Forslaget om gratis barnehage og behovsprøving av barnetrygd
Utvalget foreslår i sin utredning at finansiering av gratis barnehage kan oppnås gjennom målretting av barnetrygden ved hjelp av inntektsprøving.
Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget.
En gratis og tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av økonomisk evne, er som tidligere nevnt en sentral målsetning for Utdanningsforbundet.
Selv om Utdanningsforbundet er kjent med at utvalget i sitt mandat skal fremme forslag innenfor uendrede budsjettrammer, mener vi at det er lite hensiktsmessig å sette gratis barnehage og barnetrygd opp mot hverandre - slik det er gjort i utvalgets utredning.
Rammene for både familie- og utdanningspolitikken legges i den økonomiske politikken, den generelle fordelingspolitikken og integreringspolitikken. En prioriteringsdiskusjon bør rammes inn gjennom en slik bred inngang og ikke ved å sette inn to målrettede tiltak opp mot hverandre.
Utdanningsforbundet viser til at det over tid har blitt både flere barn i Norge som lever under fattigdom og at det er økende inntektsforskjeller. Gratis barnehage og videreføring av barnetrygden er viktige tiltak for å korrigere denne utviklingen. Fordelen med universelle tiltak er at det ikke virker stigmatiserende for utvalgte grupper. Behovsprøvd barnetrygd vil først og fremst ramme aleneforsørgende foreldre.
Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget.
En gratis og tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av økonomisk evne, er som tidligere nevnt en sentral målsetning for Utdanningsforbundet.
Selv om Utdanningsforbundet er kjent med at utvalget i sitt mandat skal fremme forslag innenfor uendrede budsjettrammer, mener vi at det er lite hensiktsmessig å sette gratis barnehage og barnetrygd opp mot hverandre - slik det er gjort i utvalgets utredning.
Rammene for både familie- og utdanningspolitikken legges i den økonomiske politikken, den generelle fordelingspolitikken og integreringspolitikken. En prioriteringsdiskusjon bør rammes inn gjennom en slik bred inngang og ikke ved å sette inn to målrettede tiltak opp mot hverandre.
Utdanningsforbundet viser til at det over tid har blitt både flere barn i Norge som lever under fattigdom og at det er økende inntektsforskjeller. Gratis barnehage og videreføring av barnetrygden er viktige tiltak for å korrigere denne utviklingen. Fordelen med universelle tiltak er at det ikke virker stigmatiserende for utvalgte grupper. Behovsprøvd barnetrygd vil først og fremst ramme aleneforsørgende foreldre.
Forslaget om innføring av kvartalsvise barnehageopptak
Utvalget foreslår innføring av kvartalsvise barnehageopptak og peker blant annet på at dette vil gi en bedre overgang mellom foreldrepermisjon og oppstart av barnehage.
Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget.
Utdanningsforbundet er opptatt av at utvidet rett til barnehageplass ikke må føre til forverring av barnehagekvaliteten. Utgangspunktet må alltid være barnas beste og at barnehagene får rammer som sikrer de yngste barna daglig god tilknytning.
De yngste barnehagebarna er de mest sårbare. Tilvenning av barn i barnehage er en krevende prosess, både for det nye barnet og resten av barnegruppa og personalet. Enkelte barn opplever det som vanskelig at ansatte de har knyttet gode relasjoner til, må konsentrere seg om de nye barna. Derfor er det avgjørende at tilvenningsperiodene gjennomføres med god bemanning og ansatte med kunnskap om små barns behov.
Utdanningsforbundet mener at kvalitetsbestemmelser om bedre barnehagelærernorm og innføring av bemanningsnorm må være på plass før man prioriterer endringer i retten til barnehageplass. Dersom slike kvalitetsbestemmelser ikke er på plass, er det stor risiko for at utvidelse av individuell rett til barnehageplass vil føre til enda flere barn per barnehagelærer og enda flere barn per kvadratmeter i barnehagen.
Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget.
Utdanningsforbundet er opptatt av at utvidet rett til barnehageplass ikke må føre til forverring av barnehagekvaliteten. Utgangspunktet må alltid være barnas beste og at barnehagene får rammer som sikrer de yngste barna daglig god tilknytning.
De yngste barnehagebarna er de mest sårbare. Tilvenning av barn i barnehage er en krevende prosess, både for det nye barnet og resten av barnegruppa og personalet. Enkelte barn opplever det som vanskelig at ansatte de har knyttet gode relasjoner til, må konsentrere seg om de nye barna. Derfor er det avgjørende at tilvenningsperiodene gjennomføres med god bemanning og ansatte med kunnskap om små barns behov.
Utdanningsforbundet mener at kvalitetsbestemmelser om bedre barnehagelærernorm og innføring av bemanningsnorm må være på plass før man prioriterer endringer i retten til barnehageplass. Dersom slike kvalitetsbestemmelser ikke er på plass, er det stor risiko for at utvidelse av individuell rett til barnehageplass vil føre til enda flere barn per barnehagelærer og enda flere barn per kvadratmeter i barnehagen.
Forslaget om avvikling av kontantstøtten
Utvalget foreslår å avvikle kontantstøtten, blant annet på grunn av at denne svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage blant barna fra grupper som ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage.
Utdanningsforbundet støtter dette forslaget
Ulempene med kontantstøtten er at den bidrar til at kvinner venter med å gå ut i arbeid og at barn, som særlig hadde kunnet profitere på å være i barnehage blir holdt utenfor. Det er relativt få barnefamilier som benytter seg av kontantstøtten.
Utdanningsforbundet støtter dette forslaget
Ulempene med kontantstøtten er at den bidrar til at kvinner venter med å gå ut i arbeid og at barn, som særlig hadde kunnet profitere på å være i barnehage blir holdt utenfor. Det er relativt få barnefamilier som benytter seg av kontantstøtten.
Forslaget om sterkt subsidiert eller gratis SFO og at innholdet utredes
Utdanningsforbundet deler utvalgets vurderinger knyttet til at en god skolefritidsordning vil ha et stort potensial for å oppfylle viktige målsetninger i familiepolitikken, som å gi barn like muligheter og legge til rette for foreldres yrkesaktivitet.
Selv om det er riktig som utvalget peker på, at det er begrenset kunnskap om hvordan dagens skolefritidsordning fungerer, vet vi at det er betydelige forskjeller mellom kommunene hvordan tilbudet er. Utdanningsforbundet mener at mye av dette skyldes fravær av nasjonale krav til innholdet i ordningen.
Utdanningsforbundet mener videre det må stilles krav om pedagogisk kompetanse for ledere i SFO, og at man må øke antall ansatte for å styrke innholdet og den pedagogiske kvaliteten på tilbudet.
Selv om det er riktig som utvalget peker på, at det er begrenset kunnskap om hvordan dagens skolefritidsordning fungerer, vet vi at det er betydelige forskjeller mellom kommunene hvordan tilbudet er. Utdanningsforbundet mener at mye av dette skyldes fravær av nasjonale krav til innholdet i ordningen.
Utdanningsforbundet mener videre det må stilles krav om pedagogisk kompetanse for ledere i SFO, og at man må øke antall ansatte for å styrke innholdet og den pedagogiske kvaliteten på tilbudet.