Høring om bedre samordning av barnevernsloven og barneloven
Høring - Utredning om bedre samordning av barnevernsloven og barneloven - regjeringen.no
Kristne Friskolers Forbund (KFF) takker for at vi er gitt anledning til å legge fram en høringsuttalelse om forslaget. KFF organiserer til sammen ca. 120 grunn- og videregående skoler godkjent etter privatskoleloven.
Problemstillingene i høringen aktualiserer et forhold som KFF har spilt inn i tidligere høringer til Udir og KD. Vi vil derfor benytte anledningen til å minne om at hvem som har foreldrerett, hvor barnet bor fast og om barnevernet har tatt over omsorgen for barnet, har betydning for skolens samhandling med de foresatte, jf. for eksempel privatskoleloven § 7-7. Skolene må derfor til enhver tid være informert om hva som gjelder, og ha mulighet til å bekrefte at informasjonen stemmer med det som er registrert i Folkeregisteret. Dette for å ikke risikere å gi ut info til feil personer som kan være til skade for barnet.
I denne forbindelse vil vi vise til KFFs tidligere høringsinnspill til Udir om å endre privatskoleforskrifta slik at friskolene kan hente inn opplysninger direkte fra Folkeregisteret:
«Gjeldende § 14-1 om "Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret" lyder slik:
«Når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter privatskolelova, kan offentlege styresmakter utan hinder av teieplikt hente inn opplysningar frå Folkeregisteret om
a) kven som er foreldra til barn som får eller skal få tenester etter privatskolelova b) kven som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tenester etter privatskolelova». Det er skolen som først og fremst utfører oppgaver etter privatskoleloven, og det er skolen som først og fremst har behov for sikker informasjon om a) kven som er foreldra til barn som får eller skal få tenester eter privatskolelova b) kven som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tenester eter privatskolelova.
Vi foreslår at § 14-1 endres til en bestemmelse som er parallell til ny forskrift til opplæringsloven § 20-1, med den forskjell at det er den private skolen som gis retten til å innhente opplysninger, ikke "offentlege styresmakter".
Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret
Når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter opplæringslova, kan skolen utan hinder av teieplikt hente inn opplysningar frå Folkeregisteret om
a) kven som er foreldra til barn som får eller skal få tenester etter opplæringslova b) kven som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tenester etter privatskolelova c) andre barn av foreldra som er nemnde i bokstav a d) ektefelle eller registrert partnar til foreldra som er nemnde i bokstav a»
Friskolene treffer mange forskjellige typer enkeltvedtak, og da gjelder forvaltningslovens regler. For eksempel er informasjonen etter bokstav a til d veldig viktig for skolene når de treffer vedtak om inntak. Friskolene har også taushetsplikt etter forvaltningsloven, jf. privatskoleloven § 7-3.
Etter spørsmål fra KFF har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) klargjort at friskoler må rapportere etter likestillings- og diskrimineringsloven som "offentlige myndigheter". Begrepet offentlige myndigheter blir problematisert i brev av 01.09.2022 hvor LDO sier følgende:
“Likestillings- og diskrimineringsloven presiserer at også private foretak vil kunne regnes som offentlige myndigheter dersom de får delegert myndighet fra det offentlig. Dermed kan man si at begrepet «offentlige myndigheter» er ment å ha et bredt omfang...
Alle private undervisningsinstitusjoner som tilbyr utdanning til elever, fatter blant annet vedtak om opptak, setter karakterer og utsteder vitnemål. Dette er arbeidsoppgaver som faller innenfor det å utøve offentlig myndighet. Staten har delegert myndighet til disse institusjoner til å fatte avgjørelser og enkeltvedtak som er bestemmende for sine elevers rettigheter og plikter.”
I denne sammenhengen regnes altså friskolene som offentlig myndighet. Det mener vi de bør gjøre også når det gjelder å hente inn opplysninger fra Folkeregisteret.
Bokstav c og d i den tilsvarende bestemmelsen i opplæringsforskriften følger i dag ikke av privatskoleforskriften. Begrunnelsen for dette er at «privatskolene ikke har det samme helhetlige ansvaret for tjenester som kommunene har», se merknadene til bestemmelsen.
KFF er enig i denne begrunnelsen, men vil samtidig peke på at det er andre grunner til at friskolene trenger denne informasjonen. For eksempel kan skolene prioritere søsken eller barn fra samme husholdning ved inntak jf. privatskoleloven § 3-1 fjerde ledd. Videre kan skolene gi husholdninger med flere barn på skolen reduserte skolepenger, jf. privatskoleloven § 6-2 andre ledd. Vi mener at derfor at opplysningene i “c) andre barn av foreldra som er nemnde i bokstav a” og “d) ektefelle eller registrert partnar til foreldra som er nemnde i bokstav a»” også bør inn i bestemmelsen i privatskoleforskriften.
Kristne Friskolers Forbund (KFF) takker for at vi er gitt anledning til å legge fram en høringsuttalelse om forslaget. KFF organiserer til sammen ca. 120 grunn- og videregående skoler godkjent etter privatskoleloven.
Problemstillingene i høringen aktualiserer et forhold som KFF har spilt inn i tidligere høringer til Udir og KD. Vi vil derfor benytte anledningen til å minne om at hvem som har foreldrerett, hvor barnet bor fast og om barnevernet har tatt over omsorgen for barnet, har betydning for skolens samhandling med de foresatte, jf. for eksempel privatskoleloven § 7-7. Skolene må derfor til enhver tid være informert om hva som gjelder, og ha mulighet til å bekrefte at informasjonen stemmer med det som er registrert i Folkeregisteret. Dette for å ikke risikere å gi ut info til feil personer som kan være til skade for barnet.
I denne forbindelse vil vi vise til KFFs tidligere høringsinnspill til Udir om å endre privatskoleforskrifta slik at friskolene kan hente inn opplysninger direkte fra Folkeregisteret:
«Gjeldende § 14-1 om "Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret" lyder slik:
«Når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter privatskolelova, kan offentlege styresmakter utan hinder av teieplikt hente inn opplysningar frå Folkeregisteret om
a) kven som er foreldra til barn som får eller skal få tenester etter privatskolelova b) kven som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tenester etter privatskolelova». Det er skolen som først og fremst utfører oppgaver etter privatskoleloven, og det er skolen som først og fremst har behov for sikker informasjon om a) kven som er foreldra til barn som får eller skal få tenester eter privatskolelova b) kven som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tenester eter privatskolelova.
Vi foreslår at § 14-1 endres til en bestemmelse som er parallell til ny forskrift til opplæringsloven § 20-1, med den forskjell at det er den private skolen som gis retten til å innhente opplysninger, ikke "offentlege styresmakter".
Innhenting av opplysningar frå Folkeregisteret
Når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter opplæringslova, kan skolen utan hinder av teieplikt hente inn opplysningar frå Folkeregisteret om
a) kven som er foreldra til barn som får eller skal få tenester etter opplæringslova b) kven som har foreldreansvaret for barn som får eller skal få tenester etter privatskolelova c) andre barn av foreldra som er nemnde i bokstav a d) ektefelle eller registrert partnar til foreldra som er nemnde i bokstav a»
Friskolene treffer mange forskjellige typer enkeltvedtak, og da gjelder forvaltningslovens regler. For eksempel er informasjonen etter bokstav a til d veldig viktig for skolene når de treffer vedtak om inntak. Friskolene har også taushetsplikt etter forvaltningsloven, jf. privatskoleloven § 7-3.
Etter spørsmål fra KFF har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) klargjort at friskoler må rapportere etter likestillings- og diskrimineringsloven som "offentlige myndigheter". Begrepet offentlige myndigheter blir problematisert i brev av 01.09.2022 hvor LDO sier følgende:
“Likestillings- og diskrimineringsloven presiserer at også private foretak vil kunne regnes som offentlige myndigheter dersom de får delegert myndighet fra det offentlig. Dermed kan man si at begrepet «offentlige myndigheter» er ment å ha et bredt omfang...
Alle private undervisningsinstitusjoner som tilbyr utdanning til elever, fatter blant annet vedtak om opptak, setter karakterer og utsteder vitnemål. Dette er arbeidsoppgaver som faller innenfor det å utøve offentlig myndighet. Staten har delegert myndighet til disse institusjoner til å fatte avgjørelser og enkeltvedtak som er bestemmende for sine elevers rettigheter og plikter.”
I denne sammenhengen regnes altså friskolene som offentlig myndighet. Det mener vi de bør gjøre også når det gjelder å hente inn opplysninger fra Folkeregisteret.
Bokstav c og d i den tilsvarende bestemmelsen i opplæringsforskriften følger i dag ikke av privatskoleforskriften. Begrunnelsen for dette er at «privatskolene ikke har det samme helhetlige ansvaret for tjenester som kommunene har», se merknadene til bestemmelsen.
KFF er enig i denne begrunnelsen, men vil samtidig peke på at det er andre grunner til at friskolene trenger denne informasjonen. For eksempel kan skolene prioritere søsken eller barn fra samme husholdning ved inntak jf. privatskoleloven § 3-1 fjerde ledd. Videre kan skolene gi husholdninger med flere barn på skolen reduserte skolepenger, jf. privatskoleloven § 6-2 andre ledd. Vi mener at derfor at opplysningene i “c) andre barn av foreldra som er nemnde i bokstav a” og “d) ektefelle eller registrert partnar til foreldra som er nemnde i bokstav a»” også bør inn i bestemmelsen i privatskoleforskriften.