Høringsinnspill fra Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet har gjennomgått utredningen, og sett særskilt på de delene av utredningen som gjelder arbeidstakeres arbeidsvilkår. Arbeidstilsynet har innspill knyttet til medleverordningen.
I NOUen kapittel 4, boks 4.2 er det redegjort for hvordan medleverforskriften åpner for at arbeidsgiver kan forplikte ansatte til å jobbe inntil 2900 timer i året, sammenlignet med rundt 1800 timer i året i ordinær turnus eller inntil 2200 timer i året i offentlig sektor i stillinger med passiv tjeneste. Dette åpner for en vesentlig forskjell i størrelsen på et årsverk som faller innenfor og utenfor medleverforskriften.
En del av bekymringene for utvalget er at bruk av medleverturnus gir flere timer/dager arbeid i et årsverk, som kan medføre at beregnet lønn per time blir lavere enn etter arbeidstidsordninger som følger arbeidsmiljølovens bestemmelser eller som er basert på avtale mellom partene. Ifølge Fafo utgjør arbeidstidsforskjellen den største kostnadsforskjellen mellom offentlige, ideelle og kommersielle barnevernsinstitusjoner, og dette kan utgjøre et konkurransefortrinn for kommersielle aktører.
Medleverforskriften åpner for bruk av medleverordninger der det er begrunnet i institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver. Begrunnelsen for slike ordninger er at stabil kontakt med ansatte gjennom lange arbeidsperioder har positive behandlingseffekter for beboere med særlige omsorgs- og behandlingsbehov. At det er nødvendig med slike lange opphold kan for eksempel skyldes behov for stabilitet, kontinuitet og trygghet hos beboerne, som at aktiviteter ikke avbrytes av vaktskifter eller at det er viktig å forholde seg til samme voksenperson eller behandler over en lengre periode. Dette sikrer at medleverordninger etter forskriften bare kan benyttes der dette er faglig begrunnet. (Kommentarer på Lovdata til medleverforskriften § 1). Økonomi skal ikke være et relevant argument for å innføre medleverordninger.
I punkt 7.5 om bemannings- og personalkostnader, viser utvalget til undersøkelser som viser at ansatte i hovedsak er fornøyde med langturnusordninger fordi slike turnusordninger gir bedre mulighet for å jobbe godt miljøterapeutisk. Videre har turnusen betydning for om barna opplever institusjonen som et hjem. Undersøkelsene viser at muligheten til å forholde seg til samme barn over flere dager gir en bedre totalforståelse av barnas situasjon. For barna åpner lange turnuser og medleverskap for relasjonsbygging. Det er færre voksne å forholde seg til, færre overlappinger og bedre informasjonsflyt som bidrar til kontinuitet og stabilitet.
De miljøterapeutiske aspektene ved medleverturnus er viktig å ivareta, og dette er også forhold vi vektlegger når vi behandler søknader om bruk av langvakter innenfor helse- og omsorgssektoren som er sammenlignbare med medleverordninger.
Det er likevel et krav i arbeidsmiljøloven § 10-2 at «arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn». Dette oppsummeres gjerne med at alle arbeidstidsordninger skal være helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig.
Selv om medleverturnus ofte brukes av hensyn til pasienter og klienter som har behov for kontinuitet, er det viktig at man også sikrer kontinuiteten i form av bærekraftige arbeidsvilkår for arbeidstakerne. (Se Kompass tema-rapporter på våre nettsider, nr. 1 2020, Arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid, side 14.)
Fagforbundet viser til at det er høy turnover i sektorer med medleverordninger og mener at mindre tøffe turnuser og mer hviletid for ansatte kan bidra til at de står lengre i jobben og at kvaliteten på tjenestene går opp. Vi deler disse oppfatningene.
Når vi vurderer søknader om bruk av langvakter innenfor helse- og omsorgssektoren som er sammenlignbare med medleverordninger, legger vi stor vekt på arbeidsmedisinsk forskning.
Forskningen viser blant annet at:
- Det er klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier indikerer at risikoen øker ytterligere hvis man ofte arbeider lange uker. (Arbeidstid og helse, STAMI 2014.) - Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer. (Arbeidstid og helse, STAMI 2014.)
Arbeidsmiljølovens begrensning på arbeidstidens lengde og plassering i døgnet er viktig for å bevare et inkluderende arbeidsliv. Medleverturnus kan innebære svært lange vakter og arbeidsuker.
Arbeidstilsynets erfaring er at bare et lite utvalg arbeidstakere kan mestre så lange vakter på en god måte over tid. Ordningen er sårbar for endringer i de ansattes familiesituasjon eller helse. Den vil ofte bare være aktuell i en kort periode av livet, blant annet av sosiale og velferdsmessige grunner. Turnover kan derfor, som Fagforbundet påpeker, bli høyere enn ved normale arbeidstidsordninger. (Se Kompass tema-rapporter på våre nettsider, nr. 1 2020, Arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid, side 14.)
På bakgrunn av det vi har gjennomgått over, herunder de uheldige helsemessige konsekvensene lange arbeidsdager- og uker kan medføre, mener vi det er argumenter som taler for å vurdere å oppheve medleverforskriften. Arbeidsmiljøloven åpner for fleksible arbeidstidsordninger enten gjennom søknad til Arbeidstilsynet, eller gjennom tariffavtaler.
I NOUen kapittel 4, boks 4.2 er det redegjort for hvordan medleverforskriften åpner for at arbeidsgiver kan forplikte ansatte til å jobbe inntil 2900 timer i året, sammenlignet med rundt 1800 timer i året i ordinær turnus eller inntil 2200 timer i året i offentlig sektor i stillinger med passiv tjeneste. Dette åpner for en vesentlig forskjell i størrelsen på et årsverk som faller innenfor og utenfor medleverforskriften.
En del av bekymringene for utvalget er at bruk av medleverturnus gir flere timer/dager arbeid i et årsverk, som kan medføre at beregnet lønn per time blir lavere enn etter arbeidstidsordninger som følger arbeidsmiljølovens bestemmelser eller som er basert på avtale mellom partene. Ifølge Fafo utgjør arbeidstidsforskjellen den største kostnadsforskjellen mellom offentlige, ideelle og kommersielle barnevernsinstitusjoner, og dette kan utgjøre et konkurransefortrinn for kommersielle aktører.
Medleverforskriften åpner for bruk av medleverordninger der det er begrunnet i institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver. Begrunnelsen for slike ordninger er at stabil kontakt med ansatte gjennom lange arbeidsperioder har positive behandlingseffekter for beboere med særlige omsorgs- og behandlingsbehov. At det er nødvendig med slike lange opphold kan for eksempel skyldes behov for stabilitet, kontinuitet og trygghet hos beboerne, som at aktiviteter ikke avbrytes av vaktskifter eller at det er viktig å forholde seg til samme voksenperson eller behandler over en lengre periode. Dette sikrer at medleverordninger etter forskriften bare kan benyttes der dette er faglig begrunnet. (Kommentarer på Lovdata til medleverforskriften § 1). Økonomi skal ikke være et relevant argument for å innføre medleverordninger.
I punkt 7.5 om bemannings- og personalkostnader, viser utvalget til undersøkelser som viser at ansatte i hovedsak er fornøyde med langturnusordninger fordi slike turnusordninger gir bedre mulighet for å jobbe godt miljøterapeutisk. Videre har turnusen betydning for om barna opplever institusjonen som et hjem. Undersøkelsene viser at muligheten til å forholde seg til samme barn over flere dager gir en bedre totalforståelse av barnas situasjon. For barna åpner lange turnuser og medleverskap for relasjonsbygging. Det er færre voksne å forholde seg til, færre overlappinger og bedre informasjonsflyt som bidrar til kontinuitet og stabilitet.
De miljøterapeutiske aspektene ved medleverturnus er viktig å ivareta, og dette er også forhold vi vektlegger når vi behandler søknader om bruk av langvakter innenfor helse- og omsorgssektoren som er sammenlignbare med medleverordninger.
Det er likevel et krav i arbeidsmiljøloven § 10-2 at «arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn». Dette oppsummeres gjerne med at alle arbeidstidsordninger skal være helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig.
Selv om medleverturnus ofte brukes av hensyn til pasienter og klienter som har behov for kontinuitet, er det viktig at man også sikrer kontinuiteten i form av bærekraftige arbeidsvilkår for arbeidstakerne. (Se Kompass tema-rapporter på våre nettsider, nr. 1 2020, Arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid, side 14.)
Fagforbundet viser til at det er høy turnover i sektorer med medleverordninger og mener at mindre tøffe turnuser og mer hviletid for ansatte kan bidra til at de står lengre i jobben og at kvaliteten på tjenestene går opp. Vi deler disse oppfatningene.
Når vi vurderer søknader om bruk av langvakter innenfor helse- og omsorgssektoren som er sammenlignbare med medleverordninger, legger vi stor vekt på arbeidsmedisinsk forskning.
Forskningen viser blant annet at:
- Det er klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier indikerer at risikoen øker ytterligere hvis man ofte arbeider lange uker. (Arbeidstid og helse, STAMI 2014.) - Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, og at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer. (Arbeidstid og helse, STAMI 2014.)
Arbeidsmiljølovens begrensning på arbeidstidens lengde og plassering i døgnet er viktig for å bevare et inkluderende arbeidsliv. Medleverturnus kan innebære svært lange vakter og arbeidsuker.
Arbeidstilsynets erfaring er at bare et lite utvalg arbeidstakere kan mestre så lange vakter på en god måte over tid. Ordningen er sårbar for endringer i de ansattes familiesituasjon eller helse. Den vil ofte bare være aktuell i en kort periode av livet, blant annet av sosiale og velferdsmessige grunner. Turnover kan derfor, som Fagforbundet påpeker, bli høyere enn ved normale arbeidstidsordninger. (Se Kompass tema-rapporter på våre nettsider, nr. 1 2020, Arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid, side 14.)
På bakgrunn av det vi har gjennomgått over, herunder de uheldige helsemessige konsekvensene lange arbeidsdager- og uker kan medføre, mener vi det er argumenter som taler for å vurdere å oppheve medleverforskriften. Arbeidsmiljøloven åpner for fleksible arbeidstidsordninger enten gjennom søknad til Arbeidstilsynet, eller gjennom tariffavtaler.