Høringssvar til høring NOU 2017 6 Offentlig støtte til barnefamiliene Dato: 20.09.2017 Svartype: Med merknad Barne- og likestillingsdepartementet har sendt høringsbrev av 07.04.2017 om forslag til endringer i det eksisterende offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år. Her kommer Skattedirektoratets kommentarer til forslaget: Om endring i barnetrygd : Som skattefradrag : Vi støtter rapportens anbefaling om at en fremtidig barnetrygd ikke bør gis som et nytt særskilt skattefradrag. Det vil kreve ressurser å innhente opplysninger og kontrollere om vilkårene for skattefradrag er oppfylt. Utviklingen har de senere årene dessuten gått i retning av at støtte til kostnader som ikke er utgifter til inntekts ervervelse ikke skal gis som fradrag i skattefastsettingen. Forhold som ikke er i direkte tilknytning til inntektservervelse bør heller fjernes fra skattesystemet. Det vises her til at punkt 15.3.11 i rapporten tar for seg en generell avvikling av skattefordeler til foreldre, og da vil det ikke være naturlig å innlemme denne stønaden i skattesystemet. Offentlig støtte til dekning av private kostnader bør heller gis som kontantytelse til aktuelle husholdninger. Målretting ved hjelp av inntektsprøving : Det må avklares hvilke type inntekter som barnetrygden skal måles mot og hvordan inntektene skal dokumenteres. Det må videre avklares om det er inntekter fra inneværende år eller inntekter i foregående år som skal være med i behovsprøvingen av barnetrygden. En automatisering av behovsprøvingen mot inntekt forutsetter trolig utveksling fra andre kilder enn foreldrene selv. Opplysninger om lønnsinntekter, pensjon og trygdeinntekter rapporteres inn månedlig til Skatteetaten via A-ordningen. Disse opplysningene kan således hentes ut av A-ordningen og er ferske tall, som gir godt grunnlag til å vurdere familiens "nå-situasjon" ved behovsprøvingen av barnetrygden. Skal kapitalinntekter i inntektsåret også inngå i beregningsgrunnlaget, er opplysningene tilgjengelig fra Skatteetaten først når renteinntekter, gevinster, utbytte mv. er rapportert fra banker, forvaltningsselskaper osv. Ordinær frist for rapportering er her 20. januar året etter inntektsåret. Opplysningene vil dermed tidligst være tilgjengelig i våre systemer i februar året etter inntektsåret. Dersom man skal legge tall fra skatteoppgjøret til grunn vil disse først være tilgjengelig minimum et halvt år etter inntektsåret. Uansett hvordan løsningen innrettes anbefaler vi på det sterkeste at man unngår en ordning med "etteroppgjør" etter skatteoppgjør (som ordningen for uføretrygd). Dette er ikke bare arbeidskrevende for Skatteetaten og NAV, men også en belastning for mottaker. Om barnetrygden skal utbetales til begge foreldrene eller bare den ene har Skattedirektoratet ingen kommentarer til. Styrking og skattlegging av den universelle barnetrygden : Skatteplikt for barnetrygden som lønnsinntekt vil ikke ha betydelige administrative virkninger for Skatteetaten. Om avvikling av skattefordeler til foreldre : Som opplyst ovenfor støtter vi tanken om at forhold som ikke er i direkte tilknytning til inntektservervelse fjernes fra skattesystemet. En slik endring vil selvfølgelig generere kostnader til systemendring (uten at dette er utredet). Det er imidlertid grunn til å anta at dette vil kunne spares inn ved mindre saksbehandling av de ulike ordningene vi har i dag. Vi vil også på peke at det er vesentlig at man unngår kompliserte overgangsordninger ved avvikling av skattefordelene. Overgangsordninger har i andre tilfeller krevd store ressurser både til systemutvikling, veiledning og saksbehandling. Foreldrefradrag : Fjerning av foreldrefradrag vil innebære en forenkling for Skatteetaten. Utgifter til barnepass er private kostnader som ikke er utgifter til inntektservervelse. Det er ikke et vilkår for foreldrefradrag at behovet for barnepass har sammenheng med foreldrenes fravær pga. arbeid. Fradrag gis også der foreldre overlater tilsynet med barnet i forbindelse med egne fritidsaktiviteter eller utdanning. Det er i dag uklare regler for hvilke barnepasstilbud utenfor barnehage, dagmamma og skolefritidsordninger som gir rett til fradrag. Fradrag gis normalt ikke til utgifter til undervisning, kun utgifter til pass og stell av barnet. De fleste tilsynsordninger består imidlertid av en kombinasjon av tilsyn med barnet og opplæring. Kostnadene blir delvis rapportert av tredjeparter og delvis krevd av foreldrene selv. Det er ressurskrevende å føre kontroll med om vilkårene for fradrag er oppfylt. Videre er det utfordringer knyttet til krav om deling av fradraget, der foreldrene ikke bor sammen. Særfradrag til enslig forsørger: Fjerning av særfradraget vil gi en forenkling for Skatteetaten. Skatteetaten beregner særfradraget basert på opplysninger fra NAV om utbetalt utvidet barnetrygd til den enkelte forelder. Kvaliteten på opplysningene er av varierende kvalitet som følge av måten NAV har innrettet sine systemer. Korrekt beregning av fradraget er i en del saker ikke mulig. Skatteklasse 2 : Skatteetaten er positiv til fjerning av skatteklasse 2 for ektefeller. Personfradraget i klasse 2 er litt høyere enn personfradraget i klasse 1. Den lempeligere beskatningen i klasse 2 er dermed begrenset og de fleste ektefeller har i dag særskilt fastsetting av inntektskatten i klasse 1. Det fremgår ikke nærmere hvordan ektefellebeskatningen forøvrig skal gjennomføres ved opphør av klasse 2. Ektefeller kan i dag velge hvordan deres samlede formue og gjeld skal fordeles mellom dem ved skattefastsettingen og det samme gjelder for kapitalinntekter og kapitalutgifter. Bortfall av skatteklasse 2 vil i seg selv ikke føre til likebehandling av gifte foreldre og samboende foreldre. Skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage : Skattefritaket har liten administrativ betydning for Skatteetaten, men Rettsavdelingen støtter likevel bortfall av dette fritaket av hensyn til forenkling av regelverket og likebehandling av arbeidstakere. Arbeidsgivers dekning av privatkostnader er normalt skattepliktig som lønn. Det bryter med dette prinsippet at arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehage mv. ikke skal skattlegges når bidraget utgjør en privat fordel for den ansatte. De øvrige punktene i rapporten har vi ikke kommentarer til. Barne- og likestillingsdepartementet har sendt høringsbrev av 07.04.2017 om forslag til endringer i det eksisterende offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år. Her kommer Skattedirektoratets kommentarer til forslaget: Om endring i barnetrygd : Som skattefradrag : Vi støtter rapportens anbefaling om at en fremtidig barnetrygd ikke bør gis som et nytt særskilt skattefradrag. Det vil kreve ressurser å innhente opplysninger og kontrollere om vilkårene for skattefradrag er oppfylt. Utviklingen har de senere årene dessuten gått i retning av at støtte til kostnader som ikke er utgifter til inntekts ervervelse ikke skal gis som fradrag i skattefastsettingen. Forhold som ikke er i direkte tilknytning til inntektservervelse bør heller fjernes fra skattesystemet. Det vises her til at punkt 15.3.11 i rapporten tar for seg en generell avvikling av skattefordeler til foreldre, og da vil det ikke være naturlig å innlemme denne stønaden i skattesystemet. Offentlig støtte til dekning av private kostnader bør heller gis som kontantytelse til aktuelle husholdninger. Målretting ved hjelp av inntektsprøving : Det må avklares hvilke type inntekter som barnetrygden skal måles mot og hvordan inntektene skal dokumenteres. Det må videre avklares om det er inntekter fra inneværende år eller inntekter i foregående år som skal være med i behovsprøvingen av barnetrygden. En automatisering av behovsprøvingen mot inntekt forutsetter trolig utveksling fra andre kilder enn foreldrene selv. Opplysninger om lønnsinntekter, pensjon og trygdeinntekter rapporteres inn månedlig til Skatteetaten via A-ordningen. Disse opplysningene kan således hentes ut av A-ordningen og er ferske tall, som gir godt grunnlag til å vurdere familiens "nå-situasjon" ved behovsprøvingen av barnetrygden. Skal kapitalinntekter i inntektsåret også inngå i beregningsgrunnlaget, er opplysningene tilgjengelig fra Skatteetaten først når renteinntekter, gevinster, utbytte mv. er rapportert fra banker, forvaltningsselskaper osv. Ordinær frist for rapportering er her 20. januar året etter inntektsåret. Opplysningene vil dermed tidligst være tilgjengelig i våre systemer i februar året etter inntektsåret. Dersom man skal legge tall fra skatteoppgjøret til grunn vil disse først være tilgjengelig minimum et halvt år etter inntektsåret. Uansett hvordan løsningen innrettes anbefaler vi på det sterkeste at man unngår en ordning med "etteroppgjør" etter skatteoppgjør (som ordningen for uføretrygd). Dette er ikke bare arbeidskrevende for Skatteetaten og NAV, men også en belastning for mottaker. Om barnetrygden skal utbetales til begge foreldrene eller bare den ene har Skattedirektoratet ingen kommentarer til. Styrking og skattlegging av den universelle barnetrygden : Skatteplikt for barnetrygden som lønnsinntekt vil ikke ha betydelige administrative virkninger for Skatteetaten. Om avvikling av skattefordeler til foreldre : Som opplyst ovenfor støtter vi tanken om at forhold som ikke er i direkte tilknytning til inntektservervelse fjernes fra skattesystemet. En slik endring vil selvfølgelig generere kostnader til systemendring (uten at dette er utredet). Det er imidlertid grunn til å anta at dette vil kunne spares inn ved mindre saksbehandling av de ulike ordningene vi har i dag. Vi vil også på peke at det er vesentlig at man unngår kompliserte overgangsordninger ved avvikling av skattefordelene. Overgangsordninger har i andre tilfeller krevd store ressurser både til systemutvikling, veiledning og saksbehandling. Foreldrefradrag : Fjerning av foreldrefradrag vil innebære en forenkling for Skatteetaten. Utgifter til barnepass er private kostnader som ikke er utgifter til inntektservervelse. Det er ikke et vilkår for foreldrefradrag at behovet for barnepass har sammenheng med foreldrenes fravær pga. arbeid. Fradrag gis også der foreldre overlater tilsynet med barnet i forbindelse med egne fritidsaktiviteter eller utdanning. Det er i dag uklare regler for hvilke barnepasstilbud utenfor barnehage, dagmamma og skolefritidsordninger som gir rett til fradrag. Fradrag gis normalt ikke til utgifter til undervisning, kun utgifter til pass og stell av barnet. De fleste tilsynsordninger består imidlertid av en kombinasjon av tilsyn med barnet og opplæring. Kostnadene blir delvis rapportert av tredjeparter og delvis krevd av foreldrene selv. Det er ressurskrevende å føre kontroll med om vilkårene for fradrag er oppfylt. Videre er det utfordringer knyttet til krav om deling av fradraget, der foreldrene ikke bor sammen. Særfradrag til enslig forsørger: Fjerning av særfradraget vil gi en forenkling for Skatteetaten. Skatteetaten beregner særfradraget basert på opplysninger fra NAV om utbetalt utvidet barnetrygd til den enkelte forelder. Kvaliteten på opplysningene er av varierende kvalitet som følge av måten NAV har innrettet sine systemer. Korrekt beregning av fradraget er i en del saker ikke mulig. Skatteklasse 2 : Skatteetaten er positiv til fjerning av skatteklasse 2 for ektefeller. Personfradraget i klasse 2 er litt høyere enn personfradraget i klasse 1. Den lempeligere beskatningen i klasse 2 er dermed begrenset og de fleste ektefeller har i dag særskilt fastsetting av inntektskatten i klasse 1. Det fremgår ikke nærmere hvordan ektefellebeskatningen forøvrig skal gjennomføres ved opphør av klasse 2. Ektefeller kan i dag velge hvordan deres samlede formue og gjeld skal fordeles mellom dem ved skattefastsettingen og det samme gjelder for kapitalinntekter og kapitalutgifter. Bortfall av skatteklasse 2 vil i seg selv ikke føre til likebehandling av gifte foreldre og samboende foreldre. Skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage : Skattefritaket har liten administrativ betydning for Skatteetaten, men Rettsavdelingen støtter likevel bortfall av dette fritaket av hensyn til forenkling av regelverket og likebehandling av arbeidstakere. Arbeidsgivers dekning av privatkostnader er normalt skattepliktig som lønn. Det bryter med dette prinsippet at arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehage mv. ikke skal skattlegges når bidraget utgjør en privat fordel for den ansatte. De øvrige punktene i rapporten har vi ikke kommentarer til. Barne- og likestillingsdepartementet har sendt høringsbrev av 07.04.2017 om forslag til endringer i det eksisterende offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år. Her kommer Skattedirektoratets kommentarer til forslaget: Om endring i barnetrygd : Som skattefradrag : Vi støtter rapportens anbefaling om at en fremtidig barnetrygd ikke bør gis som et nytt særskilt skattefradrag. Det vil kreve ressurser å innhente opplysninger og kontrollere om vilkårene for skattefradrag er oppfylt. Utviklingen har de senere årene dessuten gått i retning av at støtte til kostnader som ikke er utgifter til inntekts ervervelse ikke skal gis som fradrag i skattefastsettingen. Forhold som ikke er i direkte tilknytning til inntektservervelse bør heller fjernes fra skattesystemet. Det vises her til at punkt 15.3.11 i rapporten tar for seg en generell avvikling av skattefordeler til foreldre, og da vil det ikke være naturlig å innlemme denne stønaden i skattesystemet. Offentlig støtte til dekning av private kostnader bør heller gis som kontantytelse til aktuelle husholdninger. Målretting ved hjelp av inntektsprøving : Det må avklares hvilke type inntekter som barnetrygden skal måles mot og hvordan inntektene skal dokumenteres. Det må videre avklares om det er inntekter fra inneværende år eller inntekter i foregående år som skal være med i behovsprøvingen av barnetrygden. En automatisering av behovsprøvingen mot inntekt forutsetter trolig utveksling fra andre kilder enn foreldrene selv. Opplysninger om lønnsinntekter, pensjon og trygdeinntekter rapporteres inn månedlig til Skatteetaten via A-ordningen. Disse opplysningene kan således hentes ut av A-ordningen og er ferske tall, som gir godt grunnlag til å vurdere familiens "nå-situasjon" ved behovsprøvingen av barnetrygden. Skal kapitalinntekter i inntektsåret også inngå i beregningsgrunnlaget, er opplysningene tilgjengelig fra Skatteetaten først når renteinntekter, gevinster, utbytte mv. er rapportert fra banker, forvaltningsselskaper osv. Ordinær frist for rapportering er her 20. januar året etter inntektsåret. Opplysningene vil dermed tidligst være tilgjengelig i våre systemer i februar året etter inntektsåret. Dersom man skal legge tall fra skatteoppgjøret til grunn vil disse først være tilgjengelig minimum et halvt år etter inntektsåret. Uansett hvordan løsningen innrettes anbefaler vi på det sterkeste at man unngår en ordning med "etteroppgjør" etter skatteoppgjør (som ordningen for uføretrygd). Dette er ikke bare arbeidskrevende for Skatteetaten og NAV, men også en belastning for mottaker. Om barnetrygden skal utbetales til begge foreldrene eller bare den ene har Skattedirektoratet ingen kommentarer til. Styrking og skattlegging av den universelle barnetrygden : Skatteplikt for barnetrygden som lønnsinntekt vil ikke ha betydelige administrative virkninger for Skatteetaten. Om avvikling av skattefordeler til foreldre : Som opplyst ovenfor støtter vi tanken om at forhold som ikke er i direkte tilknytning til inntektservervelse fjernes fra skattesystemet. En slik endring vil selvfølgelig generere kostnader til systemendring (uten at dette er utredet). Det er imidlertid grunn til å anta at dette vil kunne spares inn ved mindre saksbehandling av de ulike ordningene vi har i dag. Vi vil også på peke at det er vesentlig at man unngår kompliserte overgangsordninger ved avvikling av skattefordelene. Overgangsordninger har i andre tilfeller krevd store ressurser både til systemutvikling, veiledning og saksbehandling. Foreldrefradrag : Fjerning av foreldrefradrag vil innebære en forenkling for Skatteetaten. Utgifter til barnepass er private kostnader som ikke er utgifter til inntektservervelse. Det er ikke et vilkår for foreldrefradrag at behovet for barnepass har sammenheng med foreldrenes fravær pga. arbeid. Fradrag gis også der foreldre overlater tilsynet med barnet i forbindelse med egne fritidsaktiviteter eller utdanning. Det er i dag uklare regler for hvilke barnepasstilbud utenfor barnehage, dagmamma og skolefritidsordninger som gir rett til fradrag. Fradrag gis normalt ikke til utgifter til undervisning, kun utgifter til pass og stell av barnet. De fleste tilsynsordninger består imidlertid av en kombinasjon av tilsyn med barnet og opplæring. Kostnadene blir delvis rapportert av tredjeparter og delvis krevd av foreldrene selv. Det er ressurskrevende å føre kontroll med om vilkårene for fradrag er oppfylt. Videre er det utfordringer knyttet til krav om deling av fradraget, der foreldrene ikke bor sammen. Særfradrag til enslig forsørger: Fjerning av særfradraget vil gi en forenkling for Skatteetaten. Skatteetaten beregner særfradraget basert på opplysninger fra NAV om utbetalt utvidet barnetrygd til den enkelte forelder. Kvaliteten på opplysningene er av varierende kvalitet som følge av måten NAV har innrettet sine systemer. Korrekt beregning av fradraget er i en del saker ikke mulig. Skatteklasse 2 : Skatteetaten er positiv til fjerning av skatteklasse 2 for ektefeller. Personfradraget i klasse 2 er litt høyere enn personfradraget i klasse 1. Den lempeligere beskatningen i klasse 2 er dermed begrenset og de fleste ektefeller har i dag særskilt fastsetting av inntektskatten i klasse 1. Det fremgår ikke nærmere hvordan ektefellebeskatningen forøvrig skal gjennomføres ved opphør av klasse 2. Ektefeller kan i dag velge hvordan deres samlede formue og gjeld skal fordeles mellom dem ved skattefastsettingen og det samme gjelder for kapitalinntekter og kapitalutgifter. Bortfall av skatteklasse 2 vil i seg selv ikke føre til likebehandling av gifte foreldre og samboende foreldre. Skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage : Skattefritaket har liten administrativ betydning for Skatteetaten, men Rettsavdelingen støtter likevel bortfall av dette fritaket av hensyn til forenkling av regelverket og likebehandling av arbeidstakere. Arbeidsgivers dekning av privatkostnader er normalt skattepliktig som lønn. Det bryter med dette prinsippet at arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehage mv. ikke skal skattlegges når bidraget utgjør en privat fordel for den ansatte. De øvrige punktene i rapporten har vi ikke kommentarer til. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
