kompetansevirksomhet for statsadvokatene, og påtalemyndigheten i politiet, bør forankres sentralt hos Riksadvokatembetet. Et slikt ansvar vil omfatte kartlegging av det til enhver tid dynamiske kompetansebehovet i påtalemyndigheten, samt overordnet planlegging og organisering av selve innholdet i kompetansestrategiene som presenteres på kurs o.l. Dog vil det nok være hensiktsmessig at selve gjennomføringen av den fastsatte kompetanseutviklingen delegeres til det enkelte politidistrikt og statsadvokatembete. Her vil også Politihøyskolen kunne spille en aktiv rolle, samt at det fremstår fornuftig at man har økt oppmerksomhet på politietatskompetanse for bl.a. å styrke forståelsen og samarbeidet mellom påtalemyndigheten og politiet. Imidlertid presiseres at et altomfattende kompetanseansvar forankret hos Riksadvokatembetet antas å kreve meget stor kapasitet ved embetet og dermed også en stor ressurstilførsel. Utvalget synes å konkludere med at det i første omgang er et minimumsbehov for en reell tilførsel av 14 personer til embetet, hvorav 3 stillinger er tiltenkt kompetanseutvikling (utredningens pkt. 12.3.8, s. 191). Vi minner om at kompetansehevende tiltak kun er ett av flere ansvarsområder som utvalget tenker tillagt Riksadvokatembetet, at det per 30. september 2016 var ansatt 679 påtalejurister i politiet og at det i tillegg må hensyntas antallet statsadvokater i de regionale embetene og Økokrim. I alle tilfelle bør deltagelse på de kompetansehevende tiltakene som iverksettes, være obligatorisk for politijurister og statsadvokater. Dette som følge av at vi erfaringsmessig opplever at f.eks. kurs og seminarer, som bl.a. eksemplifisert i utredningens pkt. 9.7, kan være vanskelig å få deltatt på siden det kolliderer med andre presserende gjøremål i statsadvokatenes arbeidshverdag. For statsadvokatene kan man i den sammenheng se hen til hvilke obligatoriske krav som stilles til advokater som er medlemmer av Advokatforeningen (80 timer etterutdanning i løpet av en femårsperiode) og for påtalejurister i politiet vil det beskrevne kompetansearbeidet i Sverige kunne fungere som et utgangspunkt for både det innledende og videreutviklende kompetansearbeidet (utredningens pkt. 9.10). En sentralt styrt kompetanseutvikling har nær sammenheng med gjennomføringen av utredningens tiltak nummer 3, 4, 6 – 8, 11, 12 og 18 (se høringsuttalelsens pkt. 3.3, 3.4, 3.6 – 3.8, 3.11, 3.12 og 3.18). 3.3 Økt stabskraft ved Riksadvokatembetet Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget i at samfunnsutviklingen og herav flere av de foreslåtte tiltakene må medføre økt stabskraft hos Riksadvokatembetet, og vi er av den oppfatning at dette tiltaket bør effektueres først. De fleste av de foreslåtte tiltakene fordrer et Riksadvokatembete som er dimensjonert for å planlegge, koordinere og følge opp de nødvendige endringene i påtalemyndigheten. Dette for å sikre en ensartet og effektiv implementering hos statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet i et nåtidsperspektiv, men også for å sette riksadvokaten i stand til å være en kontinuerlig premissgiver for påtalemyndighetens fremtidige strategi– og utviklingsarbeid. Dette bør riksadvokaten være, som lovfestet leder av påtalemyndigheten, og vil i tillegg gjelde for ansvarsområder som fag- og etatsledelse, HR og rettsutvikling. Vi anser det svært viktig at den enkelte embetsleder deltar i større grad i strategisk virksomhet i samarbeid med riksadvokatembetet (og ledelsen ved politidistriktene), som en del av opprettelsen av et lederkollegium i påtalemyndigheten for bl.a. å forenkle og forbedre den strategiske styringen av påtalemyndigheten, forenkle informasjons- og kommunikasjonsstrømmen i etaten og etablere en strategisk rettsutvikling. Dette forutsetter at Riksadvokatembetet har tilstrekkelig stabskraft, noe som p.t. ikke er tilfelle. Det er en mangel ved dagens situasjon at det ikke eksisterer en sentral HR-avdeling for den høyere påtalemyndighet. Personal- og administrasjonsarbeid er krevende, både hva gjelder tid og kompetanse. Dersom det etableres en sentral avdeling som håndterer disse arbeidsoppgavene for den høyere påtalemyndighet, vil dette avlaste embetene. En slik støttefunksjon ser man gjerne i andre offentlige og private organisasjoner på tilsvarende størrelse som den høyere påtalemyndigheten, og grunnen til dette antas å være at det bl.a. effektiviserer og frigjør tid til andre viktige gjøremål. Tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende for en sentral støttefunksjon for økonomi- og regnskap, som innehar tilstrekkelig kompetanse til å veilede innen nevnte områder, samt en sentralisert IKT-støtte, jf. høringsuttalelsens pkt. 3.16. Et sentralt styrt arbeid med rettsutvikling er vi også svært positive til, og det anses påkrevd som en del av utviklingen av kompetansen og styrkingen av fagledelsen i den høyere påtalemyndighet. Rettsutvikling er, og bør være, en integrert del av den høyere påtalemyndighetens samfunnsoppdrag. Imidlertid kunne dette kommet tydeligere til uttrykk gjennom sentralt utarbeidede dokumenter som f.eks. en kontinuerlig oppdatering av påtaledirektiv for samtlige påtalejurister i politiet (etter samme modell som Oslo statsadvokatembeter anvender i sin region) for å sikre en kvalitativt god og ensartet påtalepraksis, samt å kartlegge særskilte rettslige spørsmål/rettsområder som ønskes avklart i domstolene (se hen til hvordan dette administreres av Riksåklageren i Sverige, jf. utredningens pkt. 11.2.3). Dette arbeidet bør være forankret hos Riksadvokatembetet, men flere av de praktiske oppgavene kan utføres av statsadvokatembetene. Videre mener vi at økt stabskraft vil legge til rette for at Riksadvokatembetet faktisk får den sentrale rollen for det nødvendige kompetansearbeidet i påtalemyndigheten. Kompetansearbeidet er en forutsetning for en mer strømlinjeformet etat ved at man bl.a. kan åpne for en fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten/statsadvokatene/politijuristene og dermed gi et større handlingsrom til statsadvokatenes fagledelse av politijuristene. Gevinsten av statsadvokatenes fagledelse vil være en mer robust, effektiv og kvalitetsbevisst påtalemyndighet i politiet, og dette vil igjen kunne føre til bl.a. besparelser for det offentlige. Dette illustrerer hvordan tiltakene har en indre sammenheng, og må vurderes samlet. Det påpekes at arbeidet med å utarbeide strategiske og konkrete planer for fagledelse er tidkrevende, særlig for de mindre statsadvokatembetene. Oslo statsadvokatembeter har allerede utarbeidet gode rutiner og planer for inspeksjon/tilsynsdelen av fagledelsen. Dette arbeidet vil kunne være et godt utgangspunkt for Riksadvokatembetets utforming av planer for samtlige av embetene. Dette gjelder f.eks. såkalte bestillingsbrev til politidistriktene, som vil bidra til å sikre en noenlunde lik gjennomføring av inspeksjoner og tilsyn av politiet. Dersom inspeksjoner og tilsyn av det enkelte politidistrikt gjennomføres mer likt, vil man også få et bedre grunnlag til å foreta komparative analyser og identifisere potensielle utbedringsområder på tvers av politidistrikt/regioner. 3.4 En mer fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er av den klare oppfatning at dersom den høyere påtalemyndighet skal ha en reell mulighet til å øke sin fagledelse – noe vi mener den bør – må det samtidig frigjøres tid til dette. Ved å flytte påtalekompetanse nedover til påtalemyndigheten i politiet, gjennom en aktiv bruk av delegasjonshjemlene som er skissert i Straffeprosessutvalgets utkast § 2-11 (4), og at aktoratet utføres av politijuristen, gjennom en mer vidtgående endring av straffeprosessloven § 76 tredje ledd enn den som følger av Straffeprosessutvalgets utkast § 2-12 (2) og (3), vil det naturlignok frigjøre tid til å profesjonalisere fagledelsen hos statsadvokatene. Tilsvarende vil det nok hos Riksadvokatembetet, idet man delegerer påtalekompetansen til statsadvokatene, frigjøre kapasitet til å følge opp strategi– og utviklingsarbeid, fag- og etatsledelse, HR og rettsutvikling. Likevel er det i sær to hensyn som må ivaretas ved en aktiv bruk av delegasjonshjemmelen, nemlig i ) at det foreligger en adekvat fagkompetanse hos den/de av påtalejuristene det blir aktuelt å delegere påtalekompetansen til og at ii ) den høyere påtalemyndighet foretar systematiske kvalitetssikring og kontroll av straffesaksbehandlingen i politiet. Førstnevnte – adekvat fagkompetanse hos politiet – gjelder både de faglige/praktiske egenskapene som kreves for å foreta riktige og kvalitativt gode påtaleavgjørelser samt opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å aktorere straffesakene for domstolen. Dette kan oppnås ved at det kun er særskilt utvalgte politijurister man delegerer til, og må ses i nær sammenheng med høringsuttalelsen pkt. 3.2, 3.10 og 3.13. Altså vil det være naturlig å knytte en egen utvidet påtalekompetanse til stillingene politiadvokat 2 og/eller 3. Sistnevnte – en kvalitetssikring og kontroll av straffesaksbehandlingen – kan sikres ved at den høyere påtalemyndighet f.eks. delegerer en sakstype til påtalemyndigheten i politiet, for deretter følge disse sakstypene grundig opp på inspeksjoner og kontrollere at de blir behandlet med tilstrekkelig kvalitet. Videre kan det tenkes at statsadvokatene har en fortløpende dialog med domstolene, og ber om tilbakemeldinger på hvordan sakstypene har blitt håndtert av møtende aktor i retten. Dette må ses i nær sammenheng med høringsuttalelsen pkt. 3.6 – 3.9. Avslutningsvis understrekes at statsadvokatene fortsatt må behandle en rekke enkeltsaker, og dette begrunnes bl.a. i hensynet til egen faglig/praktisk straffesakskompetanse sammenholdt med sakenes alvor og/eller kompleksitet og legitimiteten til den høyere påtalemyndighet som bl.a. profesjonell fagleder. Dette omhandles nærmere under høringsuttalelsens pkt. 3.6. 3.5 Økt bruk av forskning i straffesaksbehandlingen Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter har ingen særskilte bemerkninger til dette tiltaket. 3.6 En redefinering av statsadvokatrollen Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget i at en beskrivelse av statsadvokatenes rolle bør være " fagledelse, hvorav en stor del består av enkeltsaksbehandling og aktorering ". Imidlertid mener vi ikke at dette nødvendigvis innebærer et " paradigmeskifte " for statsadvokatrollen, men at den tradisjonelle straffesaksbehandlingen fortsatt vil – og bør – utgjøre kjernen i statsadvokatenes ansvar og oppgaveutførelse. Det vises her til at tungtveiende rettssikkerhetshensyn tilsier at de alvorligste og mest kompliserte straffesaken også i fremtiden bør løftes ut av politiet til avgjørelse. Hvorvidt tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende for Riksadvokatembetets oppgaveportefølje, går vi ikke nærmere inn på her. Det legges til at vi heller ikke forstår utvalget dit hen at det er ønskelig med et de facto paradigmeskifte, til tross for at begrepet anvendes flere steder i utredningen, men at dette kun er et uttrykk for at det bør frigjøres mer tid for statsadvokatene til å kunne foreta en strategisk fagledelse. I utredningens pkt. 11.3.1 (s. 169) heter det at: Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige i ovennevnte beskrivelse, med den følge at fagledelsen endres til å bli en løpende, systematisk og sentralt forankret virksomhet ved siden av enkeltsaksbehandlingen og aktorering. Videre er vi enige i at embetslederrollen må profesjonaliseres for å kunne etterkomme nye krav og forventninger til hvordan statsadvokatene utøver sin virksomhet. Det er vår opplevelse at embetslederrollen utøves svært forskjellig i de regionale embetene. Det anses derfor viktig at embetesleder f.eks. gis anledning til å ha fokus på fagledelse og prioriterer gjennomføring av inspeksjoner, er en relevant samarbeidspartner for politimestrene, deltar på regelmessige dialogmøter med domstolene og understøtter en strategisk rettsutvikling i regionen og nasjonalt. 3.7 En styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelsen Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget i at det må foretas en videreutvikling og profesjonalisering av statsadvokatenes fagledelse. En slik styrking av fagledelsen anses som en av grunnforutsetningene for at man i det hele tatt skal gjennomføre flere av utvalgets foreslåtte tiltak. Det vises her særskilt til høringsuttalelsens pkt. 3.2, 3.4, 3.8 og 3.10. Vi mener at profesjonalisering av fagledelsen bør innebære at det arbeides aktiv og fortløpende med et strategisk planverk, og at man går vekk fra dagens situasjon der fagledelsen styres ut i fra det enkelte embetets interne prosesser som er avhengig av bl.a. stedlig ledelse og kapasitet. Det minnes om at de mindre regionale embetene ikke har den samme kapasiteten til å drive planlegging og utvikling av fagledelsen som f.eks. Oslo statsadvokatembeter, jf. høringsuttalelsen pkt. 3.3. Det er følgelig naturlig at det overordnede ansvaret for utarbeidelsen av et strategisk planverk, som igjen skal føre til en mer systematisk fagledelse, legges til Riksadvokatembetet. Begrepet fagledelse favner vidt, og bør også praktiseres deretter. Vi deler derfor utvalgets oppfatning om at det bør foretas en videreutvikling av fagledelsen, ved at den utvides til å inneholde mer enn det tradisjonelle tilsyns- og inspeksjonsarbeidet. Dette vil også ha nær sammenheng med statsadvokatenes rolle slik denne skisseres i høringsuttalelsens pkt. 3.2 og 3.3, og det vises for øvrig til Oslo statsadvokatembeters beskrivelse av sine fagledelsestiltak i utredningens pkt. 5.10.3 (s. 95 – 97). 3.8 Handlingsrom til økt fagledelse Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget i at et handlingsrom for statsadvokatene til å drive økt fagledelse trolig best skapes gjennom en reduksjon av enkeltsaksbehandling og aktorering, jf. høringsuttalelsens pkt. 3.4. Imidlertid er vi også av den oppfatning at det uavhengig av en reduksjon i antall statsadvokatembeter, bør tilføres én statsadvokatstilling, med særskilt ansvar for både regional og nasjonal utvikling av fagledelse (rene faglederstillinger), hos hvert av embetene. Dette da nettopp en slik øremerket stilling vil gjøre hvert embete mer robust og dimensjonert for å utføre en strategisk og systematisk fagledelse i regionen, og samtidig være i stand til å være et nasjonalt bindeledd mellom samtlige nivåer i etaten og kontaktpunkt overfor politiet. 3.9 En reduksjon i antall statsadvokatembeter og opprettelse av faglederstillinger Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige i utvalgets beveggrunn bak forslaget om en reduksjon i antall statsadvokatembeter, herunder at flere av de regionale embetene er både for små og sårbare til å kunne drive en økt fagledelse slik som f.eks. Oslo statsadvokatembeter gjør i dag. Større og mer robuste embeter vil være ubetinget positivt for utviklingen av et godt regionalt fagmiljø, og således ideelt med tanke på en styrket og profesjonalisert fagledelse. På den andre siden er det flere omstendigheter som kan tale i mot en redusering av antall statsadvokatembeter, og dette er bl.a.: Store geografiske avstander i de nye regionene, til deles meget store. Valg av kontorsted kan by på utfordringer (hvilke kriterier skal legges til grunn). Mangel på tilstrekkelig nærhet og kjennskap til politiet/påtalemyndighet i den aktuelle regionen. Mangel på tilstrekkelig nærhet og kjennskap til øvrige samarbeidspartnere (f.eks. domstolene) i den aktuelle regionen. Statsadvokatenes aktorering i forskjellige domstoler innenfor et stort geografisk område kan bli en praktisk utfordring (samt økonomisk). Flytting av sivilt ansatt / den kontorfaglige støtten. Stillingsvernet for statsadvokatene. Ovennevnte strekpunkter, som på ingen måte er uttømmende, indikerer at en reduksjon av antall statsadvokatembeter bør utredes grundig og følges opp i budsjettet med adekvate økonomiske bevilgninger til prosessen. I forlengelsen understrekes at vi er av den oppfatning at det uansett bør tilføres én statsadvokatstilling, med særskilt ansvar for både regional og nasjonal utvikling av fagledelse (rene faglederstillinger), hos hvert av embetene. Det vises her til høringsuttalelsens pkt. 3.8. Dette bør altså skje uavhengig av om det besluttes å redusere antall statsadvokatembeter til seks. 3.10 Statsadvokatenes rolle i påtalejuristenes ansettelse- og karriereløp Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige i utvalgets beveggrunn for forslag om at statsadvokatene bør ha en rolle i ansettelse- og karriereløp, men presiserer at dette vil være tidkrevende. Av ressurshensyn bør nok statsadvokatene derfor i utgangspunktet kun ha en rolle hva gjelder ansettelse/opprykk for påtalejurister som er tiltenkt en egen utvidet påtalekompetanse, jf. høringsuttalelsen pkt. 3.4. Ved vanlig ansettelser, og for opprykk e.l., til stillinger som ikke er tiltenkt en egen utvidet påtalekompetanse, fremstår det som unødvendig og for tidkrevende at statsadvokatene skal involveres. Hvordan statsadvokatenes rolle skal fungere i praksis, herunder om det f.eks. er å ha en funksjon i ansettelsesrådet lokalt, bør utredes nærmere. I alle tilfelle må grunntanken være at det foreligger en kvalitetssikring fra den høyere påtalemyndighet av påtalejurister man delegerer til, og f.eks. en obligatorisk hospitantordning i forkant av eventuell ansettelse vil da virke naturlig. 3.11 En klargjøring av påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskningen Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget at det synes å være et behov for en praktisk klargjøring av påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskningen. En rettslig avklaring synes det derimot ikke å være behov for, jf. påtaleinstruksen § 7-5. Vi deler utvalgets syn om at etterforskning har gått i " retning av økt reelt ansvar tillagt den politifaglige etterforskningslederen ", og hvilke betenkeligheter som har oppstått i kjølvannet av en slik utvikling (utredningens pkt. 5.4.2.6, s. 85 – 86). Av den grunn mener vi at politijuristene har behov for en klargjøring – økt kompetanse – både hva gjelder etatsforståelse og etterforskingsledelse. Erfaringsmessig, gjennom bl.a. inspeksjoner, vet vi at det er vanskelig for en nyansatt politijurist å lede erfarne etterforskere. Dette er også en naturlig konsekvens av at påtalejuristen som regel ikke selv har noen form for praktisk/formell kompetanse innen etterforskningsfaget. Videre vet vi at flere påtalejurister (særlig på generalistnivå) heller ikke har tid til å følge opp de sakene som er under etterforskning på grunn av at de håndterer et stort antall saker som blir oversendt som ferdig etterforsket fra etterforskerne. Det kan likevel tenkes at innføringen av Felles straffesakinntak (FSI) vil gjøre det enklere rent tidsmessig for politijuristene å følge opp de sakene de får inn i sin straffesaksportefølje, og som faktisk er under etterforskning. I alle tilfelle er det viktig å bevisstgjøre den enkelte påtalejurist, og etterforsker, om at det er effektiviserende og kvalitetsskapende at også påtalejuristen er delaktig i etterforskningen på et så tidlig stadium som mulig. Vi mener at dette vil bidra til å redusere lang saksbehandlingstid og/eller returnering til etterforsker for ytterligere etterforskingsskritt, og således unngå det tidkrevende arbeidet for både påtalejurist og etterforsker ved at saken må tas opp på nytt flere ganger. 3.12 En ressurstilførsel til påtalemyndigheten i politiet Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter mener det er åpenbart at det vil være behov for en styrking/ressurstilførsel til påtalemyndigheten i politiet. Vi begrunner dette med at vår erfaring tilsier at det nettopp er knapphet på ressurser som ofte gjør at politijuristene ikke følger opp sakene som er under etterforskning i tilstrekkelig grad, og må sammenholdes med en påtalejurist sin varierte oppgaveportefølje. I tillegg vil de nødvendige kompetansehevende tiltakene som nevnt under høringsuttalelsens pkt. 3.2 kreve både tid og ressurser, samt at statsadvokatene også skal gis adgang til å delegere en del av sine arbeidsoppgaver til politijuristene, jf. høringsuttalelsen pkt. 3.4. Imidlertid er vi enige med utvalget i at man bør avvente til man ser hvordan de nye politidistriktene fungerer i praksis. Vi viser for eksempel til etableringen av FSI og politiarbeid på stedet, som mest sannsynlig vil frigjøre noe kapasitet for påtalemyndigheten i politiet, men det er p.t. usikkert i hvor stor grad. 3.13 Nye stillingskategorier i påtalemyndigheten i politiet – et mer strukturert system Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enige med utvalget i at det bør utarbeides et mer strukturert system når det gjelder innholdet i de forskjellige stillingskategoriene, samt en plan for et helhetlig karriereløp i påtalemyndigheten i politiet. Et strukturert system hva gjelder stillingskategorier vil i særlig grad aktualiseres ved delegasjon av påtalekompetanse fra statsadvokat til påtalemyndigheten i politiet, og antas i alle tilfelle å være en medvirkende faktor til å kunne tilby den enkelte påtalejurist et helhetlig karriereløp i fagsporet i påtalemyndigheten i politiet. Det er vår erfaring, som utvalgets, at praktisering av stillingen politiadvokat 2 er vidt forskjellig. Vi anbefaler at det finnes én/to stillinger som de facto innebærer en faglig karrierevei, som et alternativ til en administrativ karrierevei i politiet. Videre bør stillingssystemet være mest mulig oversiktlig, og derfor inneholde færrest mulig alternative stillingsbetegnelser. Dette tiltaket må ses i nær sammenheng med høringsuttalelsen pkt. 3.4 og 3.10, og det vises til redegjørelsene under disse punktene. 3.14 Merkantil støtte Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter mener at nedbyggingen av den kontorfaglige støtten til påtalejuristene, som har funnet sted de siste årene, er meget uheldig sett i et effektivitetsperspektiv. Dette gir ikke påtalemyndigheten muligheten til å hente ut en eventuell gevinst som de senere års innføring av digitale verktøy / saksbehandlingssystemer var ment å gi. Ansvaret for den den kontorfaglige støtten / straffesakskontorene bør underlegges påtalemyndighetens ansvarsområde. Det er påtalemyndigheten selv som har forutsetningene for å vurdere den til enhver tid riktige og rasjonelle bruken av denne ressursen. Ved å plassere den kontorfaglige støtten / straffesakskontorene under påtalemyndighetens ansvarsområde, er det således større mulighet for å gjøre disse effektive sett i sammenheng med påtalemyndighetens behov. 3.15 Utstyrspakke til påtalejuristene Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter har ingen særskilte bemerkninger til dette tiltaket. 3.16 Bedre IKT-verktøy og brukeropplæring Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter har ingen særskilte bemerkninger til dette tiltaket, utover å konstatere det åpenbare behovet for gode IKT-verktøy og opplæring i bruk av disse. Dette anses tilnærmet avgjørende for å håndtere dagens og fremtidens utfordringer for samtlige nivå i påtalemyndigheten. I tillegg til gode systemer og utstyr betinger særlig fremtidens bruk av digitale aktorater en omfattende satsing på nødvendig opplæring av og støtte til påtalemyndigheten. Uten slik opplæring og praktisk støtte ved gjennomføringen av hovedforhandlinger/ankebehandlinger, vil det være umulig å få digitale aktorater til å fungere tilfredsstillende. Grunnkunnskapene hos den enkelte er også svært variabel på grunn av erfaring / IT-interesse, alder m.m. Erfaringsmessig vil det være aktoratet som må bære ansvaret for at det tekniske utstyret fungerer når straffesaken iretteføres. Følgelig må kompetansen også bygges opp i domstolene slik at gjennomføringen skjer i samarbeid med teknisk personell der, men hovedansvar antas å ville ligge på møtende aktor med eventuelle støttespillere. 3.17 Kontrolletatene – utvidet bruk av forenklet forelegg mv. Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter mener det foreligger både prinsipielle og kvalitetsmessige betenkeligheter ved å gi Tolletaten etterforsknings- og påtalekompetanse, jf. Jarland-utvalget. Imidlertid kan det lette påtalemyndighetens arbeid dersom Tolletaten, og andre kontrolletater, gis en utvidet adgang til å utstede forenklet forelegg i saker som ikke forutsetter noen form for etterforskning og kan dermed avgjøres på stedet. Det kan her tas utgangspunkt i hvordan tolloven § 16-9, jf. tollforskriften § 16-9-2 er utformet og praktiseres. Videre er vi enige i at adgangen som nå foreligger etter straffeprosessloven § 71c om overføring av saken til forvaltningen for videre forfølgning (i kraft 1. juli 2017), vil kunne innebære en lettelse i påtalemyndighetens arbeid. Imidlertid antas det at den totale ressursbruken for det offentlige vil være minst dersom saken(e) har sin oppstart og sluttføres i samme "spor". 3.18 Et tilgjengelig og oppdatert regelverk Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter mener at det er et stort behov for en "regelverkdatabase" som strukturerer og samler relevant kildemateriale for påtalemyndigheten. Redaktøransvaret bør forankres hos Riksadvokatembetet, som vil ha det overordnende ansvaret for å holde databasen løpende oppdatert, bl.a. ved publisering av sine rundskriv m.m. Vi er av den klare oppfatning at dette vil ha stor betydning både for kompetansedeling og effektiviteten, og må anses som en integrert del av høringsuttalelsens pkt. 3.2, 3.3, 3.4 og 3.7. 3.19 En servicestrategi Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter har ingen særskilte bemerkninger til dette tiltaket. 3.20 Etiske retningslinjer Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er av den oppfatning at situasjonen for påtalejurister ikke fullt ut kan sammenlignes med advokater og dommere. Dette som følge av at påtalejurister tilhører et fast etablert hierarki og har således en foresatt. Den enkelte påtalejurist kan påklages til nærmeste overordnede i politiet og/eller overordnet påtalemyndighet. Dersom det anføres at påtalejuristen skal ha begått straffbare handlinger, kan dette i så fall anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Disse fastsatte fremgangsmåtene anses tilstrekkelige for å påse at etiske retningslinjer følges av den enkelte, og dermed fremstår det som direkte unødvendig å etablere et eget råd/tilsynsorgan som skal håndtere klager over uetisk adferd i påtalemyndigheten. I forlengelsen vises det til riksadvokatens rundskriv nr. 2/2017, publisert 29. juni 2017, som fastsetter etiske retningslinjer for hele påtalemyndigheten. 3.21 Økt satsing på tilståelsesdommer Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er enig i at en økt satsing på tilståelsesdommer kan medføre en mer effektiv straffesaksbehandling, og oppfølgning av dette er en naturlig del av statsadvokatenes fagledelse. Imidlertid påpekes, sammenholdt med høringsuttalelsen pkt. 3.2 og 3.3, at dette er nok et eksempel på hva som bør være en del av Riksadvokatembetes overordnede strategi– og utviklingsarbeid. Riksadvokaten har allerede behandlet spørsmålet om tilståelsesrabatt og til en viss grad tilståelsesdommer i rundskriv nr. 3/2007 og i brev av 17. juni 2010 ( Tilståelsesrabatt – gjennomført evaluering av riksadvokatens direktiver ). Et slikt arbeid bør fortsette, og samtidig gjøres bedre tilgjengelig i et oppdatert regelverk, jf. høringsuttalelsen pkt. 3.18. Oppsummering Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter er meget positive til flere av utvalgets tiltak, og viser særskilt til det bakenforliggende formålet om å styrke den høyere påtalemyndighets fagledelse. Det er – og har vært – et behov for utviklingstiltak for påtalemyndigheten, og man kan trekke paralleller fra dagens situasjon til den som beskrives i Fosheim-utvalget tilbake i 2001. Imidlertid fordrer utviklingstiltak at det fastsettes et adekvat økonomisk rammeverk til dette, og at påtalemyndigheten styrkes der det er behov for dette. Vi ønsker å understreke at statsadvokatenes gode straffesakskompetanse bør utnyttes på andre måter enn kun tradisjonell straffesaksbehandling, men også ved systematisk fagledelse i utvidet forstand, innspill til lovendringer, høringer, deltagelse i utvalg og arbeidsgrupper m.m. Arbeidet med en slik endring må forankres og starte hos lederen av påtalemyndigheten, og av den grunn bør gjennomføringen av økt stabskraft hos Riksadvokatembetet gis prioritet blant tiltakene. Anne Margrete Katteland embetsleder Anders Mandal Funnemark kst. statsadvokat Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
