NOU 2017:6 OFFENTLIG STØTTE TIL BARNEFAMILIENE – HØRINGSSVAR
Vi takker for muligheten til å kommentere NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamilier .
Vi vil avgrense vårt høringssvar til forslaget om foreldrepenger. Vi støtter utvalgets anbefaling om å innføre rett til løpende foreldrepenger for alle foreldre uavhengig av tidligere yrkesaktivitet. Forslaget om at foreldrepengeperioden deles likt mellom foreldrene (bortsett fra de første 6 ukene etter fødselen), vil imidlertid kunne få utilsiktede negative helsemessige konsekvenser fordi det sannsynligvis vil føre til en kortere ammeperiode. Mødre- og barnebefolkningen vil derved kunne gå glipp av viktige helsefordeler forbundet med amming/morsmelk. I utredningen omtales amming kun som en del av «mødres omsorgsarbeid». Vi kan ikke se at ammingens betydning for barns og kvinners helse er omtalt eller tatt hensyn til i utredningen.
I perioden fra 2007 til 2013 så vi for første gang på nesten 50 år en nedgang i andelen barn som ammes i andre levehalvår. Det er nærliggende å anta at dette har sammenheng med at permisjonstiden mødre har mulighet til å ta, ble redusert i denne perioden. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) er det et viktig mål å øke andelen spedbarn som ammes og fullammes, slik at det i 2021 er:
- 60 % som fullammes til 4 måneders alder
- 25 % som fullammes til 6 måneders alder
- 50 % som ammes ved 12 måneders alder
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/
Handlingsplanens mål vil neppe nås dersom mødrene starter i arbeid enda tidligere enn i dag.
Å legge til rette for amming er et av de mest effektive tiltakene vi har for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Barn som får morsmelk holder seg friskere enn andre og kan få helsefordeler som varer livet ut. Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har oppsummert forskningen om ammingens og morsmelkens helseeffekter: Morsmelk styrker immunforsvaret, reduserer risikoen for infeksjoner, overvekt og diabetes. Det er den beste maten for spedbarn og gunstig for hjernens utvikling. Amming er også viktig for mors helse. Amming reduserer risikoen for brystkreft og trolig også eggstokk-kreft hos mor. Svangerskapet i seg selv gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, samt diabetes. Denne risikoen reduseres dersom hun ammer ( Victora et al. The Lancet 2016 ).
Disse gunstige effektene, for både mor og barn, øker med ammeintensitet og lengde. Innskrenkning av mødres mulighet for permisjon vil kunne føre til at færre fullammer det første levehalvåret og at flere slutter å amme helt tidligere.
Helsemyndighetene anbefaler at spedbarn fullammes de første seks levemånedene, og ammes til de er ett år eller lengre hvis mor og barn trives med det. Det er en fordel om spedbarn som ikke fullammes får mest mulig morsmelk i første levehalvår. Introduksjon av annen føde bør skje gradvis, og tar gjerne et par måneder. Også etter at fast føde er introdusert, er det en fordel om barnet får mye morsmelk.
Det er vanskelig å kombinere fullamming/ hovedsakelig morsmelkernæring av barnet med arbeid fordi dette fordrer hyppige måltider. Amming er energikrevende arbeid. Nærhet til barnet og nattamming er viktig for å opprettholde melkeproduksjonen. I gjennomsnitt dier norske barn på 6 måneder 7 ganger i døgnet, og majoriteten ammes også nattestid. Noen kvinner har en arbeidssituasjon som gjør det greit å kombinere kort permisjon med amming, men mange vil kunne oppleve redusert melkeproduksjon og økt risiko for avvenning tidligere enn ønsket, til tross for tilrettelegging og pumpemuligheter i arbeidstiden.
Det er et samfunnsansvar å legge til rette for at kvinner kan amme og barn få morsmelk i tråd med myndighetenes anbefalinger. Fedrekvoten er viktig, men mødre må fortsatt ha mulighet for minst 8 måneders permisjon etter fødsel. Dette vil gjør det mulig for kvinner som ønsker det, å amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om amming.
Ina Landau Aasen, jordmor
Lancet 2016; 387: 475–90
Vi vil avgrense vårt høringssvar til forslaget om foreldrepenger. Vi støtter utvalgets anbefaling om å innføre rett til løpende foreldrepenger for alle foreldre uavhengig av tidligere yrkesaktivitet. Forslaget om at foreldrepengeperioden deles likt mellom foreldrene (bortsett fra de første 6 ukene etter fødselen), vil imidlertid kunne få utilsiktede negative helsemessige konsekvenser fordi det sannsynligvis vil føre til en kortere ammeperiode. Mødre- og barnebefolkningen vil derved kunne gå glipp av viktige helsefordeler forbundet med amming/morsmelk. I utredningen omtales amming kun som en del av «mødres omsorgsarbeid». Vi kan ikke se at ammingens betydning for barns og kvinners helse er omtalt eller tatt hensyn til i utredningen.
I perioden fra 2007 til 2013 så vi for første gang på nesten 50 år en nedgang i andelen barn som ammes i andre levehalvår. Det er nærliggende å anta at dette har sammenheng med at permisjonstiden mødre har mulighet til å ta, ble redusert i denne perioden. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) er det et viktig mål å øke andelen spedbarn som ammes og fullammes, slik at det i 2021 er:
- 60 % som fullammes til 4 måneders alder
- 25 % som fullammes til 6 måneders alder
- 50 % som ammes ved 12 måneders alder
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/
Handlingsplanens mål vil neppe nås dersom mødrene starter i arbeid enda tidligere enn i dag.
Å legge til rette for amming er et av de mest effektive tiltakene vi har for å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Barn som får morsmelk holder seg friskere enn andre og kan få helsefordeler som varer livet ut. Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har oppsummert forskningen om ammingens og morsmelkens helseeffekter: Morsmelk styrker immunforsvaret, reduserer risikoen for infeksjoner, overvekt og diabetes. Det er den beste maten for spedbarn og gunstig for hjernens utvikling. Amming er også viktig for mors helse. Amming reduserer risikoen for brystkreft og trolig også eggstokk-kreft hos mor. Svangerskapet i seg selv gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, samt diabetes. Denne risikoen reduseres dersom hun ammer ( Victora et al. The Lancet 2016 ).
Disse gunstige effektene, for både mor og barn, øker med ammeintensitet og lengde. Innskrenkning av mødres mulighet for permisjon vil kunne føre til at færre fullammer det første levehalvåret og at flere slutter å amme helt tidligere.
Helsemyndighetene anbefaler at spedbarn fullammes de første seks levemånedene, og ammes til de er ett år eller lengre hvis mor og barn trives med det. Det er en fordel om spedbarn som ikke fullammes får mest mulig morsmelk i første levehalvår. Introduksjon av annen føde bør skje gradvis, og tar gjerne et par måneder. Også etter at fast føde er introdusert, er det en fordel om barnet får mye morsmelk.
Det er vanskelig å kombinere fullamming/ hovedsakelig morsmelkernæring av barnet med arbeid fordi dette fordrer hyppige måltider. Amming er energikrevende arbeid. Nærhet til barnet og nattamming er viktig for å opprettholde melkeproduksjonen. I gjennomsnitt dier norske barn på 6 måneder 7 ganger i døgnet, og majoriteten ammes også nattestid. Noen kvinner har en arbeidssituasjon som gjør det greit å kombinere kort permisjon med amming, men mange vil kunne oppleve redusert melkeproduksjon og økt risiko for avvenning tidligere enn ønsket, til tross for tilrettelegging og pumpemuligheter i arbeidstiden.
Det er et samfunnsansvar å legge til rette for at kvinner kan amme og barn få morsmelk i tråd med myndighetenes anbefalinger. Fedrekvoten er viktig, men mødre må fortsatt ha mulighet for minst 8 måneders permisjon etter fødsel. Dette vil gjør det mulig for kvinner som ønsker det, å amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om amming.
Ina Landau Aasen, jordmor
Lancet 2016; 387: 475–90