Fjerning av fagskolepoeng truer oversiktligheten i utdanningssystemet
Akademikerne mener det vil få uheldige konsekvenser å benevne fagskolepoeng som studiepoeng i fagskoleloven (§ 16, andre ledd). Ved å innføre begrepet studiepoeng for fagskoleutdanningene skapes det en uklarhet i hva utdanningen er, og hvilke muligheter for overgang til annen utdanning som finnes.
Departementet skriver selv i høringsnotatet at
Det er viktig å understreke at endringen av betegnelse i seg selv ikke vil gi noen automatisk rett til å få godkjent utdanning som del av høyere utdanning. Det er vurdering av læringsutbyttet som skal legges til grunn for eksempel ved vurdering av fritak for deler av en universitets- og høyskoleutdanning. Endring av betegnelse vil ikke føre til endring i disse vurderingskriteriene.
Akademikerne støtter forslaget om at overganger mellom studier ved UH-institusjoner og fagskoler fortsatt skal baseres på læringsutbytter.
Akademikerne mener den foreslåtte endringen i fagskoleloven vil skape uklarhet i begrepet studiepoeng både for fagskolene og for høyere utdanning. To ulike typer studiepoeng vil skape forvirring og problemer for studenter, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.
Dagens norske studiepoeng er knyttet til og kompatible med det europeiske systemet for sammenligning av kurs på universitets- og høyskolenivå (European Credit Transfer and Accumulation System, ECTS). Systemet er etablert med tanke på mobilitet og som et ledd i Bolognaprosessen. Som departementet selv påpeker, har fagskolepoeng ingen tilknytning til ECTS. Det vil være uheldig om vi i det norske systemet gir samme betegnelse til utdanning som gir godkjente ECTS og utdanning som ikke gir det.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) gir en oversikt over utdanningsnivåene i Norge, og viser hvilke nivåer kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er innplassert på i forhold til hverandre. Rammeverket er også et redskap som skal gjøre det enklere å sammenlikne norske og utenlandske kvalifikasjoner. Fagskoleutdanning og høyere utdanning er plassert på ulike nivå i kvalifikasjons-rammeverket fordi de er ulike typer utdanninger og måler ulike typer kompetanse. Det vil derfor være misvisende å omtale dem som parallelle og på samme nivå, og det undergraver fagskoleutdanningens egenart begrepsmessig å legge dem så tett opptil høyere akademisk utdanning som det her legges opp til.
Dersom departementet velger å fremme forslag om begrepet studiepoeng også for fagskolene, og dette blir vedtatt i Stortinget, står departementet sammen med fagskolene ovenfor en viktig informasjonsoppgave. Det vil da være helt nødvendig at departementet og fagskolene informerer både fremtidige elever og arbeidsgivere om at dette ikke er sammenlignbart med studiepoeng fra UH-sektoren, at poengene ikke er innenfor ECTS-rammen, og at de ikke uten videre kan overføres fra en fagskole til en UH-institusjon.
Departementet skriver selv i høringsnotatet at
Det er viktig å understreke at endringen av betegnelse i seg selv ikke vil gi noen automatisk rett til å få godkjent utdanning som del av høyere utdanning. Det er vurdering av læringsutbyttet som skal legges til grunn for eksempel ved vurdering av fritak for deler av en universitets- og høyskoleutdanning. Endring av betegnelse vil ikke føre til endring i disse vurderingskriteriene.
Akademikerne støtter forslaget om at overganger mellom studier ved UH-institusjoner og fagskoler fortsatt skal baseres på læringsutbytter.
Akademikerne mener den foreslåtte endringen i fagskoleloven vil skape uklarhet i begrepet studiepoeng både for fagskolene og for høyere utdanning. To ulike typer studiepoeng vil skape forvirring og problemer for studenter, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.
Dagens norske studiepoeng er knyttet til og kompatible med det europeiske systemet for sammenligning av kurs på universitets- og høyskolenivå (European Credit Transfer and Accumulation System, ECTS). Systemet er etablert med tanke på mobilitet og som et ledd i Bolognaprosessen. Som departementet selv påpeker, har fagskolepoeng ingen tilknytning til ECTS. Det vil være uheldig om vi i det norske systemet gir samme betegnelse til utdanning som gir godkjente ECTS og utdanning som ikke gir det.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) gir en oversikt over utdanningsnivåene i Norge, og viser hvilke nivåer kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er innplassert på i forhold til hverandre. Rammeverket er også et redskap som skal gjøre det enklere å sammenlikne norske og utenlandske kvalifikasjoner. Fagskoleutdanning og høyere utdanning er plassert på ulike nivå i kvalifikasjons-rammeverket fordi de er ulike typer utdanninger og måler ulike typer kompetanse. Det vil derfor være misvisende å omtale dem som parallelle og på samme nivå, og det undergraver fagskoleutdanningens egenart begrepsmessig å legge dem så tett opptil høyere akademisk utdanning som det her legges opp til.
Dersom departementet velger å fremme forslag om begrepet studiepoeng også for fagskolene, og dette blir vedtatt i Stortinget, står departementet sammen med fagskolene ovenfor en viktig informasjonsoppgave. Det vil da være helt nødvendig at departementet og fagskolene informerer både fremtidige elever og arbeidsgivere om at dette ikke er sammenlignbart med studiepoeng fra UH-sektoren, at poengene ikke er innenfor ECTS-rammen, og at de ikke uten videre kan overføres fra en fagskole til en UH-institusjon.
Med vennlig hilsen
Akademikerne
Akademikerne